Flåklypa Grand Prix-anmeldelse

I alle mine år som spillanmelder er det ett spill folk mer enn noe annet har stilt meg spørsmålet «Når lanseres det?». Jeg snakker verken om Cyberpunk 2077, The Legend of Zelda: Breath of the Wild, God of War eller Half-Life 3, men nyversjonen av Flåklypa Grand Prix til PC og Switch. Det sier litt om hvilken posisjon både filmen og det originale PC-spillet har i den norske folkesjela. Ikke at jeg er noe bedre selv, for da Ravn Studio i 2018 annonserte nyversjonen slang kona og jeg oss på finansieringen av spillet.

Det originale PC-spillet fra 2000 ble mildt sagt en suksess da det ble lansert, og totalt solgte det over 350.000 eksemplar. Dette gir det posisjonen som det bestselgende norske spillet gjennom tidene. En DS-versjon ble også lansert i 2010, men ingen av disse er tilgjengelige for dagens spillere over digitale plattformer. Nettopp derfor har nyversjonen vært etterlengtet, og etter flere utsettelser er det nå endelig duket for lansering 4. november.

Ikke overraskende spiller du deg gjennom handlingen i filmen, fra den vakre soloppgangen over fjellbygda Flåklypa der Gudleik Knotten leverer morgenposten til det heseblesende Grand Prix-løpet hvor Reodor Felgen, Solan Gundersen og Ludvig fører Il Tempo Gigante til seier mot Rudolf Blodstrupmoen og Mysil Bergsprekken. Selve gjenfortellingen av historien skjer imidlertid i rykk og napp med en kronglete regi og ujevn klipping. Med flere sentrale deler av filmen direkte kuttet ut fra spillet er det nesten en forutsetning at man kjenner historien fra før for å sette ordentlig pris på det. Den slags kan man kanskje innvende mot de fleste lisensbaserte spill, men ettersom denne relanseringen åpner opp for internasjonal eksponering er det synd å se at historien ikke får bedre behandling enn som så.

At spillet muligens kan finne et lite publikum utenfor Norges grenser er takket være språkvalgene man har. Svenskene må klare seg med bare tekst, men på stemmeskuespillfronten kan man velge mellom norsk, dansk, engelsk og nordsamisk. Alle nevnte språk kan også stilles inn for menyer og undertekster. Det at nordsamisk er inkludert er et fantastisk inkluderende tiltak som virkelig understreker at Flåklypa er et nasjonalepos for alle her i landet, selv for de som ikke har verken bokmål eller nynorsk som sitt hjertespråk.

Min samisk er ikke akkurat kompetent nok til å bedømme kvaliteten, men for et utrent øre høres det samiske stemmeskuespillet ganske bra ut. Det engelske stemmeskuespillet får jobben gjort, men for de fleste er det nok det norske stemmeskuespillet som gjelder. Her har utviklerne forsøkt å etterligne de originale stemmene med noe vekslende hell. Wenche Myhre gjør comeback som Solan, noe hun klarer relativt bra til tross for at de nye replikkene ikke alltid sitter like godt. Fortellerstemmen gjør sitt beste for å imitere Leif Juster, mens stemmen til Ben Reddik Fy Fasan høres ut som om han aldri har sett filmen. Tar vi med noe gjentakende musikk i minispillene og den totale mangelen på musikk i selve kappløpene får man et helhetlig lydbilde som fremstår noe blandet.

De fleste som plukker opp spillet vil trolig ikke bry seg så mye om historiefortellingen eller lyddesignet uansett, men heller det visuelle og hvilke minispill som tilbys. Da kan det være greit å spare det beste til slutt og snakke om det visuelle designet først. Man er aldri i tvil om at man her befinner seg i Flåklypa, og stilen vitner om at utviklerne har studert filmen og omgivelsene nøye. Samtidig er det ikke å komme unna at grafikken til tider ser nokså utdatert ut, med flate teksturer og manglende detaljnivå som ikke gir følelsen av et moderne Flåklypa-spill. Det føles for eksempel litt trist å se den matte og livløse pelsen til Ludvig sammenlignet med det detaljerte interiøret til Reodors hus, ikke minst fordi dukkene i filmen er såpass levende som de er. Ytelsen har dessverre også litt å gå på, og i løpet av spillets gang kan man dessverre støte på både skjermrivning og fall i bildefrekvensen, særlig under de krevende kappløpene. Ettersom testen er utført på PC er jeg redd for at Switch-versjonen kjører enda mindre optimalt.

Heldigvis er de fleste av de tekniske begrensningene ikke så alvorlige at de legger en demper på moroa i minispillene, og til syvende og sist er det dette folk kommer til å kose seg med. Det originale PC-spillet var et spill som underholdt både små og store, og det kommer denne versjonen også til å gjøre. Totalt kan man denne gangen velge mellom ni minispill: Postsortering, Reodors sykkelverksted, mahjong, puslespill, eplehøsten, Ludvigs labyrint, Emanuels utfordring, Solan i farta og Solans ballongjakt. Alle minispillene har vært introdusert tidligere i en eller annen form og presenteres her i moderne drakt. Spill som postsortering der man skal sortere brev etter destinasjon byr på tonnevis med moro, mens puslespill er mer avslappet underholdning som passer bedre for de yngre. Solan i farta setter deg på den motoriserte trehjulssykkelen fra toppen av fjellet og ned de kronglete bakkene, og med et isometrisk 3D-perspektiv har minispillet fått et solid ansiktsløft sammenlignet med originalen. Solans ballongjakt mister dessverre fort piffen, mens Ludvigs labyrint byr på en slags Pac-Man-klone med overraskende stor underholdningsverdi.

Den største nyheten er likevel racingen, som denne gangen presenteres i full 3D hvor man til og med kan skifte kameravinkelen til førstepersonsperspektiv. Man kan varme opp med å spille som Ludvig med Solans trehjulssykkel på noen hinderløyper før man går videre til bygderally eller racing med de ordentlige racerbilene. Bygderally lar deg kjøre på de lokale veiene i Flåklypa med alt fra en melkebil til sjeikens Rolls Royce, og selv om denne modusen begynner i det enkleste laget tar den seg fort opp i vanskelighetsgrad.

Racing gir deg den storslåtte grand prix-opplevelsen med krappe svinger og høyt tempo. Hvis man vil kan man også aktivere skitne triks, og det hele får dermed en Mario Kart-følelse over seg som er nokså underholdende og imponerende å spille til tross for at modusen mangler bakgrunnsmusikk. Kappløpene kan også spilles sammen med en venn, men dessverre er dere begrenset til å være to spillere som må være på samme sted. Jeg har forståelse for at en online-server ville vært dyrt å holde i drift for et mer eller mindre helnorsk publikum, men det hadde virkelig vært det lille ekstra å kunne spille sammen med familie og venner over nett.

Flåklypa Grand Prix vil uten tvil underholde en ny generasjon spillere selv om denne versjonen også kommer med noen åpenbare svakheter. Hvorvidt det kommer til å legge en demper på stemningen er helt avhengig av hva du er på jakt etter. Den nye versjonen drar deg nok ikke baklengs inn i fuglekassa, men er garantert å glede mange store og små Flåklypa-fans til jul, noe som strengt tatt er det viktigste.