Fortune Seller

Jeg har sittet her i flere kvelder nå og pakket kofferten som om livet mitt avhang av det. Bokstavelig talt ... for i det svenskutviklede Fortune Seller er det akkurat det som skjer. Utleieren øker husleien hver uke, og hvis du ikke tjener nok, er det "game over" på ordentlig. Det er en gotisk roguelike butikkopplevelse som griper deg med en gang med sin mørke atmosfære og sitt ubarmhjertige press. Jeg liker det veldig godt, selv om jeg har bannet høyt gang på gang når et perfekt løp blir ødelagt av et enkelt tarotkort som vender seg mot meg. Men på en måte er det både sjarmen og feilen med Fortune Seller; presset er til å ta og føle på, og det føles autentisk.

Spillet kaster deg rett inn i en støvete liten antikvitetsbutikk fylt med merkelige relikvier, det være seg utstoppede dyr, gamle rustne sverd, mystiske amuletter og merkelige duppeditter som ingen egentlig vet hva gjør. Din oppgave er enkel på papiret: Les kundene, match de riktige varene til deres ønsker, og pakk alt i "Tetris-stil" i posene deres slik at plassen blir utnyttet til det fulle. Bak den enkle overflaten skjuler det seg en fullverdig roguelike-loop som endrer seg hver gang du starter på nytt, der du mellom fullførte dager trekker tarotkort som gir bonuser eller straffer, låser opp nye krefter, og etter hver uke kan du velge å signere merkelige kontrakter som endrer hele løpet, på godt og vondt. Det er som å leke med skjebnen selv, og det er både det beste og det vanskeligste med spillet.

Allerede etter den første uken kjente jeg at loopen begynte å feste seg. Hver kunde er et lite mysterium, enten det er en eksentrisk samler som vil ha alt i perfekt symmetri, en skyggeaktig skikkelse på jakt etter merkelige, fortryllede gjenstander, eller en tilsynelatende vanlig person som plutselig ber om noe relativt bisart. Jeg brukte en god del tid på å stå der og fikle med gjenstandene i posen, rulle om opptil tre ganger om dagen og håpe at RNG ville være på min side. Når det klikker og du får en fullpakket veske som gir maksimal utbetaling, og kunden blinker med det litt skumle smilet, er belønningen enorm. Det føles som om du virkelig har overlistet systemet, og tilfredsstillelsen når alt faller på plass er avhengighetsskapende på akkurat den rette måten.

Men ja, det er litt for vanskelig til tider. Leien stiger så brutalt at det etter noen uker føles som om spillet aktivt straffer deg for at du ikke er perfekt. Én feilplassert gjenstand, ett tarotkort som gir minus i stedet for pluss, og plutselig er du konkurs og må starte helt på nytt. Jeg har gjort nettopp det flere ganger nå, og hver gang har jeg kjent på frustrasjonen når økonomien tipper over i det absurde. Det er ikke den typen vanskelighetsgrad som føles urettferdig hele tiden, men snarere den typen som kommer av at du virkelig må lære deg spillets regler. Etter en stund begynner du å se mønstrene, hvilke kort som passer sammen og hvordan du kan bygge en strategi rundt visse typer arkaner. Men det tar tid, og det er nettopp den tiden som gjør at jeg elsker det enda mer. Det belønner tålmodighet og læring, og det gjør det på en smart måte.

Atmosfæren er virkelig i toppklasse, selv om estetikken ikke er spesielt innbydende. Butikken er rik på detaljer på en minimalistisk, mørk måte, med skyggefulle hyller, støvete vinduer og et lydspor som subtilt kryper inn under huden på deg. Hver vare har en kort beskrivelse som gir alt litt ekstra tyngde, og kundene har personligheter som får det til å føles som om du virkelig driver en butikk i en levende, men bisarr verden. Det er gotisk, det er litt steampunk i kantene, og det er fullt av mørk humor som aldri føles påtvunget. Omspillingsverdien er høy takket være alle de nye tarotkortene, de unike kreftene og de spillbare figurene du låser opp. Hver runde føles annerledes fordi du kan velge ulike strategier, og mye avhenger av hvilke gjenstander og kort som er tilgjengelige i butikken.

Mine egne valg har vært ganske forsiktige. Jeg har holdt meg unna de mest risikofylte kontraktene og forsøkt å maksimere hver eneste pose som om det var min siste jobb. De gangene RNG har vært snill, har jeg følt meg uslåelig, men når den har snudd seg mot meg, har jeg forbannet og begynt på nytt med en ny tilnærming. Det er det som gjør spillet så sterkt, for du velger selv hvordan du vil spille; det finnes ingen "riktig" måte, bare den måten du velger. Når det er sagt, finnes det en feil måte, og som jeg allerede har nevnt, er Fortune Seller skikkelig vanskelig og krever virkelig at du analyserer omstendighetene dine og bruker kortene dine riktig. Men når det først klaffer, når du betaler husleien med overskudd og ser at butikken vokser litt, er "one more run"-følelsen utrolig sterk.

Fortune Seller Det er ikke noe for den som er ute etter en rolig kveld. Det er press, det er kaos, og det er frustrasjon når husleien stiger til nivåer som føles umulige. Men det er også et av de mest unike spillene jeg har prøvd på lenge. Den smarte blandingen av Tetris-lignende stabling, tarotoppgraderinger og butikkdrift skaper noe som føles både friskt og vanedannende. Jeg liker det veldig godt, selv om det til tider er litt for vanskelig for min smak. Men hvis du elsker optimalisering under press, roguelike spill og en verden som faktisk føles levende, er dette et must å spille. Ta plass bak disken, trekk et tarotkort og se om du kan holde butikken åpen. Du kommer til å banne en del underveis, men du kommer også til å komme tilbake gang på gang. Det er verdt hvert eneste frustrerende minutt når det først klikker.