Flashpoint Campaigns: Cold War

Når store imperier kollapser kan det noen ganger skje med vold. Noen ganger lurer jeg på hva som ville ha skjedd hvis den kalde krigen hadde blitt en varm krig. Flashpoint Campaigns: Cold War stiller deg det spørsmålet ved å forfremme deg til general for NATOs eller Warszawapaktens væpnede styrker. Denne simulatoren er et forsøk fra On Target Simulations på å la deg finne ut hva som kunne ha skjedd. I dag vet vi imidlertid at Sovjetunionen i de siste årene av sin eksistens ville ha funnet det vanskelig å håndtere en global konflikt av dette omfanget. I virkeligheten var Sovjetunionens siste år preget av interne problemer, økonomiske vanskeligheter og reformer som fikk katastrofale konsekvenser.

Jeg vil begynne med å si at dette er et produkt for dem som liker krigsstrategispill av den gamle skolen i en mer moderne innpakning. Du har instruksjonsmanualer på nesten 1000 sider som du bør lese gjennom med jevne mellomrom, og en ganske høy læringskurve. Det er en fordel om du har prøvd Flashpoint Campaigns: Red Storm og oppfølgeren Southern Storm. Du kan selvfølgelig også hoppe inn og bare trykke på ting, men spillet er designet som et åsted. For å se fingeravtrykk må du ha utstyr, for å teste DNA må du ha tilgang til et laboratorium. Og hvis du vil prøve å forstå hendelsesforløpet, må du undersøke selve åstedet. Tittelen krever at du er komfortabel med flere av spillsystemene.

Flasphpoint Campaigns: Cold War er designet med et sterkt fokus på bruk av filtre og kommandoer i brukergrensesnittet. For å gi et tydelig eksempel er det viktig å se hvor langt troppene dine kan skyte, hvor mye høyde det er i hvert felt, eller forsvarsverdien. Når du legger slike filtre på toppen av verdenen, kan du få en dypere forståelse av simuleringen. Det tilsvarer å kunne analysere blod, finne fingeravtrykk og forstå forløpet til en forbrytelse. Ved hjelp av disse analyseverktøyene kan du ta beslutninger som forhåpentligvis fører deg og styrkene dine til seier i de ulike kampanjeoppdragene eller scenariene.

Jeg er imponert over detaljnivået og den nye, fleksible spillmotoren. De fleste som leser denne anmeldelsen vil kanskje le av grafikken, spesielt hvis du ikke har spilt spillene før. Men det har skjedd store endringer og forbedringer i det underliggende systemet. Jeg er spesielt imponert over muligheten til å bruke historisk korrekte varianter av elektronisk krigføring. Det er ytterst sjelden vi støter på den dimensjonen i spill, og spesielt når de handler om den kalde krigen. Jamming av radioer, radarer og mye mer kan hjelpe deg med å vinne ulike oppdrag.

Spillet er også designet slik at det er du som tar avgjørelsene, og troppene dine som utfører kommandoene dine. Det betyr at du ikke detaljstyrer de enkelte stridsvognene, men heller flytter tropper, regimenter, brigader og andre troppeavdelinger som i sin tur utkjemper kampene der de skjer. Størrelsen på troppene dine varierer avhengig av scenarioet eller kampanjeoppdraget. Du bestemmer selv hvordan flyvåpenet skal brukes, hvordan elektronisk krigføring skal gjennomføres og hvor artilleriet skal skyte. Til hjelp har du et atferdssystem som du kan sette opp for hver militære enhet under din kommando. Hvis du vil at soldatene skal skjerme fienden og bevege seg bakover, grave seg ned der den er eller gjøre noe annet, kan du bestemme det på forhånd. Det minner litt om gamle rollespill, men i stedet for å bestemme atferden til den enkelte karakteren i kamp, former du atferden til tusenvis av soldater.

Spillverdenen ser ut som et håndlaget kart og er delt inn i et rutenettmønster, som igjen er delt inn i sekskanter. Hver type enhet kan fylle én sekskant (antall soldater i hver sekskant varierer). For å drive en vellykket kampanje må du også forstå verden. Broer kan ødelegges, åser kan brukes som bakholdsangrep, artilleri kan bombardere trange områder med giftgass eller andre typer ammunisjon. Det finnes også atomvåpen og andre eksotiske varianter av våpensystemer. Det er imidlertid sjelden du som spiller får ansvaret for å disponere dem. Utviklerne ønsker at du først og fremst skal lede troppene og kjempe konvensjonelt.

Alle handlinger i spillet foregår samtidig. Systemet for dette spillet kalles WEGO (We Go), noe som betyr at alle gir ordre samtidig. Når du så trykker på rundeknappen, flytter alle spillerne på kartet troppene sine samtidig. Det er et fryktelig bra system etter min mening for denne kategorien spill. Avhengig av hva ordrene dine innebærer, kan de ta ulik tid. Dette kan selvfølgelig utnyttes av både deg og fienden. Du må analysere slagmarken, bruke rekognoseringstroppene dine, se på dokumentene dine om situasjonen og hvordan informasjonen om fienden endrer seg.

Her har du et ekstremt vanedannende strategispill. Selv om det handler om å sjekke punkter på kartet eller fullføre oppdrag med en viss tidsbegrensning, får du et underholdende oppsett som får deg til å tenke. Spillet ser ikke innbydende ut hvis du er helt ny i sjangeren. Det er imidlertid ganske enkelt å få ting til å skje. Det store problemet for deg som nykommer er informasjonsflyten og det å kunne oversette store mengder informasjon, alt sammen spill-lignende elementer på en måte som favoriserer deg. Datamotstanderne er også ganske flinke til å ta beslutninger. Det betyr ikke at du ikke kan utnytte det, og at den er uslåelig. Noen ganger tar den også dårlige valg. Det finnes flere vanskelighetsgrader som bestemmer hvor mye du ser eller ikke ser på verdenskartet. Dette kan være nyttig for å tilpasse opplevelsen.

Et av favorittoppdragene mine var The Big Red One, som handlet om hvordan den amerikanske 1. infanteridivisjon måtte mobilisere og håndtere Warszawapaktens fremrykning inn på NATOs allierte territorium på det europeiske kontinentet. Det som gjorde disse fem scenariene interessante, var hvordan de samlet den panikken troppene burde ha opplevd. Styrkene dine må hele tiden trekke seg strategisk tilbake og kjempe for å få mer tid, slik at NATO kan sette inn full styrke og gå til motangrep. Et annet høydepunkt var et angrep på fransk territorium der mine franske tropper blir tvunget til å skjerme fienden slik at de kan gå til motangrep. Det finnes også spennende scenarier med luftstyrker i fokus eller kjemisk krigføring. Totalt er det over 100 scenarier å spille, og mange av dem tar en time eller mer. Spillet er spekket med godt innhold.

Det er også noen nyvinninger jeg setter pris på med denne oppfølgeren. Blant annet kan troppene dine benytte seg av lyskanoner og lysgranater. Dette kan brukes til å se fienden bedre. Du har også tilgang til et godt system for å losse tropper med lastebiler og helikoptre. Dette var ikke mulig i forgjengeren, men gjør at du nå kan utføre presisjonsangrep på en annen måte. Jeg synes også at brukergrensesnittet er renere enn tidligere, og det er lettere å finne den informasjonen jeg trenger i menyene. Det er selvfølgelig noen ting utviklerne kan gjøre for å få menyene til å se enda mer interessante og lesbare ut, men det har skjedd forbedringer.

Selv om lydbildet er begrenset og grafikken enkel, er dette en kompleks og spennende opplevelse. Som med andre titler i denne sjangeren er det fantasien som fyller ut detaljene i det visuelle og audiovisuelle. I løpet av oppdragene oppstår det en fortelling takket være dine beslutninger. Troppene og trefningene dine blir en del av et levende maleri. En ting er å lese fortellingen om hvert scenario, noe annet er å se den utfolde seg avhengig av dine beslutninger. Jeg liker at de virkelig har forsøkt å lage historisk nøyaktige kart over Tyskland. Det er flott å kunne lese om disse militære planene og doktrinene i arkiver eller historiebøker og se dem levendegjort her.

Hvis du er som meg og liker å ta en kopp kaffe sammen med krigsstrategispill av den gamle skolen, er det noe å finne her. Det er fortsatt en tolkning av en tredje verdenskrig. Men det er godt gjort, basert på ekte dokumentasjon og ekte kilder. Banene som tittelen utspiller seg på, er også historisk korrekte på mange måter. Det finnes riktignok enkelte detaljfeil, men på overflaten ser det veldig bra ut. Jeg følte ikke behov for å plukke frem de støvete bøkene mine. Når det gjelder den kalde krigen, synes jeg nok dette er en av de bedre i sin klasse. Jeg liker virkelig at de valgte å prøve å inkorporere elektronisk krigføring i denne tittelen. Det er vanskelig å få til og føles ikke fullt så dyptgående som andre spill-lignende systemer, men det fungerer bra.

Det finnes også en flerspillermodus. Den er PvP-basert, noe jeg er totalt uinteressert i. Det er imidlertid et funksjonelt spillsystem. Du møter en annen spiller, og WEGO-systemet reduserer tidsbruken. Det kan være morsomt å møte andre mennesker samtidig som man har alle disse komplekse systemene. Det skal imidlertid sies at publikum for disse titlene ikke er så stort. Du kan ha vanskelig for å finne kamper, og de som brenner for PvP i disse spillene er dyktige. Selvfølgelig er det også fora og muligheter for å finne spillere på ditt nivå. Men ikke forvent at det skal være like polert og lett å finne kamper som i Starcraft 2. Teknisk sett var det tidvis synkroniseringsproblemer da jeg testet. Alt i alt kan det være et lite ekstra alternativ på toppen av et allerede flott produkt.

Jeg vil løfte en advarende pekefinger hvis du ikke er vant til denne skolen av strategispill. Det tar tid å mestre, du må lese mye, og instruksjonsmanualene er omfattende. Du vil sannsynligvis ha en YouTube-guide, og det finnes allerede flere gode der ute. Du må også kunne litt om militære symboler for å forstå hva som er hva. Men det er ikke bortkastet tid. Hvert oppdrag varer bare opptil én dag i spillet. Du vil alltid støte på de interessante tingene på en gang, og likevel er de forskjellige banene både varierte og engasjerende.

Det er en klar oppgradering av forgjengerne, og det føles litt mer polert og lettstartet enn disse spillene vanligvis tillater. Flashpoint Campaigns: Cold War er en spennende simulering av å lede tropper under den kalde krigen. Jada, vi har sett denne tolkningen før i mange spill. Bare i år har vi til og med sett Warno Selv om On Target Simulations kanskje overdriver de sovjetiske troppene litt, er det fortsatt scenarier som disse virkelige militære og regjeringer på begge sider av jernteppet måtte forholde seg til. Til slutt er jeg mer enn fornøyd og kan varmt anbefale dette til deg.