Jeg liker å ta meg god tid i spill. Så klart, det er ikke alle spill som appellerer på samme måte, noe som fører til at jeg ikke alltid fullfører spill 100 %. For å være ærlig, så er det faktisk ganske sjelden at jeg fullfører spillene helt 100 %. I noen spill fokuserer man hovedsakelig på å få med seg historien, mens i andre handler det om å utforske en enorm verden. Det beste er jo så klart om disse to utsagnene kombineres i ett og samme spill. Nå må du ikke misforstå, jeg liker å få med meg så mye som mulig, så sant spillet har nok interessant materiale til å få meg til og fortsette. Så i bunn og grunn er det ikke denne formen for perfeksjonisme jeg vil snakke om innenfor spill.

Den typen perfeksjonisme jeg vil snakke om, er hvorvidt du kan si at du fullførte spillet helt på egen hånd. Det er heller ikke i forhold til om du trengte litt hjelp via et forum, eller leste en artikkel i en guide jeg vil fram til. Denne formen aksepterer jeg. Det jeg derimot vil fram til, er om du, i løpet av hele gjennomspillingen, var den eneste personen som holdt i håndkontrollen. At du, uten fysisk hjelp fra noen andre medmennesker, greide å fullføre spillet.

Noen ganger når jeg besøker venner, hender det at jeg får spille på deres profil. Jeg skjønner jo at de aksepterer at jeg gjør det, siden de tilbød meg å få prøve. Men selv om jeg spiller, så smerter det meg litt i hjertet at de faktisk lar meg gjøre det. Hvordan kan de med god samvittighet la meg spille på deres helt egen save? Hvordan kan de, med god samvittighet, fortsette å spille på den saven jeg nettopp gjorde progresjon på? Det vil jo si at de teknisk sett ikke fullførte spillet helt på egen hånd. De fikk hjelp. Fysisk hjelp av noen andre. Dette høres jo mer ekstremt ut enn det egentlig er. Hvordan andre velger å spille bryr jeg meg ikke særlig om, selv om jeg undres når jeg sitter der med håndkontrollen i fanget, og prøver å drepe bossen min venn ikke greide. Men, når alt kommer til alt, så er det deres valg, og ikke mitt.

Selv er jeg svært nøye når det kommer til slik perfeksjonisme. Jeg lar aldri noen spille på mine profiler hverken når jeg er borte, eller når jeg er tilstede. Har jeg venner på besøk får de ikke spille på min save. Da velger jeg helt klart å lete fram et spill med samarbeidsmodus i stedet. For det føles jo bedre å kunne si at man greide faktisk den bossen, i stedet for og måtte si at vennen greide den for deg. Slik er det jo innenfor andre aspekter i livet også. Å ha fullført en vanskelig skoleoppgave uten hjelp, eller å ha utført et utfordrende stykke arbeid alene gir en mye bedre følelse enn om du samarbeidet om det. Det er slik jeg føler det i alle fall. Slik har det vært, og slik vil det alltid være. Jeg vil alltid fullføre spillene mine uten fysisk hjelp fra noen andre.

Hva med deg selv? Lar du folk spille på dine saver, eller er du som meg, og skal fullføre absolutt alt på egen hånd?

Veldig bra blogg om et tema som jeg synes er interessant å høre mer om fra andre

Selv gjennomfører jeg spillene stort sett alene, men enkelte spill ønsker jeg at andre skal få prøve og da får jeg vel kanskje litt hjelp, selv om det ikke er bevist at jeg trenger hjelp, men som en fin gest når jeg har besøk

Lite sannsynlig om det får spille på f.eks Skyrim saven min, men om det er online på COD så får det lovt siden der kan det nærmest ikke gjør noe skade

lo knapt en kompis spille på saven min i RDR, ville ikke at han skulle ruinere mitt gode navn og heltestatus

Er blitt mer og mer nøye på det med tida. Liker ikke at jeg går glipp av scener av historien når jeg f. eks. går på toalettet eller skal spise middag, i tillegg til at jeg får "dårlig samvittighet" om jeg har startet en "snill" save i slike spill, og andre gjør ugagn på saven min.

Kommer veldig an på spillet. Har inegn problemer med å la en kompis tute og kjøre i f.eks. Just Cause 2. Jeg lar gjerne kjæresten min plukke blomster, ri hest og jakte på ville dyr i Red Dead Redemption. Historedrevne spill derimot er mine, og bare mine. Hadde aldri kommet på tale at noen andre enn meg skulle fått spilt Final Fantasy VII, Deus Ex eller Uncharted på vegne av meg. Nei, det er spill jeg må leve selv.

Forøvrig også veldig enig i duckislates poeng om at man får dårlig samvittighet hvis noen, eller en selv, gjør ugang på en ellers snill save. Kjenner et stikk i hjertet når jeg ved et uhell skyter en uskyldig person i RDR. John Marston er en snill og sympatisk type, ikke en hjerteløs morder. Jeg er verken interessert i eller fascinert av å drepe uskyldige. Jeg er ikke 13 år lengre.

Så, det er risky å la andre ta kontroll over spakene, i fall de skulle fucke opp karmaen din, enten den er målbar eller ei.

jeg må innrømme at jeg er en fyr som har tenkt på dette en stund. spesielt nå nylig, når jeg lot en venn av meg spille på min save på arkham city. men jeg er også en fyr som liker å spille samme spill om igjen, på en annen vanskelighetsgrad, så hver gang sånt skjer, tenker jeg bare at jeg tar det igjen en annen gang

Du har et par komplekser jeg ville jobbet på, var jeg deg..!

Er hovedsaklig bare meg som spiller på mine filer, får jeg venner på besøk, spiller jeg noe med flerspiller, eller lager en ny fil til dem.

Den eneste som får spille på min fil er min bror. Og det er i singleplayer spill hvor ikke klarer å bestemme oss for hvem som skal få spille det først . Så da deler vi opp opplevelsen i stedet. Men dette er et svært sjeldent scenario.