Forever Skies Early Access-inntrykk

Minecraft, Valheim, The Forest og Don't Starve. Alle disse spillene er beskrevet som gode overlevelsestitler, og selv om de lar deg bygge opp din egen base for å trives i et ellers tøft miljø kan ikke denne basen flytte med deg. Den svever ikke opp i luften, slik at du kan utforske kartet videre mens du er rett ved siden av den trygge sengen din.

Det er her Forever Skies kommer inn i bildet. Det nye overlevelsesspillet fra Far From Home, Forever Skies, plasserer deg midt i en postapokalyptisk verden, der et tykt støvlag dekker alle bygninger unntatt de høyeste, og ber deg om å skape deg et liv på dette karrige stedet. Umiddelbart vil du oppdage at verden er både fiendtlig og vakker. Det er tydelig at jorden ikke lenger er egnet for menneskelig liv, noe jeg raskt oppdaget da jeg spiste den første maten spillet tilbød meg, bare for å oppdage at den ga meg en sykdom som gjorde at jeg tok skade hver gang jeg så i retning solen. Samtidig er det vanskelig å ikke la seg lokke av det visuelle i Forever Skies. Når du kjører skipet ditt fra tårn til tårn og samler ressurser, er det lett å bare stirre ut i det fjerne på den fargerike støvskyen som omslutter det som en gang var menneskehetens hjem.

Etter noen få minutters spilling, der du finner skipet ditt og utstyrer det med en fabrikator, en forskningsstasjon og en motor, kan du utforske som du vil. Du får utdelt noen mål, og det kan være lurt å følge disse de første timene for å få kontroll på alt, men etter det kan du fly rundt så mye du vil. Men det er ikke bare for moro skyld at du utforsker, for du må bygge ressurser og, viktigst av alt, prøve å ikke dø mens du er i ødemarken som en gang var jorden.

Nederst til høyre på skjermen har du fire målere som måler energi, mat, vann og helse. Det er mat og vann du må holde øye med hele tiden, for de synker raskest, og hvis de når null, er du ferdig. I begynnelsen ble jeg litt overrasket over hvor uforsonlig Forever Skies til tider kan være. Du må virkelig sette i gang med å sørge for at du har nok mat og vann hvis du vil overleve, så jeg stappet en komfyr, vannrenser og mer til i luftskipet mitt, noe som gjorde at det føltes ganske trangt med tanke på at forskningsstasjonen og fabrikatoren allerede tok opp en god del plass.

Når du får tid til å koke kjempemøll og gjøre grønt vann klart, kan du oppgradere skipet ditt etter eget ønske, legge til flere rom for å få et mer romslig miljø, eller flere gangbroer slik at du kan puste inn den giftige luften rundt deg og få bedre utsikt over verden. Jeg gikk ikke over streken med å tilpasse skipet mitt, da jeg likte det koselige aspektet ved et mindre miljø, men det er potensial for noen virkelig imponerende skipsbygninger, noe jeg er sikker på at vi får se nå som spillet er i tidlig tilgang.

Når du først begir deg ut på en odyssé i Forever Skies, må du være klar over at det kan ta litt tid før du føler at du har fått med deg det meste av spillet. I løpet av den første timen klarte jeg ikke helt å bestemme meg for om jeg hadde blitt tiltrukket av spillets kjerne, men verdenen og det visuelle var fascinerende nok. Men da jeg kom inn i rutinen og skjønte hva Forever Skies krevde av spilleren, nølte jeg med å slå av spillet fordi jeg bare ville rive ressursene ut av enda et tårn eller koke enda en bug.

Forever Skies er kanskje ikke det beste overlevelsesspillet for nybegynnere i sjangeren, for selv på normal vanskelighetsgrad krever det mye i det første segmentet, både når det gjelder å sørge for at du holder deg i live og når det gjelder ressurser. Det er mange viktige gjenstander som krever en god del av ressursene som finnes på kartet. Heldigvis er det stort sett rikelig med dem tidlig i spillet, men ekstraktoren på skipet ditt er en absolutt prioritet i den tidlige fasen. Uten den er du fortapt i vannet. Eller i himmelen, antar jeg.

Vi gir ikke Forever Skies noen karakter her, ettersom spillet fortsatt er i tidlig tilgang, og det derfor ikke er mer enn rett og rimelig å gi et førsteinntrykk. Men som det ser ut nå, har Forever Skies en utrolig interessant verden, med en grafikk som drar deg inn i spillet selv når det kan bli litt kjedelig. Skipsbyggingen inspirerer til kreativitet og gir et (litt) friskt pust til overlevelsessjangeren.