Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Nyeste
Atrás

Blogger

Her kan du kommentere alle brukernes blogger
Solmyr Raven
Offline
Solmyr Raven
For de av dere som leste min siste blogg for to-tre dager siden; bloggen om at jeg møtte veggen i forhold til Sea Of Thieves. Vel, jeg må beklage; jeg tok feil.

Ja, fakrum er at jeg har spillt det både samme kveld på dagen jeg postet innlegget, dagen etter og dagen etter det igjen. Jeg trodde jeg hadde fått nok av spillet, eller møkkaspillet, men nei. Noe griper meg enda og får meg til å fortsette. Jeg kan stå fast ved at dette ikke vil vare evig så lenge utviklerne ikke gir oss mer innhold, men det håper jeg virkelig de vil. Grunnplanet er jo der til å bygge mye mer på.

Jeg forstår bare ikke hvorfor jeg ikke har gitt opp sjørøverlivet. Grafikken og selve atmosfæren er jo meget vakker. Den i samsvar med musikken er noe som over hodet ikke byr meg i mot. Kontrollene og gameplayet kan nok få litt mer finpuss, men det funker greit, selv om jeg bannes syndefullt når jeg blir senket av andre skip. Da er det juks! Da er det ikke rettferdig! Da er det noe galt med kontrollene! Slike kommentarer som kommer etter et adrenalin og sinneutbrudd.

Jeg seiler mye alene på havet. Jeg gamer med venner når de har mulighet, og det er jo helt klart det morsomste og enkleste når det kommer til å angripe andre. Ellers gamer jeg med helt rabdomme folk.
Men ja, jeg føler en bratt læringskurve og en svakhet ved å seile alene. Det blir liksom en tøff survival-opplevelse. Jeg føler stolthet ved å mestre ting på egen hånd, men jeg forstår likevel at jeg ikke har stor sjanse mot et storskip med et mangfoldig mannskap. Dette får meg til å se meg ekstra godt rundt når jeg er på øyer og leter etter skatter.

Dette spillet er en grunnmur for at ting skal skje uventet. Ingen gamers ferd er helt lik en annens, og absolutt hva som helst kan skje. Det er disse øyeblikkene man husker.

I dag lette jeg rundt på en øy for å løse en gåte som ville lede til en skatt. Jeg kunne bare ikke finne ut hvor. Jeg endte opp med å lete rundt i en mørk hule. Plutselig hørte jeg stemmer. Noen andre som gamet snakket i sine mic-er, og det betydde at de var i nærheten. Jeg som trodde jeg var alene på øya. Jeg løp som bare det, fant en annen utvei fra hulen og flyktet til skipet mitt. Det viste seg at de hadde et storskip, og før jeg var ute av den smale bukta jeg så klønete hadde kastet anker i, hadde de kommet seg tilbake på skuta si. Det hele endte med at jeg sank.

I kveld fant jeg Chest Of Sorrows. Jeg hadde funnet den en gang før, og da sank skuta. Du skjønner, denne kista gråter, og tårene fyller skuta slik at om du ikke vinner å lempe ut vann, vil du synke. Jeg var derfor skeptisk til å ta den med meg da jeg fant den igjen. Dama mi satt i sofaen ved min side og foreslo å legge kista på tuppen av baugen og ikke i kapteinhuset. Og det funket! Kista fikk ikke fyllr opp skuta mi med tårer. Jeg sank ikke.

Det er disse øyeblikk som holder liv i spillet. Og de kan oppstå når som helst.

Derfor må jeg innrømme at jeg fortsatt ferdes på havet i Sea Of Thieves, og jeg beklager nok en gang for min negative holdning sist gang. Men om dette spillet vil holde meg like trofast om en måned eller to slik det er nå, er vanskelig å si.

Om noen norsk-talende pirater vil seile med meg, hadde det vært kult.


Ha en god natt alle gamers!
 

Taktikkeren
Online
Taktikkeren
Bra du fortsatt liker det.

God natt!
 

Det å røyke strå, det er det samme som når 14-åringene drikker seg "drita" på Burn.
avatar is Missing

For å diskutere må du være innlogget. Om du ikke er medlem ennå - bli medlem nå!