Jeg bryr meg! Er helt enig med at det er forferdelig

For mye? Ok, det er ikke ofte nordmenn dør i krig der nede, så det er alltid, hva skal jeg si, spesielt at en nordmann dør der nede, siden (jeg gjentar) det ikke er ofte. Så man må alltid tenke over hvilke konsekvenser det er å ha menn i krig der nede... Selv om det ikke er bra i det hele tatt.

Krig er idiotisk, jeg bryr meg!

Jeg bryr meg!

Vil dra til Afghanistan selv jeg
Sikkert fett

Det er forferdelig, ja, men jeg skjønner poenget til CeroX..
Mens for eksempel noen hundre amerikanere blir drept daglig, kondolerer vi over en død soldat. Men det ser også ut til at du misser et veldig viktig poeng CeroX, nemlig det at Norges hær er relativt liten.
Det skjer sjelden det at norske soldater blir drept, og når det skjer er det selvfølgelig veldig, veldig trist.
Men det er viktig å vise medlidenhet uansett.. Følte jeg fikk en klump i halsen da for eksempel journalisten Carsten ble drept i Kabul i fjor.

Som en stor diktator sa tilbake i tiden:

"En død er en katastrofe men når millioner dør er det bare statistikk"

Det var det Stalin som sa! Me ndet er jo sant.

Det er forferdelig, ja, men jeg skjønner poenget til CeroX..
Mens for eksempel noen hundre amerikanere blir drept daglig, kondolerer vi over en død soldat. Men det ser også ut til at du misser et veldig viktig poeng CeroX, nemlig det at Norges hær er relativt liten.
Det skjer sjelden det at norske soldater blir drept, og når det skjer er det selvfølgelig veldig, veldig trist.
Men det er viktig å vise medlidenhet uansett.. Følte jeg fikk en klump i halsen da for eksempel journalisten Carsten ble drept i Kabul i fjor.

Hvordan kan det være et poeng at Norges hær er liten? Er ikke mennesker like mye verdt? Skal vi veie opp en norsk soldat mot 10 amerikanske i media? Nei, det går ikke.

Jeg bryr meg, men jeg er enig i at det ikke er noen klar logisk grunn til at en soldat skal få akkutt-media med ekstra nyhetsending... Jeg mener at et liv er et liv uansett, og jeg har ingen annen relasjon til soldaten annet en at han var norsk. Egentlig så er historen like interesant som om tv2 skulle lage en random repotasje om et barn som dør av AIDS eller noe annet i Afrika.

Forsjellsbehandling av media fokus gir inntrykk av at mennesker er værdt forsjellig basert på hva de gjør og hvor de kommer fra.

Ville du byttet ut offiserens liv med en liten talibansk jente eller en foreldreløs kineser gutt?

emh...kom bare på noe...(er ikke noe spess informert i denne saken eller andre saker angående krigen i iraq og det området) men! er ikke alt dette han der busken...emh...george bush elle noe sånn..han som var president før obama...?

Det er jo idiotisk å høre om argumentene for at en død norsk soldat ikke skal få medieoppmerksomhet her i landet.
1. Han er norsk.
2. Selvfølgelig er alle liv like mye verdt, men når det er snakk om en av våre landsmenn så er det selvsagt at han får mer medieoppmerksomhet enn hvis f.eks en franskmann hadde blitt drept.
3. Hvorfor i helvete spør noen om hvorfor han får medieoppmerksomhet? Slik at "nyheten" om at TV2 nektet å skrive inn HIV-smitte i Hotel Cæsar kan komme på toppen?

Ha litt respekt, og vær glad det er noen som ofrer livet slik at vi har det godt her i landet!

Jeg bryr meg.

Krig suger, uansett sak, bakgrunn eller rettferdiggjøring som ligger bak. Kall meg idealist, men jeg synes det er tåpelig at man skulle hevne 9/11, en tragedie der over 2000 mennesker ble drept, med å skape en konflikt som har drept hvor mange tusen mennesker, med andre ord en enda større tragedie. Jeg kritiserer ikke USA, jeg kan forstå hvorfor, og jeg har ikke tenkt å leke moralsk overlegen og fordømme noen. Dette er ikke noe uvanlig og har skjedd mange ganger, jeg synes bare det som skjer rett og slett suger!

Jeg er enig i at den store oppmerksomheten for en norsk soldat er noe malplassert med tanke på hvor mange tusen mennesker som har blitt drept i Afghanistan, de sivile som ikke kan bevege seg uten å frykte at en eller annen fanatiker sprenger seg i luften bare noen meter fra dem. Men de norske soldatene fortjener respekt. At de som blir drept får mer oppmerksomhet enn de fra andre land er bare å forvente, slik er vi mennesker dessverre - vi fokuserer mer på våre egne tap enn andres, det gjør vi alle. Det er ikke nødvendigvis positivt, men ettersom vi alle gjør det, er det liten vits i å kritisere folk for å gjøre det vi selv finner fornuftig når det skjer noe vondt med våre nærmeste. Men litt utvidet ettertanke kan likevel komme godt med

Det er likevel verdt å vite at koalisjonen til sammen har mistet nestet 7000 mennesker, hvorav nesten 5000 ene og alene er fra de afghanske sikkerhetsstyrkene.

En ellers fin blogg om et viktig tema

Krig fører ingen vei, og jeg bryr med om kampen mot terrorister, for det er de som vil krige.

Jeg bryr meg ikke.

Det jeg synes er så himla dumt med dette er:

1. Folk dør hele tiden, folk sulter ihjel, folk blir myrdet, folk blir torturert. Hva er så spesielt med akkurat denne mannen? Han døde en relativt kort død.

2. Det var hans eget valg å risikere livet sitt. Han plasserte seg selv i den situasjonen, vel vitende risikoen.

3. Hvis du virkelig vil syndes synd på noen, prøv "Junko Furuta, the girl who endured 44 days of torture"

4. Det finnes så utrolig mye verre å gå igjennom, så mye mer brutalt som skjer hver eneste dag. En tendens, jeg har lagt merke til, er forskjellen på skaleringen...
F.eks:
Hvis 5 personer blir voldtatt og drept i Afrika, har det null tabloideverdi.
Hvis 5 personer blir drept og voldtatt i Europa, går hele media amokk.

5. Det ligger i vår natur å ha medlidelse, og føle andres smerte. Men, når det er en urelatert person som jeg ikke har noen kjentskap til, så funker det ikke. Det er overdrevet som F. Tviler på at noen av dere her, er villige til å gjøre noe godt for soldatene som slåss i Afghanistan. Hva du står for, hjelper dessverre lite. Hva jeg står for, hjelper dessverre lite.

6. Jeg synes det er sjokknyheter hver jævla dag. Til den grad, at det ikke er sjokkerende lenger. Overskriftene går slik:
Jordras i fornes
Massakre på fornebu
Siv Jensen sin mor har fjernet morkaka
Hunden trofast har møtt sin endestasjon
300 drept i flystyrt
Mann berøvet penis
1 NORDmann drept i Afghanistan.

7. Media dekker altfor lite, og går etter de samme sakene, om ikke i samme kategorier. De sperrer ut så mye som er verre. De går etter det som har en verdi. Avisen er en bedrift den og såe...

Et godt poeng du kommer med zelda7 som er vel verdt å tenke på. Problemet er nok også at de konstante oppslagene av lidelser til en viss grad kan virke mot sin hensikt ved at vi slutter å bry oss.

Også meget godt poeng med hvor mye vi egentlig bryr oss i forhold til hva vi står for. Får dårlig samvittighet når jeg tenker over det, men jeg kjenner meg ekstremt godt igjen. Kanskje det er blitt "kult" å bry seg?

På den annen side, et svar til dette som jeg har hørt er at "hvis man ikke kan bry seg om alle, kan man i det minste bry seg om noen". Noe som gjør dette til et vanskelig tema synes jeg. Er det galt å selektivt bry seg?

Avhenger helt av situasjonen, og grunnen.
Valget mellom og hjelpe en unge som holder på å sulte ihjel, og en nordmann uti ett minefelt, er jo.. enkelt.

Jeg føler at, jo vanskeligere den personen har hatt det, jo mer bryr jeg meg.
F.eks så har jeg veldig lite medfølelse for en kort død. Men når jeg leser slikt som dette:
http://en.wikipedia.org/wiki/Junko_Furuta
Får jeg en stooor medfølelse. Uansett, så har det jo fortsatt lite å si.
Hvis å bry deg om alt får deg til å føle deg bedre, for guds skyld, gjør det.
Jeg klarer ikke det. Det er for teit, det hjelper ingen, og det plager kun meg selv, å tenke på for mye slikt.

Viss du først kommer opp i en selektiv situasjon, om deg selv, eller ei lita jente, hva gjør du? Nå vil jeg at du helst skal tenke over dette spørsmålet, på en realistisk måte.
På mange måter er denne Jenta ukjent for deg. Du har ingen relasjon, derfor ingen grunn.

Å bry meg om alt vil jeg neppe klare, og det er heller ikke hensiktsmessig tror jeg. Det er ikke for ingenting at vi mesteparten av tiden fokuserer på det som skjer i nærmiljøet og med folk vi kjenner.

Jeg finner også at det er vanskeligere å bry seg når tapstall i krig slås opp enn enkeltskjebner. Horrible tilfeller som drapet på Junko Furuta får en til å reagere kraftig (det gjorde jeg nå nettopp), men det skjer ikke bare fordi lidelsene var så mye større, men også fordi slike saker ikke blir slått opp like ofte - de er uvanlige, unike, og det gjør dem mer grusomme. At forbrytelsens grusomhet i seg selv er meget uvanlig spiller selvfølgelig også en viktig rolle, men det er ikke den eneste viktige faktoren. Andre eksempler fra for eksempel Japan inkluderer saker der barn har drept foreldrene sine. Det ble en kort død, men var ikke mindre grotesk og uvanlig, og det slås ikke opp regelmessig. Når vi først får vite om det blir det derfor kraftige reaksjoner.

I tillegg er det nesten alltid slik at individuelle skjebner gjør større inntrykk enn statistiske tall over antall drepte. Begrepet "soldat" er kanskje den viktigste grunnen til at vi ikke bryr oss like mye om de som dør i krig som diverse enkeltskjebner. Om vi for første gang får vite at tusenvis av mennesker har blitt drept, spiller det liten rolle hvor raskt døden skjedde - det unike og uvanlige ved det sjokkerer og opprører uansett. Da jeg første gang fikk vite at USA hadde mistet over 4000 soldater så langt i Irak-krigen, var det ikke mangel på reaksjoner. At skolen min holdt to minutters stillhet dagen etter 9/11 illustrerer også dette.

Et annet godt eksempel er Vietnamkrigen. Det ble den første konflikten der sivile lidelser ble slått opp for alvor, og det vendte opinionen mot myndighetene som aldri før. Da var ikke folk vant til å se de grusomme sidene ved krig, det er vi dessverre nå.

Når det gjelder situasjonen har jeg bare et realistisk svar, nemlig at jeg ikke har noen anelse. Jeg ville mest sannsynlig vært i kjempetvil og ikke ant hva jeg skulle gjøre.

Jeg klarte nesten ikke å lese det om Junko Furuta, forferdelig... Mange er onde i denne verdenen!

Som jeg sier i bloggen mener jeg at jeg bryr meg ekstra, ekstra mye ettersom at jeg selv har en fetter som drar ut hver 3. månede. Han er ute 6 måneder hvert år, og han har ikke tenkt til å stoppe.

Jeg gir ikke sympati til det norske folk, men til de pårørende som er i samme sak som meg. Dere vet ikke hvordan det er å ikke vite om fetteren din er død eller levende, skadet eller har det bra.

Media gir for mye oppmerksomhet, det skal ut til det norske folk, men det skal ikke ta over f.eks. jordskjelv i Pakistan eller massakre i Finland.
Men fortjener det et oppslag på side 36 med en halv side fakta og et bilde!?
Eller kanskje et sportsoppslag: " Seks sterke karer bar tung kiste ned fra hangarfly med død norsk soldat inni!! Gratulerer folkens!"

De sendes ut frivillig, men vi må da vel få kunne vise respekt selv om de går til sin egen død!?

Mange her har dårlige grunner til hvorfor media gir så mye oppmerksomhet, Norge er ikke noe stort land så det skjer ikke mye, og da må slike alvorlige ting som dette komme fram onkelig.

Det er bra at det får oppslag og oppmerksomhet, men det får da være måte på. Når saken står øverst på alle norske nyhetssider, og er førstetemaet på nyhetene hele dagen, da blir det kanskje litt for mye. Tenk på familien, da, når største saken i Norge er den tragiske hendelsen som tok livet at sønnen deres. Syns du det er sympatisk?

Citerer HitmansBullet:
Det er forferdelig, ja, men jeg skjønner poenget til CeroX..
Mens for eksempel noen hundre amerikanere blir drept daglig, kondolerer vi over en død soldat. Men det ser også ut til at du misser et veldig viktig poeng CeroX, nemlig det at Norges hær er relativt liten.
Det skjer sjelden det at norske soldater blir drept, og når det skjer er det selvfølgelig veldig, veldig trist.
Men det er viktig å vise medlidenhet uansett.. Følte jeg fikk en klump i halsen da for eksempel journalisten Carsten ble drept i Kabul i fjor.


Hvordan kan det være et poeng at Norges hær er liten? Er ikke mennesker like mye verdt? Skal vi veie opp en norsk soldat mot 10 amerikanske i media? Nei, det går ikke.

*stønn*
Nå prøvde jeg faktisk å kverulere på den første kommentaren din om at vi kondolerer over en død soldat og at det blir en så stor sak ut av det, en kommentar jeg var uenig i..
Hvert menneske er like mye verdt, JA! Og det var derfor jeg skrev den kommentaren..
Jeg vet ikke hva du tenkte på, men det var faktisk du som begynte med å si at du ikke skjønte at vi skulle tenke en død norsk soldat, mens det daglig dør tusen i andre land. Nå driver du å motsier deg selv..

Gjør jeg det? Kan ikke se noen tegn til at jeg motsier meg selv. Kan jeg har sagt noe er dårlig formulert som du har misforstått, men motsagt meg selv har jeg da ikke gjort vel. Hovedpoenget mitt er at jeg er at det er idiotisk at dødsfallet til en norsk soldat skal få så stor mediadekning her i landet.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener at jeg motsier meg selv:p

Jeg bryr meg!

Er forøvrig enig med CeroX.

Forøvrig skjønner jeg ikke hva nordmenn har der nede å gjøre uansett..

FN vet du...Vi er med

"Ha litt respekt, og vær glad det er noen som ofrer livet slik at vi har det godt her i landet!"

Jeg ser ikke helt den koblingen men...
Vi må ikke bare gå rundt å tro at alt det de norske, amerikanske (osv.) styrkene gjør der nede bare er for frihetens skyld. Det er jo tross alt ofte deres feil at flere slutter seg til taliban når de på 1,2,3 kan sende inn et luftangrep på noe de tror er et taliban hus.
Siviltapene er alltid store i krig, men når landsbyer der alle kjenner hverandre bombes er det ikke rart at flere velger å gå over til den andre siden.

Men nok om det. De gjør veldig mye bra for landet, så det er alltid trist og oppsiktsvekkende hver gang noen fra vår side dør. Ektra oppsiktvekkende når en nordmann dør; I Afrika dør det mennesker hver dag. Dette har bare blitt så vanelig at vi rett og slett ikke bryr oss. Hvor ofte dør en nordmann i krig? Nesten aldri. Dessuten får vi mer sympati for en med lik kultur, fra samme nasjon osv. Det er ikke rart at mediene blåser saken opp, men også for meg blir det litt for mye. Det skjer flere andre viktige hendelser i verden som kunne preget forsiden. Men nå skal jo mediene tenkte på hva som selger mest. Trist, men sant.