Forhåndsvisning av «Age Twisters: Alder er virkelig bare et tall i dette sjarmerende samarbeidsspillet

Selv om samarbeidsspill for to spillere i utgangspunktet er laget for å være mer tilgjengelige opplevelser enn mange andre videospill, kan man ikke benekte at disse spillene fortsatt kan være litt av en utfordring for nybegynnere å sette seg inn i. Strukturen i It Takes Two, Split Fiction og til og med Portal 2 er laget slik at spillere med svært ulike ferdigheter kan komme sammen og nyte en interaktiv opplevelse, og selv om oppsettet gjør det mulig for en mer erfaren spiller å veilede en mindre erfaren spiller, er det likevel mange elementer der spillerne må klare seg på egen hånd, noe som kan være litt overveldende og utfordrende for dem som bruker disse spillene som et utgangspunkt.

Grunnen til at jeg tar dette opp, er at Piccolo Studios «Age Twisters» ikke faller i den samme fellen. Ja, det vi snakker om med dette spillet, utgitt av Krafton, er et samarbeidsbasert eventyr for to spillere, men det er også grunnleggende bygget opp fra grunnen av for å være tilgjengelig for en så bred målgruppe som mulig.

Age Twisters klarer dette på en rekke måter. For det første går det bort fra delt skjerm og satser i stedet på en isometrisk kameravinkel der begge spillerne er på samme skjerm hele tiden. Man kan egentlig ikke bevege seg bort fra hverandre, delvis på grunn av nivåutformingen som oppmuntrer spillerne til å holde seg sammen, men også fordi synsvinkelen er ganske bred og gir nok plass til å manøvrere. Det andre designvalget kommer fra selve spillopplevelsen, som er strukturert slik at den er utrolig enkel å lære og forstå. Det er et begrenset antall inndata og mekanikker, og selv om det finnes noen krefter og verktøy som gir dybde her og der, er store deler av spillopplevelsen bygget slik at du bare trenger å trykke på noen få knapper for å fullføre den aktuelle oppgaven. Og dette bringer meg til det siste poenget: Siden spillerne beveger seg i samme rom, kan en dyktigere spiller effektivt fullføre de fleste oppgavene uten å trenge for mye hjelp fra partneren sin. Det kan kanskje høres litt motstridende ut i forhold til poenget med et samarbeidsbasert eventyr for to spillere, men utgangspunktet er at spillerne ikke trenger å bidra like mye for å lykkes – noe som vil være nyttig når man spiller med yngre spillere eller de som har begrenset eller ingen erfaring med en kontroller.

Poenget er at Age Twisters ser ut til å bli et av de mest tilgjengelige samarbeidsbaserte eventyrspillene jeg noensinne har kommet over. Det klarer også dette uten å ofre fortellingen, det fantastiske nivådesignet, humoren eller den engasjerende spillopplevelsen, noe demoen jeg testet – sammen med spillregissør og studioets daglig leder Alexis Corominas Barrueco – beviste med stor overbevisning. Forhåndsvisningsversjonen besto av de første 30 minuttene av Age Twisters, en del der vi møter hovedpersonene, får vite bakgrunnen for deres episke eventyr og også blir konfrontert med selve premisset som prosjektet er oppkalt etter, nemlig «age twisting».

Kort fortalt handler Age Twisters om en bestefar og hans barnebarn som begir seg ut på et oppdrag for å finne ut sannheten om deres savnede datter/mor. Hele eventyret utspiller seg i en fargerik og karismatisk fremtidsby, der bygninger rager høyt opp i skyene, veier snor seg gjennom luften uten synlige støttestrukturer, og der sære roboter leverer pakker. Ved å føre alle disse tre elementene sammen, begynner historien når en pakke blir levert fra den for lengst forsvunne datteren/moren, og den inneholder to merkelige armbånd som, når de bæres, lar de to hovedpersonene endre aldersstadier – de kan veksle mellom å være barn, tenåring, voksen og pensjonist, noe de kan gjøre fritt og uten noen begrensninger.

Age Twisters bygger videre på dette konseptet ved å strukturere spillopplevelsen rundt de fire aldersstadiene. Voksenstadiet er for eksempel sterkt og kan lett løfte gjenstander, mens barnestadiet er raskt og smidig, og i tillegg kommer verktøy og «power-ups» som er spesifikke for hvert aldersstadium. Under forhåndsvisningen fikk jeg prøve ut barn- og tenåringskreftene: den førstnevnte fungerer som en grapple som lar deg hoppe over brede avstander der det finnes egnede forankringspunkter og gripe gjenstander på avstand, mens den sistnevnte består av musikkinstrumenter som, når de spilles, sender ut en lydbølge som bremser alt i sin umiddelbare nærhet foran. Med disse elementene på plass må du bytte mellom tilstandene for å bevege deg rundt på nivåene og løse miljøgåter. Dette kan være å drive kyllinger inn i et hønsehus, finne og skifte batterier, bremse og kontrollere dødelige laserskudd, eller kjempe mot «Minions»-lignende fiender som famler rundt og ikke ønsker annet enn å fange deg på grunn av dine aldersrelaterte påfunn.

Piccolo Studio legger til noen andre interessante mekanismer i form av å tvinge spilleren til å eldes. Du vil støte på blå og gule vannpytter, og ideen er at når du befinner deg i et av disse områdene, vil du enten gradvis bli eldre eller yngre, avhengig av fargen. Så for å komme deg gjennom et gult område, bør du starte i eldre tilstand, slik at du har flere stadier å gå gjennom før du blir forvandlet til en hjelpeløs baby som må «gjenopplives» for å komme tilbake til en spillbar form. Det samme gjelder omvendt for den mer makabre «dødstilstanden», for hvis du blir presset utover den eldre tilstanden, vil du bli forvandlet til en haug med bein... Dette systemet brukes deretter av fiendene, som i stedet for å la spilleren eldes gradvis, umiddelbart vil forvandle en av heltene til en baby eller en haug med bein som trenger gjenopplivning hvis de klarer å treffe deg, noe som kanskje høres ganske utfordrende ut, men i virkeligheten er fiendene laget som Minions-lignende klovner som ikke kan måle seg med hovedpersonene.

`

Det ble hintet om noen få ekstra elementer som en del av Age Twisters-opplevelsen, som Piccolo Studio ennå ikke var klar til å sette søkelyset på eller gå nærmere inn på. Alt fra flere interaktive objekter rundt om i hvert nivå, som gir spillerne mer å «berøre», til ekstra gåter og utfordringer å overvinne som belønnes med mynter. Når det gjelder hva du gjør med disse innsamlede myntene og hvordan de brukes, gikk Piccolo ikke nærmere inn på det foreløpig, men nevnte bare at det vil gi spillerne flere muligheter til å sette sitt eget preg på handlingen.

Men uavhengig av disse ekstra elementene var det jeg fikk se av Age Twisters under den korte forhåndsvisningen på Gamescom mer enn nok til å overbevise meg om spillet. Det Piccolo Studio har kokt sammen med dette prosjektet er karismatisk og sjarmerende, fargerikt og underholdende, humoristisk og tilgjengelig. På mange måter er det et av de mest lovende samarbeidsspillene for to spillere til dags dato, og dette i en tid hvor Hazelight regjerer suverent og prosjekter som Orbitals fortsetter å innovere og imponere. Hvis du er på utkikk etter et spill du kan spille sammen med en forelder eller en partner med begrenset spillkunnskap, er dette spillet for deg.