Final Fantasy XVI: Echoes of the Fallen

Seks måneder har gått siden Clive, sammen med Jill, Torgal, Cid og flere andre minneverdige figurer, kjempet for å forhindre verdens undergang og hevne familien sin. Kazutoyo Maehiro har flere ganger tidligere sagt at vi ikke har sett det siste til dem, og under The Game Awards ble spillets to utvidelser endelig vist frem, der den første, Echoes of the Fallen, ble sluppet samme dag. Et kjekt gjensyn som byr på flott innhold, selv om vi hadde håpet på litt mer.

Echoes of the Fallen finner sted i løpet av spillets historie og ikke etterpå. Spillere som allerede har fullført spillet, kan likevel oppleve det ved å laste inn en lagringsfil som tar deg tilbake til det punktet like før det siste hovedoppdraget starter. I utvidelsen får Clive vite at en ny svart krystall har begynt å dukke opp på det svarte markedet etter at han ødela alle moderkrystallene. Snart fanger han og gjengen selgerne som fører ham til en ellers forseglet passasje som tar ham til noe som kalles Sagespire. Et tårn som er utstyrt til maksimalt nivå med monstre som venter på at en inntrenger skal nå frem til dem.

Spillets første ekspansjon er en svært lineær utvidelse der du som spiller har som mål å nå toppen av tårnet og der hver etasje byr på reelle utfordringer bestående av både gamle og nye typer fiender. Når jeg sier utfordringer, mener jeg virkelige tester, ettersom utvidelsen tvinger spilleren til å ha nådd et høyt nivå for ikke å bli eliminert på kort tid. Denne anmeldelsen er basert på modusen "Final Fantasy", som låses opp etter at du har fullført spillet én gang, og i denne modusen er alle fiender du møter på minst nivå 80.

Oppsettet minner mye om et langt raid, ettersom du ikke har noen mulighet til å komme deg ut derfra og er tvunget til å bruke medisiner sparsomt, mens du plukker opp noen forsyninger underveis. På veien opp er det også en del nytt utstyr du kan samle inn som kommer godt med i denne overraskende vanskelige utvidelsen. Du kan blant annet finne utstyr som kan bremse tiden enda mer enn vanlig i kamper eller gi deg en ny sjanse til å overleve et ellers dødelig slag. Uten disse hadde dette sett ut som noe fra From Softwares Dark Souls eller Bloodborne. Sluttbossen, Omega, er unektelig den vanskeligste bossen, og selv om jeg døde mange ganger mens jeg spilte gjennom utvidelsen, har jeg aldri dødd i løpet av mine 70 timer med spillet.

Echoes of the Fallen er omtrent tre timer langt, noe som føles helt riktig i forhold til prisen. Å spille mot enda tøffere fiender og dermed oppleve Final Fantasy XVI på en tøffere vanskelighetsgrad enn tidligere var veldig forfriskende og noe jeg gjerne skulle sett mer av i originalspillet. Når det gjelder tillegget til hovedhistorien, lar den imidlertid mye å være å ønske da den aldri blir særlig interessant, men jeg vil heller hevde at det finnes mer interessante sideoppdrag enn denne litt lengre sidehistorien. Når du først har beseiret Omega, er det ikke så mye mer å gjøre, og omgivelsene som utvidelsen foregår i er nok en gang utilgjengelige å besøke, så sannsynligheten for at du tilbringer mange flere timer med Final Fantasy XVI etter dette er svært liten.

Oppsummert er Echoes of the Fallen en fin utvidelse som byr på spennende og intense bosskamper. Det gjør imidlertid ikke så mye mer enn det. Historien er ikke noe jeg kommer til å huske etter noen uker, og faktum er at den aldri er særlig interessant i utgangspunktet. Forhåpentligvis vil den andre utvidelsen, The Rising Tide, by på noe annet og være mer rettet mot dem som vil ha en interessant historie. De som bare vil ha mer av spillets solide kamp og raid-lignende struktur, vil imidlertid finne mye glede i Echoes of the Fallen.