Et spørsmål jeg til stadighet blir spurt, og ellers ofte ser komme opp i spilldiskusjoner er hvorfor jeg velger å spille spill på Playstation 4. når jeg kan få høyere oppløsning og bildeoppdateringsfrekvens (frames per second) på PC.

Svaret er to delt.

Jeg spiller de aller fleste spill, har gjort og kommer til å gjøre, på PC. Misforstå meg rett, jeg er ikke en tilhenger av "The Master Race". Men i en leilighet på 75 kvadrat, som jeg deler med "kone og barn" er det ikke alltid spill som får hovedprioritert på storskjermen. Slik er det bare. Jeg eier en Playstation 4 hovedsakelig for de spillene jeg ikke får til PC eller ikke kan kjøre skikkelig på PCen, enten pga datert maskinvare eller fordi konsollversjonen er bedre.

For det andre bøyer jeg meg ikke til hysteriet om at "større og raskere" er lik "bedre". For meg handler det om gameplay og følelsen spillet gir meg. Spill kan se og føles så gode ut som de bare vil men hvis et spill mangler innhold får det ingen oppmerksomhet fra meg, med unntak av en sur kommentar nå og da.

Crysis 2 er et slikt spill. Jeg kom fra det første Crysis spillet svært positivt overrasket. Jeg forventet en "run of the mill" førstepersonsskytespill opplevelse som jeg har spilt så alt for mange ganger fra før av. Det jeg ble møtt med var en ny tolkning av et konsept som jeg først forelsket meg i da jeg spilte Deus Ex for første gang. Crysis har en klar og lineær historie som man skal gjennom, men hvordan du takler de forskjellige fiendene er helt opp til deg. Det finnes ingen riktig eller gal måte å gjøre det på. Hele øya historien utspilte seg på stod til rådighet, og selv om historien brakte spilleren til de forskjellige delene av øya i tur og orden følte jeg meg som spiller svært fri til å gjøre som jeg ville.

Crysis 2 var rake motsetningen til dette konseptet. Hele spillet var en lineær opplevelse fra ende til annen. Crysis 2 så fortsatt like fantastisk ut som det første spillet, men ettersom det jeg likte best med det første spillet så og si var borte endte jeg raskt opp å legge det fra meg.

Og nå kommer vi innpå det jeg prøver å få frem i denne bloggen. Tross alle sine nyvinninger innenfor grafikk, Tross av at jeg spilte spillet på den høyeste oppløsningen som var mulig og at spillet kjørte "smoothere" en noe jeg hadde opplevd før klarte ikke Crysis 2 å fenge meg i det hele tatt.

For å være helt ærlig legger jeg ikke stor forskjell på 60 fps og 30 fps. Ja du leste riktig, Jeg ser vesentlig forskjell på 30 og alt som er under men mellom 30 og 60 er det ikke mye jeg ser forskjell på. Men jeg ser heller ikke så stor forskjell på 1080p og 720p, sett bort fra at mer av skjermen er synlig og ting blir skalert annerledes inne i spillet. Hvis vi hopper ned til lavere enn 720p så ser jeg selvfølgelig stor forskjell men alt under 720p er et ikke tema for de fleste spill både på forrige generasjon og den generasjonen av spillkonsoller vi har nå.

Dette kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at jeg har litt nedsatt synsevne, og da spesielt dybde syn, men det er det samme når jeg bruker brillene mine så jeg tror det er heller usannsynlig.

Det jeg prøver å si er at når alt kommer til alt er ikke bildekvaliteten så viktig for meg så lenge den er innenfor det jeg har spilt de siste årene. Mange hadde store forventninger til "Next Gen", at PS4 og XbOne skulle bringe 60 fps og 1080p til de store konsollene. Det har de gjort til en hvis grad. Både Killzone Shadow Fall og Forza 5 kjører i 1080p med 60 fps. Men flere og flere utviklere ser seg nødt til å unnskylde bort hvorfor de ikke kan, eller bevisst velger bort 1080p/60 fps. Dette er gjerne fordi man utvikler til flere plattformer og sliter med å finne balansen, at maskinvaren ikke er god nok eller at det rett og slett ikke passer spillet å være i 60fps.

Det er helt greit for meg. Om det er fordi maskinvaren er slik den er eller fordi utviklerne velger det bort er egentlig revnende likegyldig så lenge spillet er bra. Når var det vi kom til det punktet hvor oppløsning og FPS ble det viktigste i vår digitale hverdag? Viktigere enn spillets helhetlige kvalitet?

Nei, Gi meg gjerne 720p og 30 fps. Så lenge spillet er bra!

Jeg vet at det er splittede meninger om dette temaet, men ta bloggen som mitt subjektive syn på det rundt oppløsninger og bildefrekvens. Jeg respekterer det at andre har andre meninger, og om de mener at 1080p/60 fps er så viktig så er det godt mulig at det er det for dem. Det er bare ikke det for meg...

Jeg merker selv ikke så altfor stor forskjell på 30-60 FPS, men jeg takker selvfølgelig ikke nei til høyere FPS.

Når det kommer til oppløsning er jeg vel kanskje enda mindre kritisk. Selv spiller jeg fortsatt på Wii-en, som kjører spill i 480i, uten at det plager meg nevneverdig.

Frames per second er litt sjangerbasert mener nå jeg. Noen spill trenger høyere FPS enn andre, i monkey island klarer man seg sikkert med ned i 20 fps (tross alt et pek og klikk spill) mens spill som Bayonetta absolutt burde ha 60fps fordi dette er fordelaktig for gameplay.

Jeg er helt enig i at gameplay er viktigere enn oppløsning og fps, men slik vi så nå i overgangen fra PS3 og 360 til PS4 og Xbone så har de ofret fps og oppløsning for å få bedre grafikk. De mener at bedre grafikk er viktigere enn et stabilt gameplay, og det er jeg ikke enig i. CoD spillene har aldri vært grafisk avanserte, men de kjører i 60fps som føles veldig bra når gameplayet er så kjapt som det er. På den andre siden har vi det nyeste Devil May Cry som "bare" kjører i 30fps for å ha så pen grafikk som mulig, men der mange syns at dette ikke er nok fps i forhold til det kjappe gameplayet. Så der er jeg uenig. Stabiliteten i spillet er vitkig og burde prioriteres over litt mer flashy grafikk.

Er egentlig ganske enig med deg. Alt det gnålet om at "MGS har høyere oppløsning på PS4", "Thief har bedre oppløsning på PS4" bla bla bla..... jeg blir gæren.

Har aldri vært særlig opptatt av noen av delene jeg heller. Fps er kanskje viktigere enn oppløsning, men det er uansett noe av det aller siste jeg tenker på når det gjelder spill.

Historie/gameplay - musikk - troféer - grafiisk stil bildefrekvens er det jeg bryr meg om. I denne rekkefølgen.

Historie/gameplay - musikk - troféer - grafiisk stil bildefrekvens er det jeg bryr meg om. I denne rekkefølgen.

Du setter troféer over grafisk stil? Troféer? Virkelig?

Du setter troféer over grafisk stil? Troféer? Virkelig?

Ja visst, jeg kunne ikke brydd meg en døyt om hvor realistisk grafikk er. Jeg er med på dette for morro og underholdning. Ikke for å få serieorgasme av hvor pent ting ser ut.

Enig i konklusjonen til AndyLonn, selv om jeg gjerne foretrekker høyere bildefrekvens enn 30 fps. Skifter jeg til 60 fps etter å ha spilt 30 fps i lang tid, merker jeg forskjellen. Så lenge det ikke går under 30 fps er jeg fornøyd. Oblivion til PS3 fulgte IKKE den regelen.

Ja visst, jeg kunne ikke brydd meg en døyt om hvor realistisk grafikk er. Jeg er med på dette for morro og underholdning. Ikke for å få serieorgasme av hvor pent ting ser ut.

Når hadde grafisk stil noe som helst med realisme å gjøre? Spill som Journey og Okami har jo en veldig særegen grafisk stil, og de spillene er over hodet ikke realistiske eller har bra teksturer. Grafisk stil er jo kjempeviktig, hvis ikke så ender alt opp med å se helt likt ut. Grafisk stil er jo det som skaper stemingen i spillet, ta et tilfelidg skrekkspill for eksempel. Og hva har troféer med med underholdning å gjøre?

Grafisk stil er jo kjempeviktig, hvis ikke så ender alt opp med å se helt likt ut

Synes mye ser veldig likt ut pdd jeg.

Og hva har troféer med med underholdning å gjøre?

I mange tilfeller gir det en grunn til å spille spillet på andre måter enn det en foretrekker. Om troféer er kreative og gjennomtenkte så vil de forsterke opplevelsen, om en er into that jazz. Og spille spill bare for troféer, men det er en fin måte å gi ekstra med verdi pr krone brukt. Det er også eksempler på hvordan det fungerer motsatt, som å grinde en død flerspiller til level 50..

Synes mye ser veldig likt ut pdd jeg.

Så Okami likner på alle andre spill? Journey? Tales spillene? Walking Dead spillet? Forskjellige spill har ulikt fokus på realisme og alternative (kunstneriske) grafikkstiler. Grafikk og stil er veldig viktig for å skape en stemning, og for å gjøre verden troverdig. Silent Hill 2 hadde ikke vært Silent Hill 2 om det hadde sett ut som Viva Pinata, for å si det sånn. Noen spill har jo så flott grafikk og/eller stil at de er som levende kunstverk. Syns ikke man skal kjimse av dette.

I mange tilfeller gir det en grunn til å spille spillet på andre måter enn det en foretrekker. Om troféer er kreative og gjennomtenkte så vil de forsterke opplevelsen, om en er into that jazz. Og spille spill bare for troféer, men det er en fin måte å gi ekstra med verdi pr krone brukt. Det er også eksempler på hvordan det fungerer motsatt, som å grinde en død flerspiller til level 50..

Hvorfor skal man spille et spill på en annen måte enn det man foretrekker? Hvis man foretrekker å spille på en måte, hvorfor spille på en annen måte bare fordi en trophy sier det? For meg blir det som å lese en bok for å få skryt for å ha lest den, ikke for at man faktisk syns det var noe morsomt å lese boken i utgangspunktet...

Mange delte meninger her ser jeg

Jeg er ikke en trophy hunter, men er enig med gnyg når han sier at det får deg til å spille på andre måter. Spill som gjør Achievments riktig er spillene som utfordrer deg som spiller (Batman's spillenes Free Flow Perfection Achievement, Gears of Wars Once more with feeling trophy) og andre trophyer som gir deg ekstra spilletid i form av å spille på andre måter (Ikke dø i spillet. Klare deg med minimalt av utstyr, sistnevnte er Shadow Complex fantastisk på)

Grafisk stil er viktig, Jeg ville ikke vært foruten artstylen til Okami, Journey og Borderlands. De gir en ekstra sjarm til de spillene, men hadde det ikke vært for solid gameplay hadde ikke de spillene vært av interesse for meg

Grafisk stil er jo kjempeviktig, hvis ikke så ender alt opp med å se helt likt ut. Grafisk stil er jo det som skaper stemingen i spillet, ta et tilfelidg skrekkspill for eksempel.

Det er jeg ganske enig i. Jeg blåser i om grafikken er grensesprengende eller ikke, men begynner vi å snakke grafisk stil så blir det noe helt annet. Det er plutselig noe av det jeg også anser som noe viktigste når jeg velger spill. I de fleste tilfeller har jeg alltid foretrukket en animert/tegneserieaktig/fantasifull stil, en stor grunn til at jeg er så glad i JRPG's og Nintendo. Så jeg ser på grafikk og grafisk stil som to vidt forskjellige ting.

I mange tilfeller gir det en grunn til å spille spillet på andre måter enn det en foretrekker. Om troféer er kreative og gjennomtenkte så vil de forsterke opplevelsen, om en er into that jazz. Og spille spill bare for troféer, men det er en fin måte å gi ekstra med verdi pr krone brukt. Det er også eksempler på hvordan det fungerer motsatt, som å grinde en død flerspiller til level 50..

Jeg er ikke en trophy hunter, men er enig med gnyg når han sier at det får deg til å spille på andre måter. Spill som gjør Achievments riktig er spillene som utfordrer deg som spiller

Jeg ser helt klart poenget med trophies, men skal ærlig innrømme at jeg har gått lei av å jakte på slike selv, etter flere år med achievement grinding på WoW
Nå pleier jeg som regel bare å fullføre et spill og ferdig med det. Er det et mer omfattende rollespill kan jeg dog bruke litt lenger tid, eller gå tilbake og fortsette senere.

Så jeg ser på grafikk og grafisk stil som to vidt forskjellige ting.

Det som er så interessant med en spesiell grafisk stil er at du slipper unna med mye "rusk og rask" som du ikke gjør hvis du går for fotorealistisk. Journey for eksempel er et glimrende eksempel. Distansen spille må rendre er helt enorm, men det er likevel ikke så mye forskjellige teksturer, bare mye av det samme og da trenger ikke maskinen bruke så mye av maskinvaren


Jeg syntes dog det var litt dårlig gjort av meg å si hvor mye oppløsning og fps ikke betyr noe for meg, for så å gå å kjøpe nytt skjermkort, men akuratt nå er kortet jeg har en flaskehals som struper maskinens potensial.

Forskjellen på hjemmekonsoll og pc er jo nettopp det at den kan oppgraderes og derfor forventer jeg "mer" av pc spill. Og hvis jeg skal kunne kjøre Witcher 3 på pcen (som jeg har store planer om) så var en oppgradering nødvendig

Jeg liker å tro at jeg ser forskjell, men det er nok bare i ekstremtilfellene. Et eksempel på et spill som har forskjellig kvalitet hva gjelder bildeoppdatering er Bayonetta. På 360 er spillet merkbart mer smooth enn på PS3, og dette er viktig i et spill hvor alt går raskt. Jeg tror at særlig i slike actionspill (Vanquish, Bayonetta, Metal Gear Rising Revengeance) så er det viktig at bildeoppdateringen er på topp. Det samme gjelder online flerspillerskytere. Det at ting går raskt og smooth gir en god responstid og man føler ikke at det er spillet som har skylden men deg selv, om ting går galt.

Det med oppløsning tror jeg bare har noe å si i teorien. Hvis jeg vet at et spill har en høyere oppløsning på en konsoll fremfor en annen kan det hende jeg "tror" at jeg ser forskjell. En mulig "priming" effekt (kan ikke noe godt norskt ord på det) kanskje? God blogg!

Så Okami likner på alle andre spill? Journey? Tales spillene? Walking Dead spillet?

Riktignok hadde jeg ikke disse spillene i tankene. Tenkte vel egentlig mer på spill som battlefield og den gjengen der. Om vi ser på populære titler så er det mer vanlig med en nærmere fotorealistisk grafikk fremfor mer eksperimentering som de der har. En skal heller ikke se bort ifra at fordi de er mindre titler så kan de nettopp gjøre det.

Hvorfor skal man spille et spill på en annen måte enn det man foretrekker? Hvis man foretrekker å spille på en måte, hvorfor spille på en annen måte bare fordi en trophy sier det?

Vel, dette her er en meningsløs debatt siden troféer betyr mye forskjellig for mange mennesker. Glorfindel sier han bare fullfører et spill og ferdig med det. Det er helt greit. La oss si at han spiller Dishonored, hvor han dreper alt og alle og gjør som han vil. Han tar tilfeldigvis en titt på troféene og ser at du får flere ved å runne spillet med kun å bruke blink, samt ved å ikke bli sett, og ikke drepe noen osv. Da vil opplevelsen hans av spillet mest sannsynlig forsterkes, i og med at han får oppleve 2 HELT forskjellige spill. For det er ingen tvil om at Dishonored er to helt forskjellige spill ift valg, fremgangsmåte og generell atmosfære avhengig om en dreper alt og alle, eller om en er skyggen i skyggene.

Som Crazy Kraken sier, er det et viktig poeng hvilke type spill det er. 30 fps i et førstepersons skytespill trenger ikke være helt urimelig, men som regel holder bilderaten seg aldri stabil og kan falle ned til f.eks. 20. Derfor er det flere fordeler med å ha f.eks. 60 bilder i sekundet fordi man ikke merker fallet så godt. Og jeg ville ofret oppløsningen for at spille skal gli bedre.

En forkortet utgave av denne bloggen er valgt ut som månedens blogg til Gamereactors mars-magasin (Gamereactor #112)

En forkortet utgave av denne bloggen er valgt ut som månedens blogg til Gamereactors mars-magasin (Gamereactor #112)

Woho takker