LIVE
HQ
logo hd live | Pepper Grinder
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk
      Nyeste
      Atrás

      Blogger

      Her kan du kommentere alle brukernes blogger

      En av mine største svakheter som menneske har vel kanskje alltid vært at jeg ser meg tilbake. I stedet for å leve i nuet og fokusere på fremtiden, mimrer jeg over hvordan ting en gang var. Da man ikke er fornøyd med nåværende livssituasjon, er det alltid lettest å finne et tidsaspekt i livet hvor man følte at man hadde alt. Var tilfredsstilt med alt. Såklart, minner reflekterer noe helt annet enn slik virkeligheten utspilte seg.

      Selvfølgelig savner jeg en tid hvor Assassin's Creed var alt som betydde noe, og det virket som om jeg ikke hadde andre bekymringer. Lidenskapen var der. Jeg har hatt et kjærlig forhold til den serien i mange år, men tidsnok har andre ting i livet fått sin plass. Har alltid sett på AC som en crush som lar meg vente 1 år mellom hver gang vi får tilbringe tid sammen - hvor jeg denne gangen måtte vente 2 år.

      Igår kom nyheten om at AC skulle bli TV-serie, og jeg burde vært henrykt. I stedet tenkte jeg noe helt annet. I 2012 hadde jeg to veldig definitive teorier om hvordan Assassin's Creed III kom til å ende. I den ene teorien trodde jeg at Desmond Miles skulle få en unge sammen med "Eve", som muligens ville bli hovedpersonen i det neste AC spillet - det skjedde ikke.

      Spol frem nærmere 5 år, så kommer det frem at Desmond har en sønn likevel - i en tegneserie. Igår brukte jeg 152 kr på AC-relaterte tegneserier. Jeg har allerede rukket å samle opp en hel haug av dem. Gudene må vite når jeg får lest dem.

      I natt leste jeg likevel én av dem, og jeg angrer virkelig ikke. Assassin's Creed: Reflections er navnet som skal markere seriens 10 årsjubileum. Første utgave er sentrert rundt Ezio Auditore da Firenze og hans møte med Leonardo da Vinci på dødsleiet hans i 1519.

      Minnesekvenser og øyeblikk som dette er det jeg virkelig trenger. Øyeblikk som minner meg på hvorfor jeg er så glad i serien i utgangspunktet. En helt fersk Ezio-historie gjorde det virkelig verdt det, som nok en gang etablerer hans plass i et veldig essensielt øyeblikk i historien.
      • 0
      Jeg vil også gå tilbake i tid og forandre kursen til serien. Jeg husker fortsatt hvor mye jeg gledet med da Jade Raymond hadde en liten tech demo med commentary for eneren. Da kunne man fortsatt ri inne i byene, noe de forandret på. Det syns jeg forsåvidt var helt greit. Det var en mystikk og autensitet med eneren som trollbandt meg. Jeg leste om tidsperioden, om byene, korstogene og om ofrene.

      Deretter ble det ganske enkelt å utvikle laktoseintoleranse med denne serien. Kult at du får et gjensyn med Ezio, nesten for trist at verdens største AC-fan ikke er henrykt over nytt som du sier. Tenk at det er ti år siden eneren. Jeg bodde hjemme og var mer spillinteressert enn noen gang. Eneste bekymring var om man fikk en god karakter på en skoleprøve. Som du sier, så var virkeligheten sikkert en annen. Likevel var mye egentlig ubetydelig når jeg ser tilbake på det.
      ''eh'' - Link
      Siterer SirThomas:
      En av mine største svakheter som menneske har vel kanskje alltid vært at jeg ser meg tilbake. I stedet for å leve i nuet og fokusere på fremtiden, mimrer jeg over hvordan ting en gang var.


      Da er vi i så fall to.
      "But in the end, it's only a passing thing, this shadow. Even darkness must pass. A new day will come. And when the sun shines it will shine out the clearer."
      • 0
      Tegneserier er et ypperlig medie.
      The gavel corrupts
      • 0
      bra blåg
      "Don't cross the crooked step"
      • 0

      For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!