Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger
Solmyr Raven
Offline
Solmyr Raven
Sjøfartslogg 23.03.18
---------------------------------------

I tre døgn har jeg nå seilt på de syv-åtte hav i Sea Of Thieves. Jeg har kjempet mot andre pirater, samlet mannskap, fanget høns, spillt trekkspill og drukket øl nok til å fylle fem bøtter med spy. Jeg har lett etter skatter, funnet dem og fått betalt fra handelsmenn. Jeg er en massiv kaptein på jakt etter nye eventyr. Hvor vil neste ferd føre meg?

Jeg var noe brutal i min blogg som omhandlet mitt førsteinntrykk av Rares pirat-spill. Likevel står jeg fpr hvert ord jeg pøste ut. Jeg mener fortsatt at spillet trenger mer innhold. Har man en åpen sandkasse, trenger man verktøy for å holde ut i lengden. Jeg stoler på at utviklerne holder ord og overrasker oss.

Likevel liker jeg spillet. Tro det eller ei. Jeg får ikke satt fingeren på hva det er, men jeg gleder meg til å kaste loss igjen, til tross for spillets mangler. Hva er det som griper meg? Jo, det er opplevelsene man får med andre spillere, trangen etter skatter og en lyst for å dra ut på et eventyr jeg ikke vet hvor vil ende.

Det er øyeblikkene som gir spillet liv. I går fikk jeg ta del av et noe mer dramatragikomisk øyeblikk (om det er et ord). Jeg seilte alene i min lille balje. Jeg har døpt den "Rivjernet". Desverre møter jeg en stor skute med tre master. Den ligger til kai. Skal jeg angripe eller prøve å få noen venner? Til tross for at jeg ikke brukte mikrofon der og da, valgte jeg å prøve den vennelige sjargongen.

Jeg la skuta mi rolig ved siden av deres. Roooooolig. Deretter ser jeg at de allerede er i vannet og klatrer opp i mitt skip. Jeg er forundret over at de ikke har beskutt meg med kanonkuler enda. Jeg trekker frem trekkspillet og spiller en shanty. Dette pleier å funke om man vil vise at man ikke skal angripe. Det funker. Jeg ser den ene spille med og den andre danse mens de ler i mic-ene sine. Desverre snakker de et merkelig språk så jeg skjønner lite. Deretter danser jeg. De ler før de svømmer tilbake til skuta si. Ok, de drepte meg ikke, tenkte jeg, derfor følger jeg etter.

Vel ombord i deres skute trekker jeg atter frem trekkspillet og spiller for å vise min vennskap. De spiller med. For å understreke at jeg ikke vil være deres fiende, låner jeg deres kanon og skyter en rekke hull i min egen skute. Vi ser den synke til bunns. Nå er vi venner og de blir pent nødt til å ta meg med siden jeg offret skuta mi for det. Vi danser, spiller og ler.

Desverre kommer kapteinen tilbake fra tokt på øya de lå til kai ved. Han vet intet om meg. Ikke at jeg var snill pirat og ikke at jeg sank min egen skute. Jeg vinker til han og spiller en sang. Det går ikke lang tid før jeg får en kule i hue. Fa#$ i #$/^$#$!!!!!!!! Jeg blir forbannet samtidig som jeg ler meg i hjel.

Det er disse øyeblikk som holder spillet ved like. Jeg glemmer det ikke. Og derfor håper jeg de som måtte vantro spillet gir det en sjanse, slik som meg. Ja, jeg står fortsatt hard på at det er lite content enda, men foreløbig er det mer en nok skøy så lenge man møter andre til sjøss.

Sjøfartslogg slutt.
 

avatar is Missing

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!