Å kalle Netflix' samling av sportsdokumentarer og teamet (Box to Box) bak de aller fleste av dem gode vil være en noe uforståelig underdrivelse. På akkurat dette området er strømmegiganten bak Stranger Things og Narcos fullstendig overlegen konkurrentene, og har tatt et konsept som HBO og ESPN en gang finpusset, og forbedret det umåtelig mye. I løpet av de siste årene har jeg sett timevis med dokumentarer om blant annet golf og PGA Tour, en sport jeg i beste fall synes er kjedelig. Jeg har også sett utallige timer bak kulissene i NFL, en annen sport jeg ikke er noen stor fan av. Det samme gjelder rugby, en annen sport som jeg ikke bryr meg det minste om, men som jeg nå kan mye om likevel, takket være Netflix. Alt har også vært helt strålende underholdning, akkurat som Last Dance, Court of Gold, Break Point, og Drive to Survive, som nå er tilbake i form av en syvende sesong.
Det stormer allerede i starten av den syvende sesongen av Formula 1: Drive to Survive, der Netflix passende nok tar utgangspunkt i fanteriet som Red Bull -sjef Christian Horner drev med forrige sesong og den shitstormen som blåste gjennom sporten på grunn av det. Horner flykter fra kameraene, vil ikke kommentere, og vil ikke svare, mens McLaren-sjef Zac Brown svarer for ham, noe som bygger opp spenning, irritasjon og er klippet i et rasende tempo som gjør starten på denne syvende sesongen til en av de sterkeste hittil for den høyt elskede dokumentarserien. Netflix stopper heller ikke der lenge. I likhet med andre dokumentarer av denne typen blir de ikke gimmickaktige eller prøver å "konstruere" drama, slik de først og fremst gjorde i sesong én og to, men skildrer kaoset på Red Bull på en fornuftig og sannferdig måte.
Etter det er alt fokus på Lewis Hamilton og det faktum at han tidlig i forrige sesong kunngjorde for sportsverdenen at han etter 12 sesonger med Mercedes forlater teamet. Deres bil som ikke fungerte og komplikasjoner med ledelsen (Toto Wolff har gått fra klarhet til klarhet med sitt milliardteam de siste årene...) førte til at tidenes største fører signerte med Ferrari, og dette er tema i et par episoder, og blir også håndtert veldig bra. Dessverre får vi ikke så mye innblikk i Lewis' tanker og resonnementer, ettersom han ikke har stilt opp til intervju denne gangen, men Wolff snakker nok for de to, mens kommentator Will Buxton som vanlig snakker i munnen på hverandre.
Derfra hopper produksjonsteamet videre til å dekke Carlos Sainz' fantastiske siste sesong med Ferrari og stiller mer eller mindre spørsmålet om Ferrari kanskje ga slipp på "feil fører" for å gjøre plass til Hamilton? Etter det er det tid for en episode om den voksende rivaliseringen mellom de tidligere kompisene Lando Norris og Max Verstappen, om hvordan forholdet mellom de to gokartungdommene endret seg og til slutt smuldrer opp når Norris bestemmer seg for ikke å være like vennlig og respektfull på banen som han alltid har vært, og i stedet begynner å bruke den samme hensynsløse egoismen som gjorde Verstappen til en superstjerne. Denne episoden er seriens høydepunkt, vil jeg si, og den er smart satt sammen på alle måter. At Verstappen nå er tilbake, for første gang på fire sesonger, og lar seg intervjue av dokumentarteamet, bidrar selvsagt mye til dette.
Den syvende sesongen av Drive to Survive er en av de beste så langt i en dokumentarserie som på alle tenkelige måter må regnes som en av de absolutt største som noensinne er laget på dette tidspunktet. Nå håper jeg bare Netflix tar seg tid til å gjøre det samme med Indycar og GTE/LeMans, for ekte racing, for menn og ikke for privilegert ungdom...