Fate/Samurai Remnant

I et perfekt scenario griper et spill tak i deg med en gang. Du blir helt oppslukt og skjønner at dette kommer til å bli noe helt spesielt. I virkeligheten blir vi imidlertid ofte møtt med lange veiledninger om hvordan man gjør ditt og datt. Noen spill gjør det bedre enn andre, men vi har også lært at selv om begynnelsen kan føles litt treg, midt oppi alle leksjonene om hvordan ferdighetstrær og spillmekanikk fungerer, løsner det ofte opp når alt dette er unnagjort. Når det slutter å holde deg i hånden og slipper deg fri.

Det er slik Fate/Samurai Remnant føles i begynnelsen. Narrativt sett er det absolutt midt i blinken, men alt annet tar tid. Heldigvis er ikke de første timene en pekepinn på hvordan resten blir, selv om det ikke klarer å grave seg ut av alle gropene.

Til tross for at jeg har slukt mye anime er Fate-serien ganske ukjent territorium for meg. Jeg hadde litt kunnskap og tilegnet meg litt mer før jeg begynte å spille dette. Fans av serien vil helt sikkert like spillets historie og atmosfære, mens jeg bedømmer det mer ut fra action-rollespillet som tilbys.

Fate/Samurai Remnant foregår i 1651, under Edo-perioden, og hovedpersonen Miyamoto Iori blir i begynnelsen av historien jaktet på. Han forstår ikke helt hvorfor, og den kjappe åpningen etterlater deg med noen spørsmålstegn. En karakter ved navn Saber dukker opp og redder dagen, og blir Ioris såkalte "Servant." Sammen havner de i en konflikt der flere andre karakterer kjemper om noe som kalles "Waxing Moon Vessel". Jeg skal være ærlig her og si at mye av historien gikk meg hus forbi uten noen direkte interesse eller engasjement. Det er ganske mye i spillet som gjør det, men det er likevel en underholdningsfaktor som holdt meg gående gjennom den lange kampanjen.

Mye av dette skyldes at både kampene og utforskningen foregår i et godt tempo. Spillet brytes opp en god del med mellomsekvenser, og jeg har ikke noe stort problem med dem, men når karakterene skal sitte stille og snakke i det uendelige, blir det litt mye. Dialogene er trege, all informasjon føles som å få en ordbok banket inn i hodet, og akkurat som jeg nevnte i innledningen; når ting klarer å være innbakt i spillets fremdrift, er det på sitt beste. Det er dessverre en stor ulempe her. Karakterene har en evne til å sitte, eller stå, stille og diskutere eller gå gjennom ting, og det mangler tempo og bevegelse når den typiske rollespillstilen med stive karakterportretter vises i dialogscenene.

Så denne delen er veldig treg. Derimot er kampene fartsfylte og faktisk underholdende. Det er ikke så mye nytt, ting som posisjoner og magiske evner har vi sett før. Det samme gjelder spillets ferdighetstrær og oppgraderinger. Men det spiller egentlig ingen rolle. Dette føles fortsatt som kjente ting for et spill som dette. I hovedpersonens hjem kan du oppgradere verkstedet ditt, og det finnes små, ekstremt enkle minispill der du kan slipe sverdet ditt eller lage trefigurer. Alle menyene er heldigvis enkle og tydelige når det gjelder hvilket tilbehør til sverdet ditt som er best og hvilke magiske formler du har. Dette mangler kanskje den dybden som enkelte andre spill i sjangeren har tilbudt oss, men samtidig er det ganske deilig å få noe litt mer avskallet for en gangs skyld.

Saber er, som tidligere nevnt, en tjener for karakteren du styrer. Kampene skjer i høyt tempo, ofte mot en haug med fiender eller en virkelig sterk fiende. Det beste er at du hele tiden føler deg som en del av handlingen, og selv om noen få hugg dreper de mindre fiendene, kreves det taktikk mot de større. Du kan veksle mellom ulike stiler, bruke magi, utføre raske og sterke angrep og til og med bytte til tjeneren din for å dele ut skikkelig juling. Saber er betydelig sterkere enn mesteren hun tjener, noe som tydeliggjøres, og kjemien mellom karakterene fungerer helt fint.

Det er ikke mye nytt som brytes. Jeg anmeldte Like a Dragon: Ishin tidligere i år, og ofte føles det som om jeg spiller en slags anime-variant av det. Likhetene er mange i oppsettet og atmosfæren, men et eller annet sted synes jeg Fate lykkes litt bedre. Det har bedre flyt i handlingen og føles satt opp på en måte som passer meg bedre. Jeg liker det faktum at spillet belønner deg på forskjellige måter ved å oppfylle visse mål i kampene, noe som gir et generelt bedre tempo.

Det er mye rart her, men innenfor rammen av historien og verdenen fungerer det. Som det faktum at du reiser til nye steder gjennom noe som kalles en "Leyline" - en strøm av magisk energi som setter deg som spiller i en slags taktisk rutenettmodus der du må komme deg til destinasjonen din innen et visst antall runder. Her må du bevege deg strategisk mellom sirklene og bekjempe monstre som prøver å ta over spillefeltet. Det er mildt sagt en annerledes måte å sende figurene dine til nye steder på.

Når det gjelder steder, synes jeg det er litt synd at det meste av spillet foregår i byer eller landsbyer. Det blir mye løping rundt for å prøve å snakke med noen for å finne ut hvor du skal. Spillet baserer seg også nesten utelukkende på kamp som underholdning, så selv om det er mange ting som gjør det til et actionrollespill, er det action som er hovedfokuset.

Til tross for at historien som helhet er ganske uengasjerende, at det er mye dialog og at kampene er det vi stort sett får servert, har Fate likevel noe mer bak alt dette. Det visuelle er ikke spesielt teknisk godt, men som noe Anime-inspirert fungerer det veldig bra. Det er design fremfor teknikk, og sammen med god musikk klarer det å holde seg innenfor en ramme som på mange måter gir en Anime-duftende opplevelse. Det er flere spill der den tekniske siden av saken føles noen nivåer under, men de løfter det hele opp med en god presentasjon av design, og på typisk vis er det også over-the-top på mange måter, med prangende sekvenser og figurer som kommer tilbake fra de døde og magi og dimensjoner og alt du kan forestille deg. Et eller annet sted her kan du selvfølgelig begynne å innse om dette er noe for deg. Hvis det er en sjanger og en stil som passer deg, og for undertegnede er det mye som gjør nettopp det.

Det er også et langt eventyr du blir tilbudt, med mange karakterer å møte på veien, og som jeg nevnte tidligere, gjør spillets tempo at du holder tempoet oppe, bortsett fra under spillets altfor lange samtaler, da. Jeg tror også at hvis du går inn med innsikten om at dette er mye mer action enn rollespill, ja, stort sett bare action, blir det også en mer behagelig opplevelse, da du kan begynne å la deg underholde av eventyret for alt det er.

For fans av Fate-serien vil det være noe ekstra, for oss andre får vi et underholdende actionspektakel. Ikke uten sine klare mangler, men godt nok til å følge Iori og Sabers lange historie helt til slutten.