Merk at jeg ikke har skrevet noe stilaktig på omtrent en måned, noe som vil si at jeg er rusten. Selv føler jeg at humoren er litt rusten, at jeg går tomt for ideèr også videre. Men la dere ikke bli avskrekket: omtrent sånn har jeg følt det for hver eneste del.

Akkurat som før, så fløy tiden. Mats hadde vokst seg opp til å bli en vanlig tenåring, kontra den perfekte nerden han var før i sitt liv. Han var blitt 13 år, og i desember skulle han bli 14. Skolen gikk bra, karakteren hans var akseptable. Men nå. Nå var det sommer. Ferie, skolefri og sol. Men vi skal gå til en spesiel dag, nemlig den 17. Juli. Mats, Andreas, Sven Tore og Ådne - som forøvrig er en av kameratene til Mats -. De tre skulle på en episk tur ut i den storslått budalske natur, for å oppdage allerede oppdaget natur, samt finne ut om Trollmannen i Oz virkelig bor i Os.

De hadde planlagt turen i flere måneder. Alt var planlagt ned til minste detalj, hvem som skulle bæra hva, hva de skulle bære, og hvem som skulle komme med tørre og irriterende vitser når det var mest plagsomt. Men, ikke alt gikk som planlagt. En av turmedlemene ble syk. Det var visstnok en sykdom kalt "idioti" som tok ham. Han hadde vært mye med idioter, og dermed blitt smittet. Symptomene for sykdommen var ekstreme, for eksempel: viss han var i en restaurant med lekebinge var det første han gjorde å løpe dit og bli der til de andre var ferdig med å spise. Av og til lekte han Spiderman og Fantastic Four med førsteklassinger. Sinnet hans var i ferd med å reversere seg. Eneste kur var å se på mandige actionfilmskuespillere, som Steven Segal, Sylvester Stallone, Brad Pitt, John Travolta og Jean Claude van Damme. Sven Tore kunne ikke være med på turen, men hvem skulle da erstatte ham? Uheldigvis kunne de ikke finne noen av hans kaliber. Det var rett og slett umulig. Det var han som skulle plage de andre til blods, få dem til å rive seg i håret. Så de kom frem til en løsning, en dristig løsning sågar, men ikke mindre en løsning. Den var gal, men kanskje gal nok til å fungere: de skulle ta med Sven Tore på turen.

Dagen var der. De skulle dra på sitt livs reise, over ukjente farvann, sletter og innsjøer. Naturen skulle være deres venn, den skulle hjelpe dem og stikke dem i ryggen med en rusten brødkniv når det passet den. Turen startet med avreise klokken 12:00 fra Budal Sentrum. Før de kom til selve fjelldelen av turen måtte de gå noen mil.
"Ingenting galt med det," sa Andreas.
"Enig der, du. Vi er da ungdommer, ingenting kan stoppe oss!" ropte Ådne ut. Så ble det stille. Alle så på Sven Tore.
"Du har ikke tenkt å si noe. Har du?" lurte Mats. Sven så like tom ut som han alltid hadde de siste ukene. Tungen hans hang ut, nesens innhold rant ut, øynene prøvde å se på hverandre, men han klarte det ikke. Kort sagt så han ut som en tulling uten noen spesiell form for intelligens. Stillheten var til å føle på, ingen sa noe. Flau stillhet var det eneste som kunne beskrive settingen korrekt. Noen rulleskifolk rullet stille forbi, med forundrende blikk samlet på venneflokken der de sto på sparkesyklene sine, klare til avreise.

Etter hvert var de kommet til foten av fjellet, dypt inne i en seterdal med grønne skoger, hvite sauer og dårlige veier fylt med diverse typer grus, grove sandkorn samt gran- og furunåler. Ingen hadde ferdes på veien på noe og tjue år. Det eneste menneskelige som hadde gått der var fulle ungdommer som gladelig spydde på veien, pisset på veien og sist, men ikke minst: la fra seg brune koseklatter på veien. Til tross, våre helter lot seg ikke beseire. Ved den nevnte foten av det nevnte fjellet - Forollhogna -, klare til å bestige det, bli kjent, helter, og viktigst: drikke seg fulle på eventyrbrus...

To be continued...

Endelig!

Og denne var verdt ventingen. Godt og morsomt skrevet, og denne var morsom så det holdt. Kan ikke vente til del 7!

Har du byttet fortellerstil? Syntes fortellerstilen her ikke passa...

Hva mener du, Soraki? Synes denne var like bra som før, jeg. Og at fortellerstilen er lik.

Det blir bytur i mårrå mats hvis me fe tak i hajn sven tore Bra blogg Håpe turen bli bra Både den i historia og den virkelige. E ska nå ha me mæ Zombie survial guide så me æ klar fer å møte de fleste utfordringa me møte på fjellet

Predator:
Takker

Soraki:
Jeg har vel antagelig bytta fortellerstil, men det er ubevisst. Mener såklart ikke å forandre noe som funker ganske bra

Thehammerofdawn:
Toppers(Y)

God blogg!

Sweet blogg! Like bra som de andre bloggene!

hehe!!
aldrig lest en så morsom tekst før, hviste ikke at en tekst kunne være morsom

Det blir bytur i mårrå mats hvis me fe tak i hajn sven tore Bra blogg Håpe turen bli bra Både den i historia og den virkelige. E ska nå ha me mæ Zombie survial guide så me æ klar fer å møte de fleste utfordringa me møte på fjellet

Wtf? Bytur? Det har ikke jeg hørt noe om. Dere har vel ikke prøvd å kontakte meg på mobilen? Jeg har fortalt dere flere ganger at mobilen nesten aldri er på, og at jeg nesten aldri bruker den. Sender jo under 20 meldinger i året.

God blogg! Merket at du skrev litt i en annen stil i denne delen, men jeg syntes at det var like bra.

Har ikke fulgt med på denne serien i det siste, får vell skynde meg å lese neste.