Flight Risk

"Trenger dere en pilot?" Ikke hvis den involverer en glattbarbert, overspillende Mark Wahlberg i årets hittil tåpeligste thriller. Nei, da klarer jeg meg godt uten, men takk for at du spør. Jeg skal prøve å ikke høres gretten ut i hele denne anmeldelsen og i stedet forsøke å le meg gjennom elendigheten, men det er ikke lett. For like dyktig som Mel Gibson er til å regissere den evig briljante Apocalypto, like sørgelig dårlig er han bak kamera her, og det er til tider vanskelig å tro at det faktisk er den samme filmskaperen som sitter i regissørstolen. Eller "uforståelig" er kanskje et bedre ord. Det er en ubegripelig forskjell.

Sheriff Madolyn i Alaska har klart å få tak i en av mafiaens regnskapsførere. For å kunne frakte dette ekstremt verdifulle nøkkelvitnet til Anchorage uten hindringer og/eller risiko, hyrer hun privatpiloten Daryl til å fly de to i et lite propellfly gjennom Alaskas snødekte villmark på det som på forhånd beskrives som en begivenhetsløs og rolig reise. Daryl er imidlertid ikke den han utgir seg for å være, og det finnes underliggende interesser og motivasjoner i dette plottet, og vitnet selv (portrettert av den alltid like middelmådige Topher Grace) er plutselig i trøbbel, 1000 meter over bakken.

Det er ikke noe galt med selve premisset. Tre personer med ulike motiver er stuet sammen i et lite fly langt over skyene, og opplegget for en anspent katt og mus-lek er alltid til stede. Flight Risk er på idéstadiet en blanding av Passenger 57 og Calm Waters, og jeg tror det kunne ha blitt veldig bra, med de rette skuespillerne og den rette regissøren. Det er ikke Mark Wahlberg, Topher Grace eller Mel Gibson. Ingen av dem har noe av substans her. Ingen av dem burde ha vært involvert i denne produksjonen, og Michelle Dockery (Downton Abbey) har heller ikke noe å gjøre i en thriller av denne typen. Hun mangler intensitet og nærvær, klarer ikke å portrettere panikk eller frykt i det hele tatt, mens Grace føles som en dårlig parodi på sin That 70's Show-karakter Eric. Verst er imidlertid Marky-Mark, hvis "psykotiske" morder er så fullstendig latterlig at man ikke kan annet enn å le seg gjennom flere nøkkelscener. Wahlbergs prestasjon er en slags blanding av Max Payne og Boogie Nights, og det er så tydelig at han i bunn og grunn ikke er stort bedre til å spille teater enn en vanlig mann fra gata...

Flight Risk er ikke spennende, det er ingen nerve, ingen oppbygning som betyr noe, og den mangler et eneste følelsesmessig uttrykk som føles troverdig. Første akt er elendig, andre akt er latterlig, og oppløsningen er også gjennomgående dårlig, noe som gjør dette til en av årets dårligste filmer så langt.