Vi har det godt her i Norge, i følge FN har vi flere ganger vært verdens beste land å bo i mye grunnet demokrati, godt helsevesen, høy levealder og gode kår for Ola og Kari nordmenn flest.
Når vi jobber tjener vi godt, og er et av de landene i verden som må jobbe minst for å få råd til en Cheese-Burger på den lokale burgersjappa.
Flott er det også at vi har såkalt "freedom of speech", altså retten til å si og mene hva vi vil være seg i det private eller det offentlige rom.
Sensuren har vi nesten ikke sett snurten av siden 70-80 tallet da Monty Python's "Life of Brian" ble bannlyst i Norge grunnet dets blasfemiske budskap, filmen som forøvrig ble promotert i Sverige med utrykket: "Filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge".

Joda, vi kan le av det nå her vi sitter trygge i våre hjem foran PCen og lirer av oss saftige gloser på ethvert forum som måtte være å oppdrive på dette internettet.
Det jeg derimot legger merke til på de fleste forum er at folk klager, ingenting er så populært som å klage virker det som, for hvorfor tenke på hvor godt vi har det når ting ALLTID kan bli bedre?

For ikke så lenge siden ristet jeg oppgitt på hodet over TV/PC-spilleres frustrasjon over spill-prisene i Norge, om at momsen var for høy og butikker for grådige.
Ja, de virket nesten overbevist om at ting ikke er bra i Gamer-Norge.
Leter man godt nok finner man også forum der Gamere ikke er tilfreds med at de blir tatt såpass lite seriøst som de blir, folk flest burde skjønne i Norge at spill er kultur!
På lik linje som film!
Men tillat meg da å få rette fokuset til et annet sted på vår klode, nesten helt på den andre siden under kalle-navnet: "Down Under", landet som ga oss Crocodile Dundee, landet som lar oss få beskue dokumentarer om nydelige koalabjørner og vaske-ekte kenguruer som hopper tilfreds over sletten i et høyt tempo med barnet trygt i pungen.
Jeg er ganske sikker på, at hvis du stiller deg på et høyt fjell, og lytter veldig veldig godt, så kan du høre de Australske gamernes høye fortvilte hvin.

For alt er ikke bra i Australia's nerde-miljø.

Sensuren som råder i Australia er diskutabelt den strengeste i et av de landene som omtales som en del av den "moderne verden", der de høyeste tillatte aldersgrensene på spill er 15+.
Det finnes nemlig ikke noen 18års grense på spill i Australia, de er bannlyste.

Sist ut var Valve's kommende oppfølger til kritiker-roste Left 4 Dead, en sak som omtales bl.a her.
I redegjørelsen skriver sensurpanelet i Australia at det foregår store mengder vold på smittede (men levende) mennesker i såpass stor grad og såpass grafiskt, at spillet rett og slett ikke egner seg for barn.
Derfor lyder dommen: BANNLYST!
Og det er slike ting som får meg til å dunke hodet lett i tastaturet og si for meg (snarere skrike, til PC-skjermen)selv, "men det er jo nettopp det! spillet er ikke for barn!
Litt overrasket over at panelet ikke virket å gi meg den oppmerksomheten jeg krevde, bestemte jeg meg heller for å lufte min irritasjon og medfølelse for min Australske Gamer-kollegaer her.

For man må kunne si at logikken hos Australske sensur-myndigheter må synes å være fraværende, eller så er det rett og slett mangel på informasjon.
Et lett søk på google avslører at alderen på den gjennomsnittlige Gameren er på overraskende 30-35 år i diverse land som U.S.A., noe som må synes å virke logisk da det først er i en slik alder man faktisk får råd til alle spill man har lyst på, og som virker spennende.
Er det derfor da usannsynlig å tro at noe slik også kan være tilfellet i Australia?
Eller er det bare barn under 18 som spiller spill Down Under?

At filmer slipper gjennom der nede som en Koala gjennom et ødelagt fangevokter nett, virker ikke å plage sensur-panelet nevneverdig da film jo sikkert er en godkjent form for voksen underholdning der nede.
Så, hvorfor gjøres slikt i et land som jo må virke som et paradis for et knippe av KrF's førstevalgte?
Jo, som med alle andre heroiske handlinger gjøres det pga. barna, barnas ve og vel!

Det burde ikke være nødvendig for folk å måtte påpeke gang på gang for et panel at spill ikke bare er underholdning for barn, men også for godt voksne mennesker som må få lov til å ha retten til å velge selv hva de vil spille.
Fordi med å bannlyse slike spill, oppnår man følgende:

1: Man fratar voskne på over 18 år retten til selv å få velge hva slags kulturell underholdning de vil drive med, noe som jo må være stikk i strid med sunt politisk vett?

2: Man bidrar til å gjøre barn kriminelle, da flere av de med stor sikkerhet vil laste ned spillet ulovlig, nettopp fordi de ikke har noe annet valg.

Så derfor burde man spørre panelet; hvorfor gjøre noe slikt?
Er det verdt å gjøre et barn til en kriminell i bransjens øyne fordi man skal spare de for vold de blir utsatt for via andre medier forøvrig?
Nyhetene, filmer, musikk (om ikke synlig så er det ikke tvil om at musikk i de fleste tilfeller har langt mindre barnevennlige tekster enn Ole Ivars) er andre medier der vold og sex får utløpe fritt der nede, men det virker ikke å være problemet.
Problemet er visst at barn selv utfører volden, mot pikslerte animasjoner som skal forestille mennesker, det virker derfor at panelet mener at barn ikke har evnen til å skille mellom godt og vondt, som alle barn med anstendige foreldre og et godt miljø rundt seg har.

Er da løsningen å skylde på spill?
Vil man legge ansvaret for barns "bestialske" fantasi på spill? Den ferskeste av alle underholdnings-former i den teknologiske bransjen?

Man kan sitte og irritere seg over mangt her i Norge, men akkurat spill synes jeg man kan være takknemlig for.
Ikke bare har vi muligheten til å spille hva slags spill man vil, men man kan også kjøpe hvor man vil og spille med hvem man vil.

Og er det ikke det som betyr noe når man først tenker seg om?

Jævlig god blogg, hatten av til deg

Takker for positiv tilbakemelding, godt å vite at bloggen intresserer noen

Veldig bra

er enig i det du sier!

Det er en ting jeg synes er litt merkelig... Australia bannlyste L4D2, det vet jeg... Men de velger likevel å ta inn SAW: The Videogame!
Ja... For SAW er ikke DET MINSTE voldelig eller brutalt, ikke sant?