Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

Jaja folkens... Nå har jeg latt dere vente lenge nok. For de som ikke husker det, så skrev jeg altså en bloggserie, som det nå er JÆVLIG lenge siden jeg har skrevet på! Og nå, endelig, her er del nr 7! Jeg lover at jeg skal prøve å skrive raskere neste gang! :D
I forrige del husker vi at den merkelige historien tok plass i Mirror's Edge-universet, og at Sleepy endte med å forsvinne gjennom neste portal, bærende på Faith's koffert-aktige greie med beskjeder. Etter å ha gjennomgått hele greia befant Sleepy seg plutselig i et fullstendig ukjent rom... Hva vil skje nå?)


Sleepy så seg rundt... Rommet han nå stod i var mye større enn det forrige, men så omtrent likt ut; Veggene var hvite, gulvet og taket var hvitt, og rommet var fylt av et slags merkelig lys som så ut til å komme ingenstedsfra. Kanskje det bare var veggene som lurte øynene hans? Eller var det noe annet...?
Og likt det forrige rommet, så var det en dør i dette her også. Men denne døren var ikke som den forrige. Denne var tilsynelatende laget av metall, og med svarte kanter rundt... Sleepy skulle til å gå bort til den, men la plustelig merke til at dette ikke var den eneste døra. Nå som han så seg rundt la han merke til at hele rommet var fullt med dører, og alle var helt identiske. Metalliske, hvite med svarte kanter... Dette rommet var definitivt ikke fra noe spill Sleepy noen gang hadde spilt. Faktisk virket det ikke som om dette stedet var fra noe spill i det hele tatt... «Dette her er for sprøtt...», tenkte Sleepy og snudde seg for å gå tilbake... Men da la han merke til at døra han hadde kommet inn igjennom var borte! Den simple tredøra med håndtak stod ikke der lenger, men istedet var det enda en hvit dør med svarte kanter. Sleepy begynte å bli nervøs... Hva slags sted var han kommet til nå?
Før han rakk å svare på sitt eget spørsmål, hørte han en høy, velkjent stemme som tilsynelatende kom fra en eller annen skjult høytaler i taket...
«nÅ slEepY? HaR vI dEt gøY Med SpIllEne?», sa den høye, robot-aktige stemmen. Sleepy visste ikke hva han skulle svare. Han var lei av hele greia. «Hva er det egentlig du vil med meg!?», ropte han. «Kom ut og vis deg selv, feiging!» Stemmen lo... eller det gjorde ihvertfall noe som tilsynelatende skulle forestille latter, som bare var en rekke «ha ha ha» etter hverandre i middels høy hastighet. «jeG trEnGer ikKE å viSe mEG SeLv. DU viL snArT finNE meG...» Sleepy sukket og så seg rundt. «Jaha... Og nå antar jeg at du vil at jeg skal velge ut en av disse dørene her, og hvis jeg velger feil, så sender den meg rett i døden, ikke sant?» Maskinen var stille en stund, og så sa den «...På en måte...», og denne gangen snakket den i en helt naturlig, ikke-maskin aktig stemme. Og så var det stille. Sleepy lo litt, men ikke en glad latter, heller en sånn oppgitt latter. «Å ja, kjempeflott! Så nå skal jeg liksom bare gjøre hele dritten alene?», sa han og slo ut med armene. «Så fantastisk...»
Han kikket rundt på dørene, hver av dem var helt identiske. «Jaja... Dette er jo på en måte et spill... Og dette må være det første puzzelet.»
Han gikk rundt og studerte dørene nøye, men absolutt alle var fullstendig like. «Hvilken dør...?», tenkte Sleepy mens han vandret rundt og så på dem. «Hva skjer om jeg velger feil...?» Til slutt stoppet han foran en helt tilfeldig dør. «Vel... Det er vel bare en måte å finne det ut.» Han gikk bort til døra og plasserte håndflaten forsiktig mot døra og dyttet den. Så åpnet den seg på midten, veldig sakte... Og plutselig kjente Sleepy at han ble dratt framover av en slags merkelig kraft. «Å shi...!!», sa Sleepy og grep tak i døra mens han forsøkte å hindre seg selv i å bli sugd inn... Men etter noen sekunder greide han ikke mer. Han ble sugd rett igjennom døråpningen, og døren lukket seg...

... Det var helt stille i rommet en stund. Ikke en lyd kunne bli hørt... Men så, plutselig ble den ene døra åpnet, og Sleepy ble kastet ut på gulvet. Håret hans så ut som om det hadde satt fast i en elekrisitetsboks. Han reiste seg forsiktig, hjertet hans banket fort og han pustet tung. Etter et par minutter reiste han seg, roet ned. «Vel... Av en eller annen grunn tror jeg det var feil dør...» Han ristet litt på hodet og så seg rundt. «Vel, da får jeg prøve igjen...»

Etter å ha prøvd et par dører, som alle førte til en del syke, til og med litt farlige feller, ble Sleepy virkelig irritert. «Okay, nå holder det! Du, du fyren med en irriterende stemme!», ropte han opp mot taket. «Kan du ikke i det minste gi meg et hint?! En cheat eller noe?» ... Han fikk ikke noe svar.
«Greit! Helt greit!» Han sukket igjen og vandret rundt litt. «Vel... Dette kommer til å ta for alltid...», tenkte han og lente seg mot en dør. Og før han rakk å gjøre noe gled døra opp, og Sleepy ramlet gjennom. «Å f....» Han lukket øynene, forberedt på det verste... men ingenting skjedde, bortsett fra at han ramlet på noe som virket som et metallgulv eller noe. Heldigvis gjorde det ikke spesielt vondt, og Sleepy kom seg fort på beina. Døra bak ham hadde forsvunnet...
Han så seg rundt. Nå stod han i et nytt svært rom, også hvitt, men dette var ganske annerledes. Det var ganske mørkt, og det stod mange forskjellige ting rundt i rommet, som for eksempel skrivebord, datamaskiner og papirer rundt omkring på rommet. Og midt i rommet stod det en svær maskin med en nesten like stor skjerm. Det minnes ham om det han hadde sett i Resident Evil-stedet, men dette her var større, og rommet var mer lukket. Han gikk forsiktig bort til den store maskinen og snakket. «Hallo...?» Denne gangen fikk han faktisk et svar. Skjermen lyste opp, og det stod en logo der: «Sirupscience.» «VelKomMeN sleEpY. dU er veLDiG nÆr», sa stemmen. «Hva er det egentlig du vil med meg...?», sa Sleepy, helt rolig. Nå som han hadde funnet kilden til den merkelige stemmen, eller ihvertfall det han trodde var kilden, ville han ha svar. «jeG tOk DeG meD HiT», sa stemmen. Men det var ikke nok for Sleepy. Han ville vite alt... «Tok meg med hit? Hva er det du snakker om?», sa Sleepy, men uten å få svar denne gangen. «Jeg vil bare ha et svar! Hvem er du...? HVA er du!?» Så skjedde det... Et bilde begynte sakte å dukke opp på sjermen. Det var først uklart, men etter en liten stund ble bildet ble tydeligere... Nå kunne Sleepy nesten se det helt klart. Det så litt ut som et ansikt... «JeG Er...» Så dukket bildet opp. Et størt, hvitt, mekanisk ansikt med et stort, mørkeblått øye... «Sirupkaramell.»

(Ok folkens, nå er det på tide med litt GR historie. For de som ikke vet det, så var Sirupkaramell en person her på Gamereactor. Han var en PS3 eier og en skikkelig kul fyr. Han fikk alltid folk til å le med sine artige grimaser og stemmer, og var alltid den typen som du kunne spille multiplayer spill med. Han var en kul fyr, og var svært glad i Oblivion. Men så, en dag skjedde det noe grusomt med vår kjære Sirupkaramell... Hans GR-konto ble hacket av et eller annet forbanna rasshøl, og alt av hans minne forsvant, da hans konto snart ble slettet.
Sirupkaramell hadde et godt liv her på GR, og han vil bli husket av oss allesom en venn, komiker og hardcore gamer. Hans minne lever videre igjennom Oblivions verden OG WTF-eventyret, og han vil aldri bli glemt...

Farvell, Sirupkaramell...



... Og nå, tilbake til historien! :D)

Sleepy ble helt stille. «Sirupkaramell...?», sa han, stirrende på maskinen. Og så brøt han ut i latter. «Sirupkaramell!? Seriøst? Det er det dummeste navnet jeg noen gang har hørt. Haaahahaha!!» Sleepy hadde nesten glemt hele maskinen der han stod og lo av navnet. I bakgrunnen hørte han så vidt Sirupkaramell si «Btzzz... --DOES NOT COMPUTE--» Men etter en stund døde latteren til Sleepy ned og han snudde seg tilbake mot Sirup. «Vel... Hva f**n var poenget med å kalle deg for Sirupkaramell...?», sa han, fortsatt smilende.
«DeT vIl Du alDrI FinNe uT!», sa Sirupkaramell, og helt uten noen advarsel dukket det opp en portal bak Sleepy. «HeRfrA eR Du ikKe aLenE, slEepY... AlLe svArenE veNtEr i dEt dyPesTe møRkE aV diTt miNnEsTed...»
Sleepy så forvirret bak seg. Portalen som hadde dukket opp virket som om den sakte begynte å trekke ham mot den... Han snudde seg raskt mot maskinen, han trengte svar... «Hva mener du med «minnested»?», sa han. Han kunne ikke tenke på noe spesielt minnested... Hva var det Sirupkaramell mente?
Han ble sugd mot portalen, og bildet på maskinen forsvant... Sleepy følte at kroppen hans ble lettere, omtrent som om han fløy i lufta. Han ble dratt nærmere og nærmere portalen. Hodet hans var så fullt av spørsmål. Hvor måtte han dra...? Hva var det Sirupkaramell hadde ment med «minnested»?
Sleepy fikk ingen svar... Han forsvant sakte inn i portalen, uten å vite hvor han skulle. Det ble kalt... Han følte en sterk vind kommende fra ingensteder. Rommet ble borte foran øynene hans... Hvor skulle han...?

(Vel, beklager for at dette kapittelet ikek ble like DRAMATISK som de forrige, og kanskje ikke like langt, men nå kom det endelig! Nå nærmer vi oss snart slutten på den random historien... Hva vil skje med Sleepy nå? Vil han noensinne komme seg ut av «spillverdenen»? Hva er det Sirupkaramell vil...? Følg med, fellow gamerz!
Igjen, jeg ber om unnskyldning for at dette tar så lang til, og jeg lover å skjerpe meg!
Til neste gang, fortsett å spille dårlige... Nei vent. Jeg har latt dere vente, og dere har vært tålmodige... Vet dere hva? Gå og spill noen bra spill for en gangs skyld ^.^ )
Det er intet problem som er så stort og vanskelig at du ikke kan løpe fra det!
  • 0
Kan ikke vente med å få med meg fortsettelsen på denne randome historien.
http://markusgamesdesign.weebly.com/
  • 0
Du er god! Gleder meg sykt til neste!
Men jeg lurer på en ting lagde Sirupkaramell en ny bruker?
"Doh!"
  • 0
The Gamer 459:
Jeg vet faktisk ikke... Jeg kan spørre ham
Det er intet problem som er så stort og vanskelig at du ikke kan løpe fra det!
  • 0
elsker denne bloggserien håper du kommer med neste del snart.
"Jeg har fått Xenoblade til wii, som jeg vil anbefale på det varmeste. Spillet er så bra at det er flaut at det ikke er mer kjent." - Royality Indeed.
  • 0
Wow... Fantastisk språk, bra humor, ja rett og slett upåklagelig skrevet Sleepy! Finner virkelig ingenting å klage på her! Fantastisk!

Kunne lært en ting eller to fra deg...
Unfortunately, the atmosphere was a facade. Not once did my own daughter looked me in the eye. Oh, the food? Tasted like blood...
  • 0
dr peace:

Tusen takk for den hyggelige kommentaren ^.^

Tja, kanskje? Jeg vet ikke helt hva det skulle vært, men jaja
Det er intet problem som er så stort og vanskelig at du ikke kan løpe fra det!
  • 0
hei. kunne du kikke på portalen? den nye bloggserien min. fordi jeg så på en av kommentarene mine på den bloggen. og så at en skrev at ideen min ligna på din.
Det er bedre å putte nesa si i andre's sine saker, enn å putte andre's saker i nesa ;)
  • 0
WE DEMAND PART 8!!
  • 0
that's a lot of text.
  • 0
Well, fuck. Når dukket dere opp?! o.O

Men uansett... Ja, jeg må virkelig få gjort noe med denne greia.
Det er intet problem som er så stort og vanskelig at du ikke kan løpe fra det!
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!