Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger

To av fire plater anmeldt, to igjen. Nå som klassikeren og den stinkende katastrofen er ute av bildet er det bare den moderne stereotypen og konsept-zombie plata igjen å trekke. I dag tar vi for oss stereotypen, Lay Down Rottens, "Mask Of Malice".

Dette er virkelig det beste eksempelet på moderne death metal jeg har funnet noensinne. Alt stemmer, coveret, navnet, albumnavnet. I det hele tatt stemmer lydbildet ett hundre prosent med det som forventes av nåtidens dødsmetall, produksjonen er klinisk ren, vi finner samples, for ikke å snakke om musikken. Selve musikken er en miks av godt utførte men lite spennende dype growls, trommer som blaster og ruller, og nok riff i melodisk death metal-stil til å fylle en oljetanker til randen.

Siden growlsene og trommene er så standard, hviler presset på gitaristen og hans evner til å skrive bra gitarpartier. Men gjett hva, gitararbeidet er like typisk som resten av plata, fylt opp av kjedelige tremolo-riff og semi-breakdowns. I Tillegg serveres et par gitarsoloer over albumet som er slurvete spilt og amatørmessig komponert. Med andre ord, på denne skiva er det ikke mye å hyle av fryd over.

"Nightfall" er platas avstikker, et femti sekunders spor med et riff som repeteres fra start til slutt. Dette riffet var tydeligvis så bra at de måtte ha det med på plata selv om de ikke klarte å presse det inn i en låt. I allefall var det det DE tenkte, for riffet er ikke noe utenom det vanlige. Tittellåta starter med et herlig melodisk riff, men når vi ser bort fra det riffet, er alt vi har igjen en god del anonyme deler og et kleint vers som det bare er et eller annet feil med på melodifronten. Samme skjer på "...And Out Come The Wolves", den starter lovende, men passerer merittløst forbi.

Et par gode låter har vi dog. "Swallow The Bitterness" og "Hades Resurrected" er to helt greie låter med gode hooks som ikke er direkte kjedelige å høre på. "The Devil Grins" er også en ok låt med noen fine leads som faktisk er spilt på en smakfull måte. Best av pakka er "La Serpenta Canta" med sine rytmiske Lamb Of God-tendenser og velplasserte harmonier. Men til og med disse brukbare låtene repeterer hooksene en gang for mye, og ender opp med å være oppbrukt etter en fire lytterunder.

Det jeg prøver å si er, at "Mask Of Malice" er en typisk moderne death metal-plate i både produksjon, estetikk, lybilde og kvalitet. Som så mye annet i dagens musikkverden er denne CDen midt på treet med sin kjedelige inkarnasjon av det tusener av band har gjort før, og dermed kan jeg si på forhånd at dette bandet er dømt til å forsvinne inn i mengden av band som kun varer et par plater før det slakker på krutt og inspirasjon.

5.0 / 10
  • 0

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!