I går satt jeg oppe klokka 11 og tenkte litt rundt morgendagen (idag). Det var innlysende at jeg ville kose meg i konfirmasjonen til en som heter Markus.
Men det fikk meg virkelig til å tenke. Jeg hadde konfirmasjon i fjor. Jeg var innført i en kjekk dress og macho'e bukser. Jeg var klar for en vakker dag. Vi sitter ved middagsbordet, da folk begynner å holde taler. Pappa startet med en morsom tale, for så kom onkelen min. Frisk og fin, skulle til å gifte seg, han står opp og holder en nydelig tale til ære for meg.

Senere i sommer, hadde han er fantastisk bryllup. Vi skal til å sette oss. Da Arild, tossmasteren, roper ut at det var tid for tale. En etter en blir ropt opp, og for så til slutt jeg. Jeg reiser meg opp og holder en tale, som får tanten min til å gråte :)

Så kom februar måneden. Jeg var helt klar for at sommeren skulle komme inn. Jeg var helt klar for en rolig måned, men sånn skulle det ikke bli. Jeg, som er naboen til tanten og onkelen min, ser plutselig blåe lys utenfor huset til mormor og bestefar. Jeg blir sendt bort for å høre hva som har skjedd. Jeg tenker at det er tanten min som skal føde. (Hun var høygravid og hadde termin om 10 dager) Så jeg løper og ser igjennom vinduet. Og der ligger onkelen min, bevisstløs, med 3 personer som prøver å pumpe liv i han. Dette er et minne som vil være fastbrent for livet.

Så da er det jeg tenker at konfirmasjonen var det han som talte. For de som skal konfirmeres i dag, burde virkelig lytte til de personene som taler. Fordi det kan være deres siste sjanse til å virkelig si hvor mye de er glad i deg.

Bare tenk på det!

Er ikke helt sikker på hva jeg skal si faktisk... Det hørtes følelsesladda ut.

Men var i konfen til Broder'n i går. Jeg holdt ingen tale, og ingen andre heller egentlig
Men vi hadde det gøy, og han kosa seg, men var sliten da vi kom hjem Men det var jo jeg å for 2 år sea...

Ingen holdt tale for meg i konfen min . Men det gjør ikke noe fordi vi jeg ser slekta mi rimelig ofte.

Tanten og onkelen min holdt tale i konfen min for akkurat en uke siden idag, og de fikk mange rundt bordet til å gråte!

Tale???
jeg skal jo konfimeres neste år....

Det er utrolig trist! Det skal jeg jaggu meg tenke på neste gang noen holder en tale for meg! Synd jeg ikke fulgte så altfor godt med på miin konfirmasjon

Veldig god blogg. Du får virkelig folk til å tenke!

Takk for den, Mathias

Synes ikke at dette skal gjelde bare konfirmasjoner eller taler. Her er det viktig å ta vare på og lytte til sine kjente og kjære ved hver anledning.

Bra sagt, Doctor. Dette er bare et eksempel, og jeg bruker det for dem som hadde konfirmasjon i dag.

Jeg sto onkelen min veldig nær. Og han var ufattelig glad i meg, som han sa

Vet du hva? Jeg vil takke deg for denne bloggen! Var i konfirmasjon på Lørdag(8. Mai). Da holdt farmoren min en tale for kusina mi, og vi andre barnebarna.. Etter denne bloggen får det meg til å tenke på det du skriver, at det kan skje noe så dramatisk.

Som jeg forstår har onkelen din "forlatt" oss? Kondolerer så mye!

Men dette var uansett en veldig god blogg, A to the H!