Forestrike

Skeleton Crew Studios nyeste utgivelse, Forestrike, fanget umiddelbart blikket mitt med sin stilige retroestetikk. Likevel viser det seg raskt å være mer enn bare nok en piksel-brawler, noe som øker forventningene enda høyere.

Historien setter scenen: Keiseren av et eldgammelt land har falt under en uhyggelig admirals herredømme, og etterlater riket i fare. For å redde sin hersker og sitt hjemland begir den unge kampsportutøveren Yu seg ut i farene, kun bevæpnet med lærdommen fra sine mestere, og han lærer snart at knyttnevene alene ikke vil føre ham til seier.

Forestrike legger stor vekt på fortelling og karakterutvikling. Dialogen utspiller seg gjennom snakkebobler, men disse utvekslingene blir ofte til kjedelig sludder. Du kommer til å lengte etter action mens du klikker deg gjennom endeløse mesterlige grublerier og ferdighetsmenyer. Det føles som om spillet holder tilbake sitt saftigste element, kampene.

Kjernespillet utspiller seg i sidevisning, arenaer med én skjerm. I hver arena møter Yu et tilfeldig utvalg av fiender, og når du klarer dem, låses neste kamp opp, helt til kartet kulminerer i en bosskamp. Bevegelsene er sideveis, og kampene er begrenset til fire handlingsknapper: basic strike, heavy blow, dodge og item use. Etter hvert som Yu utvikler seg, lærer han seg nye teknikker, men det er ikke lagt til noen ekstra knapper; i stedet bytter spillerne ut og inn evner for å tilpasse dem til sin foretrukne kampstil.

Som roguelite kommer Forestrike med en bevisst straffende vanskelighetsgrad. Alle illusjoner om at du behersker kung fu, smuldrer raskt opp når du blir slått ned gang på gang. Men det er nettopp her spillets krok ligger, som tittelen antyder: Yu har evnen til å forutse kamper, noe som manifesterer seg som en "øvingsmodus". Disse treningskampene speiler virkelige kamper, men kan spilles om igjen i det uendelige, uansett utfall. Det er en smart måte å øve på scenarier i timevis hvis du ønsker det. Å vinne i treningskampen garanterer ikke suksess i den faktiske kampen, men det gir deg en fair sjanse. Taper du i en ekte kamp, tilbakestilles du til utgangspunktet, men nå bevæpnet med ferdighetene du har tilegnet deg underveis.

Seire gir mynter, som du kan bruke på vertshus spredt over hele reisen for å få hjelp og samleobjekter. Yu får også nye evner fra sine mestere, som å starte kamper med et ekstra skjoldpunkt eller få bonusenergi når du beseirer ubevæpnede fiender med et våpen. Spillerne kan velge hvilke evner de vil ta med seg, men menysystemet føles unødvendig innviklet. Jeg slet ofte med å forstå logikken bak det å kjøpe, oppgradere eller bytte ferdigheter, og spillet forklarte det aldri tydelig nok midt i alt skravlet.

Visuelt er Forestrike en triumf. Den stemningsfulle pikselkunsten utstråler varm retrosjarm, med parallaksbakgrunner som gir dybde og effekter som røyk og regn som forsterker den organiske følelsen av verden. Karakterene er utformet etter klassisk kung fu-film, og animasjonene gjengir kampsportbevegelsene med autentisk stil. Små detaljer, som nærbilder av Yus øyne før kamp, avslører utviklernes smak og kjærlighet for kung fu-filmer. Dialogportrettene er håndtegnet i en stil som passer sømløst inn i spillets utseende, samtidig som de gir karakterene personlighet og tilstedeværelse. På Switch OLED-skjermen går spillet like smidig som en kung fu-mester som nedkjemper gatekjeltringer, og lastetiden er knapt merkbar.

Siden dialogen kun består av tekst, er stemmebruken begrenset til fiendens knurring og eksentriske mesteres latter. Lydeffektene er overdrevne på en tegneserieaktig måte, og passer perfekt til spillets tone. Lydsporet, med perkussive rytmer og treblåsermelodier, tilfører atmosfære og forsterker både kampsport-actionen og den luftige eventyrstemningen i de gamle landene.

Forestrike Etterlater et blandet inntrykk. Den nydelige grafikken, den sterke atmosfæren og de spennende kampmekanikkene snubler over pretensiøs vanskelighetsgrad, langtrukken dialog og uklar ferdighetsstyring. Selv den unike kroken er ikke fullt så banebrytende som den først ser ut til. Å komme inn i spillet krever tålmodighet og tilpasning, og lengden kan føles nedslående. Likevel er den lekne kung fu-ånden ubestridelig.