Especially dat "feel of all feels" ending.

Syns vel 4ern har den svakeste slutten i serien. Ikke det at den er svak, eller dårlig, men jeg følte mye mer "feels" på slutten av 1ern, 2ern og ihvertfall 3ern.

4ern fikk liksom den umulige oppgaven å knyte alle mgs historiene sammen og avslutte det hele. Tror ikke det kunne blitt gjort på en mer fornuftig måte i ett spill, men det syns fremdeles litt vil jeg si. På mange måter prøver spillet å gjøre så mye med historie, tema og gameplay at det nesten føles som 2-3 ulike spill til tider.

Syns vel 4ern har den svakeste slutten i serien. Ikke det at den er svak, eller dårlig, men jeg følte mye mer "feels" på slutten av 1ern, 2ern og ihvertfall 3ern.

Selv om jeg muligens liker MGS2 bedre enn 4 rent generelt, så ser jeg ikke helt hva som er så spesielt med slutten i det spillet. Den er jo minst like rar som resten av spillet

1 og 3 kan nok derimot måle seg.

4ern fikk liksom den umulige oppgaven å knyte alle mgs historiene sammen og avslutte det hele. Tror ikke det kunne blitt gjort på en mer fornuftig måte i ett spill, men det syns fremdeles litt vil jeg si. På mange måter prøver spillet å gjøre så mye med historie, tema og gameplay at det nesten føles som 2-3 ulike spill til tider.

Sant nok. Men å knyte sammen hele MGS er omtrent umulig for spillene alene. Skal du forstå alt, så må det litt research til.

Jeg er helt på slutten av spillet nå. Wow.

Selv om jeg muligens liker MGS2 bedre enn 4 rent generelt, så ser jeg ikke helt hva som er så spesielt med slutten i det spillet. Den er jo minst like rar som resten av spillet

1 og 3 kan nok derimot måle seg.

Joda joda, er vel enig i at 1 og 3 er bedre enn 2 med tanke på slutten, men 2ern hadde ikke en ille slutt. Hvis man går litt i dybden og ser på hva slutten er i forhold til hva det hele betyr for Raiden som karakter, hva han tror på, hva han mener, og hva han velger å sloss for så syns jeg det er en bra slutt.

Sant nok. Men å knyte sammen hele MGS er omtrent umulig for spillene alene. Skal du forstå alt, så må det litt research til.

Absolutt. Tror ikke det kunne blitt gjort på en bedre måte, men jeg syns det er trist at gameplayet må lide for at historien skal gå dit den skal gå. De første områdene man er i er semi-åpne og gir en god del frihet til hvordan man vil gå frem. De passer gameplayet godt, men mot slutten blir spillet utrolig lineært og nesten en "on-rails shooter". Ja, det passer kanskje i den storyen de har skapt, men da stoppet det å være et MGS spill for min del. Sikter til den østeuropeiske (?) byen man rusler rundt i og tankskipet.

De andre mgs spillene, ihvertfall 1 og 2 hadde det mer slik at man lærte å kjenne et område. Man låste opp nye veier og nye veier ledet til absurde bosser og kompliserte mysterier. På slutten når man har løst (store deler) av mysteriet så må man gå face to face med "siste boss" og da betyr det liksom noe.

Jada, i MGS4 så jager man jo etter "slemmingen", men det gjør at levlene nettopp blir "levler" og ikke en levende (men lokal) liten verden.

Men kunne de gjort det på en annen måte? Tror ikke det.

Slutten var utrolig bra. Jeg tror kanskje jeg ville satt Snake Eater sin som den sterkeste, men Metal Gear 4 sin var absolutt en verdig slutt til et råbra spill.

Den er bra, men lider av at det ikke er en slutt, men flere slutter satt etterhverandre. Fungerer det? Tja, det gjør på en måte det? På samme måte som alle "sluttene" i slutten til Atter en Konge.

Joda joda, er vel enig i at 1 og 3 er bedre enn 2 med tanke på slutten, men 2ern hadde ikke en ille slutt. Hvis man går litt i dybden og ser på hva slutten er i forhold til hva det hele betyr for Raiden som karakter, hva han tror på, hva han mener, og hva han velger å sloss for så syns jeg det er en bra slutt.

Nei, ille er den ikke. Den passer spillet som helhet veldig godt. Jeg synes bare ikke den skiller seg så fryktelig mye ut.

De andre mgs spillene, ihvertfall 1 og 2 hadde det mer slik at man lærte å kjenne et område. Man låste opp nye veier og nye veier ledet til absurde bosser og kompliserte mysterier. På slutten når man har løst (store deler) av mysteriet så må man gå face to face med "siste boss" og da betyr det liksom noe.

Enig i det og det er også derfor jeg synes 1 og 2 er blant de mest unike i serien. De har en helt annen atmosfære enn resten av serien. Særlig MGS1 har en så anspent stemning at det er helt frydefullt.

Den er bra, men lider av at det ikke er en slutt, men flere slutter satt etterhverandre. Fungerer det? Tja, det gjør på en måte det? På samme måte som alle "sluttene" i slutten til Atter en Konge.

Jeg synes den konkluderer relativt godt. Den er langdryg ja, men god. Spoiler:Det å se Big Boss og Solid Snake slutte fred, før førstnevnte takker for seg, er kanskje det nærmeste jeg har kommet å grine i et spill noen gang.

Nei, ille er den ikke. Den passer spillet som helhet veldig godt. Jeg synes bare ikke den skiller sefg så fryktelig mye ut.

Det har du rett i. Og MGS1 og 3 er geniale på hvor ulike de er når det gjelder slutten, og hvordan det kommer til å forme karakterene. I MGS1 representerer slutten håp. Håp om at Snake fortsatt kan leve videre og håp om at det de utrettet på den øya var for noe godt.

MGS3 derimot er en brutal gutpunch ut fra det blå og man er både trist og tom innvendig. Det er genialt.

Særlig MGS1 har en så anspent stemning at det er helt frydefullt.

Jepp! Og det er så utrolig deilig å kjenne på det at man lærer seg å kjenne det området man løper rundt i. I veldig mange andre spill så er levelen/området man løper rundt i bare en bakgrunn for å drepe slemminger (eller noe). Men i MGS1 og 2 (og Silent Hill 1-3 for eksempel) så har verdenen man løper rundt i karakter. Det ER nesten en egen karakter. Det handler like mye om området du er i som hva du skal gjøre og hvem du skal stoppe. I dag blir et slikt design for beskylt for å være kjedelig med lite variasjon men til dette sier jeg bare: "BULLSHIT".