Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger
The Cookiemonster
Offline
The Cookiemonster
Før dere som faktisk gidder å lese det her begynner å scrolle ned for å se karakterene jeg har satt, så vil jeg bare skyte inn at den teksten her har ligget halvferdig på pc-en min i mangfoldige måneder. Jeg skrev simpelthen bare ferdig den siste tredjedelen, og velger heller å poste den slik den er nå, fremfor å finne flere album. Uansett, albumene jeg har tatt en kikk på denne gangen er:

Robbie Williams - Intensive Care
Lorde - Pure Heroine
Dr. Dre - Compton

Robbie Williams - Intensive Care

Nå lurer du sikkert på hva jeg har røyket, som fant ut at jeg skulle høre på et album av Robbie Wiliams, som attpåtil ble sluppet for ti år siden. Vel, det er en historie her. Naturligvis. Jeg husker at jeg en gang i tiden fikk dette albumet, og likte det veldig godt. Hvor det er i dag, det vet ikke, men jeg fant altså ut at jeg skulle sjekke om jeg fortsatt likte det, ti år senere, eller noe sånt.

Og, vel, har det holdt tidens tann, og ikke minst, har den hengt med på utviklingen i musikksmaken min? Svaret er trolig et «nja». Intensive Care er et greit album som helhet, enkelte ting er veldig bra, andre ting ikke fullt så bra, men likevel akseptabelt. Gjennom albumet skjønner man derimot at det ikke er snakk om at Williams ikke har prøvd, for det er absolutt ikke tilfelle. Kvalitetsmessig er albumet finpusset og gjennomført, det er bare at enkelte av sangene bare ikke er like bra som noen av de andre, uten at de nødvendigvis har gjort noe grovt feil.

Låtene Tripping, Make Me Pure og Spread Your Wings, morsomt nok henholdsvis andre, tredje og fjerde sang på plata, er nok albumets sterkeste låter. Det er derimot litt problematisk at de tre beste sangene er så sammenpakket, da resten av albumet var litt forglemmelig. Som en totalpakke er plata okay, rett og slett. Den dårlige spredning av de gode sangene, trekker totalinntrykket ned litt mer enn hva som hadde vært nødvendig. Plata var nok litt bedre høsten 2005, i alle fall i mine da 7-8 år gamle ører.

6/10

Lorde - Pure Heroine

Spol nesten ti år frem i tid fra Intensive Care, så finner du Pure Heroine, debutalbumet til den mye omtalte Lorde. Alle har vel hørt sangen Royals, av nevnte artist (utenom en viss fyr her på forumet, antar jeg), men hva med albumet sangen kom fra? Står det i stil med den brakende suksessen til Royals? Det fant jeg ut at jeg ville finne ut av.

Og svaret, vel, det er at Pure Heroine absolutt står i stil med sangen. Albumet føles gjennomført, og har flere solide låter. Personlig likte jeg spesielt låtene Tennis Court, Royals og Team, men også de andre sangene må kunne ansees som bra. Samtlige av sangene føles finpussede og gjennomførte, og man får inntrykk av at dette er et album som Lorde ikke har hatt hastverk med å gjennomføre, noe som er bra.

Om jeg skal trekke på noe, så er det i så fall at i overkant mange av låtene har relativt lik sound, men det kan også ha vært en bevisst kjennetegn for albumet. Personlig synes jeg derimot at det gjorde albumet bittelitt mer kjedelig enn nødvendig. Uansett, totalt sett er det et solid debutalbum fra Lorde, som jeg vil anbefale dere å høre gjennom.

8/10

Dr. Dre - Compton

Uttrykket long overdue har sjelden vært mer passende enn når det gjelder det albumet her. Klart, det er ikke egentlig Detox, som det skulle være, men faen heller, det er et album fra Dre. Det var ikke veldig morsomt å få slengt i trynet at kun iTunes fikk tilgang på det, med Google Music noen uker etterpå, men etter hvert fikk jeg skaffet meg albumet. Og noen måneder etterpå skriver jeg altså det her.

Og nå som det først er her, så vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Albumet er på 16 sanger på totalt 1 time og ett minutt, og er i kjent Dr. Dre-stil laget i samarbeid med en drøss med artister, både gamle kjenninger som Snoop Dogg og Eminem, og mer ukjente navn, slik som Anderson Paak, Justus og Jon Connor, samt en av de store stjernene i dagens hip-hop, Kendrick Lamar.

Takket være det store utvalget av artister og den varierte og solide produksjonen til Dr. Dre har albumet en varierende sound, og låtene klarer fint å stå på egne bein. Som følge av dette er det ikke et album med veldig sammenhengende låter, men dette er såpass vanlig i dag at det ikke er noe å reagere kraftig på. Albumet åpner med en storslagen intro, som minner mest om en filmintro, og gir et lite innblikk i problemene i byen Compton. Videre fortsetter den med en rekke låter som går inn på forskjellige ting i Dr. Dre sitt liv og karriere, blandet med noen låter som bærer mer preg av gjesteartistene. Eksempelvis er Animals så å si bare Anderson Paak sin låt, og kom i kjølvannet av protestene i Baltimore våren 2015, mens One Shot One Kill ikke engang inneholder vokaler av Dr. Dre selv, men primært er av Jon Connor, med et gjestevers av Snoop Dogg. Helt til slutt får vi den store outroen, Talking To My Diary, hvor vi kort og gått får en forkortet versjon av hvordan Dre kom dit han er i dag.

Albumet har ikke noe spesielt overhengende budskap, men er stort sett bare om forskjellige deler av Dre sitt liv, og med noen andre mer dagsaktuelle temaer her og der. Det inneholder nok heller ikke låter med like mye hit-potensiale som enkelte av låtene fra, men det er likevel et solid album, med flere gode låter. Favorittene mine fra albumet er nok It's All On Me, Issues, Deep Water og Talking To My Diary. Albumet er rett og slett en fin måte for å Dr. Dre å avslutte solokarrieren sin, og et album jeg vil anbefale at dere hører gjennom.

9/10

Tar forøvrig gjerne anbefalinger om album jeg bør høre gjennom til en eventuell tredje blogg.

 

                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
onkelcleo
Offline
onkelcleo
Aldri vært en Williams-fan egentlig, men gøy å se at noen andre også likte Lorde og Dr.Dre's plater. Compton var konge fordi det faktisk var en gjennomført hip-hop plate med en hensikt. Han jobbet faktisk med feat. artistene for å lage en sang i stedet for å bare la noen dukke opp, fyre av noen tekstlinjer og så kalle det en dag. Super plate, og det bør den faen meg være etter så lang tid.

Han forkastet visstnok den gamle plata si fordi han ikke var fornøyd med resultatet, og det kan jeg faktisk respektere. Hvis en skive ikke når opp til en viss kvalitetsstandard han har satt vil han ikke la fans betale for noe halvhjertet. Mange plusspoeng i min bok der.

Forresten, sjekk ut Theneedledrop på Youtube hvis du er keen på ny musikk! Han anmelder plater hele jævla tida med karaktersettinger jeg selv er ofte uenig med. Gøy sånt.

Fin blogg!
 

The Cookiemonster
Offline
The Cookiemonster
Siterer onkelcleo:
Aldri vært en Williams-fan egentlig


Er i utgangspunktet ikke så stor fan jeg heller, men var vel det en gang i tiden. Husket bare at jeg hadde det albumet en gang, så jeg hørte gjennom det på nytt. Var jo også et fint wildcard å slenge med.

Siterer onkelcleo:
men gøy å se at noen andre også likte Lorde og Dr.Dre's plater.


Vanskelig å ikke gjøre det.

Siterer onkelcleo:
Compton var konge fordi det faktisk var en gjennomført hip-hop plate med en hensikt. Han jobbet faktisk med feat. artistene for å lage en sang i stedet for å bare la noen dukke opp, fyre av noen tekstlinjer og så kalle det en dag. Super plate, og det bør den faen meg være etter så lang tid.


Enig, albumet er solid fra start til slutt, derav karakteren. At han brukte feat.-artistene såpass bra gjorde også at albumet ble veldig variert og fint, det var ikke som enkelte album, hvor man føler at man hører ganske like låter 10-15 ganger. Ventetiden var ganske drøy ja, så jeg ble ganske frustrert da det først bare var på Apple Music, men jeg lurte meg rundt det med Google Music og lastet det ned på pc-en slik at jeg kunne legge det inn i Spotify.

Siterer onkelcleo:
Han forkastet visstnok den gamle plata si fordi han ikke var fornøyd med resultatet, og det kan jeg faktisk respektere. Hvis en skive ikke når opp til en viss kvalitetsstandard han har satt vil han ikke la fans betale for noe halvhjertet. Mange plusspoeng i min bok der.


Leste om det selv da det ble sluppet, fyren er jo perfeksjonist til tusen.

Siterer onkelcleo:
Forresten, sjekk ut Theneedledrop på Youtube hvis du er keen på ny musikk! Han anmelder plater hele jævla tida med karaktersettinger jeg selv er ofte uenig med. Gøy sånt.


Skal ta en titt etterpå.

Siterer onkelcleo:
Fin blogg!


Tusen takk.
 

                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
cheezdoodle96
Offline
cheezdoodle96
Bra blogg! Kan anbefale Live at the Casbah av The Dragons, Twelve Reasons to Die av Ghostface Killah og Man On The Moon: The End of Day av Kid Cudi til en eventuell tredje del. Musikken til Afro Samurai (både spillet og serien), laget av The RZA er forresten også veldig god. Selv om The RZA ikke hadde like mye å gjøre med spillet.
 

"It is only by fate that any life ends, and only by chance that it is mine... not yours." - Worn, Faded Note by Ghola gro-Muzgol (The Elder Scrolls IV: Oblivion)
The Cookiemonster
Offline
The Cookiemonster
Siterer cheezdoodle96:
Bra blogg!


Tusen takk!

Siterer cheezdoodle96:
Kan anbefale Live at the Casbah av The Dragons, Twelve Reasons to Die av Ghostface Killah og Man On The Moon: The End of Day av Kid Cudi til en eventuell tredje del. Musikken til Afro Samurai (både spillet og serien), laget av The RZA er forresten også veldig god. Selv om The RZA ikke hadde like mye å gjøre med spillet.


Takk for tipsene.
 

                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
The Cookiemonster
Offline
The Cookiemonster
Siterer SirThomas:
Snakk om sent svar, Kake.


Glemte det bort.
 

                                                    • Veni, Vidi, Cessi •
avatar is Missing

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!