Frostpunk 2

Det begynte med at jorden ble rammet av en istid mot slutten av 1800-tallet, og menneskeheten prøvde å finne ulike måter å overleve denne katastrofen på. Takket være store kullkraftverk klarte menneskene å bygge en siste by og utsette artens undergang. Det har nå gått 30 år siden jorden frøs til is, og som den nye borgermesteren hviler menneskehetens skjebne i dine hender. Jeg fikk litt av et sjokk da det gikk opp for meg at den store byen du har ansvaret for, er den vi bygde i det første spillet. Som borgermester er det din jobb å sørge for at den overlever og fortsetter å blomstre. Det er vanskelig å ikke sette pris på hvor sømløst den første Frostpunk-historien vever seg inn i oppfølgeren.

Nesten alle spillelementene i Frostpunk 2 er designet med en storby i tankene, for eksempel distriktene. Du bygger nå svært sjelden enkeltbygninger, men skaper i stedet områder. Det minner litt om hvordan det ser ut i Cities: Skylines og i SimCity 4. Ingenting kommer imidlertid gratis, for alt har en kostnad. Det blir din jobb som borgermester å balansere innbyggernes behov med det du har tilgang til. Innbyggerne trenger brensel for å holde varmen, de trenger hus å bo i og mat å spise. Og tilgangen på arbeidskraft er ikke uendelig. Derfor må du prioritere hva arbeiderne skal gjøre og når. Jeg oppdaget tidlig at dette tvang meg til å hele tiden planlegge for fremtiden.

Selv om byggingen tar litt mindre plass enn i forgjengeren, er den minst like viktig i denne oppfølgeren. Du må alltid sørge for at innbyggerne har det varmt, har mat og et sted å bo. Hvis du mislykkes, vil byens ulike fraksjoner minne deg på dine feil. For å holde disse gruppene fornøyde må du lovfeste, forhandle og sørge for at alle aksepterer ditt lederskap. De kan lett rive byen i filler hvis du ikke kommer inn i det politiske maktspillet. Gruppene er svært forskjellige og vil som regel ha noe til gjengjeld for sin støtte. Å presse gjennom en ny lov kan bety at du må prioritere å forske frem en teknisk løsning for en bestemt gruppe. Det er kanskje til ulempe for deg, siden kostnaden for forskningen var nødvendig for noe annet.

Nesten alle teknologiene i det store teknologitreet tilbyr varianter av den samme oppfinnelsen. Fraksjonene har som regel sin egen variant av teknologien du forsker på. Derfor må du også tenke på hvilken variant som er best å velge ut fra behov og politisk støtte. Det er lett å se hvilken gruppe som liker hvilket forslag, så du må velge med omhu. Ideen du støtter kan få konsekvenser senere i kampanjen, for det merkes at folket er til stede i alle beslutningene dine, gode eller dårlige. Byen du må utstyre er ikke bare et sjelløst sted der du er gud, men beslutningene dine har håndfaste konsekvenser for innbyggernes fremtid. Dette er noe jeg virkelig liker.

Dine valg påvirker ikke bare hvilke grupper og politiske partier som dukker opp, men også hvem som skal leve eller dø. Avgjørelser om lover, utforskning på kampanjekartet og hendelser i byen kan avgjøre hvor mange som får beholde livet. Når du kommer til dette punktet i kampanjen, er Frostpunk 2 på sitt aller beste. Når byen rives i stykker av interne konflikter har du flere oppgaver enn du kan håndtere, og råvarene begynner å ta slutt. Da er du også mest involvert i opplevelsen. Avhengig av vanskelighetsgrad skjer dette i ulikt tempo. Jeg følte at de tre første vanskelighetsgradene ga en god balanse uten å gjøre kampanjen for lett. De to vanskeligste innstillingene er for deg som er veldig erfaren med den andre og den første. På disse innstillingene får du ikke lov til å gjøre mer enn sporadiske feil før byen kollapser. Av alle funksjonene tittelen tilbyr, var det konstruksjonen jeg likte best.

Jeg ble raskt forelsket i en ny funksjon som kalles kolonier, som ligner på byen du bygde i forgjengeren. Disse mindre samfunnene er der for å skape handelsruter mellom ulike varer og hovedstaden din. De hjelper deg med å sikre at menneskeheten overlever enda en dag i kulden. Etter min mening er det en naturlig videreutvikling av konseptet. Selv om du utvider den store byen din, vil den trenge mer ressurser enn du kan forsyne den med i nærområdet. Da må du dra på ekspedisjoner og etablere kolonier. Alt dette skjer uten at du blir overveldet av ting å gjøre, og det er smidig og forsinkelses-fritt å zoome inn og ut mellom kolonier, kampanjekartet og hovedstaden din.

Teknisk sett er det veldig bra. Teksturer og effekter ser fantastiske ut. Jeg liker også hvor godt snøen er laget, og hvordan kameraet fryser rundt kantene. Et lite ankepunkt er at brukergrensesnittet til tider kan være litt ujevnt. Når du skal gjøre mange ting på en gang, kan det være for mange ikoner på skjermen samtidig. Jeg la også merke til at det er litt tregt å bevege kameraet rundt på høyere innstillinger. På lydsiden høres alt spektakulært ut: Isen knitrer, stemmeskuespillet imponerer og musikken er god. Små detaljer som bjeller som ringer og en stemme som erklærer at lover har blitt vedtatt, bidrar til å blåse liv i verdenen. Min kritikk på lydfronten er at mange av figurene i verdenen mangler stemmeskuespill. Det er synd med tanke på hvor bra det er i mellomsekvensene.

Hvis du likte Frostpunk, tror jeg du vil like Frostpunk 2. Det er en større og mer storslått oppfølger. Jeg liker også at menneskene har fått en sterkere tilstedeværelse i fortellingen, det bidrar til at byen blir mer organisk og levende. Det er få indieprosjekter som formidler en historie om medmenneskelighet og overlevelse så godt som dette. Det er også en historie om å være menneske og ikke alltid forstå hverandre. Da min første gjennomspilling endte i katastrofe, tenkte jeg på Babels tårn. I sin søken etter å bli herre over jorden begynte alle å hate hverandre. Drømmen ble revet i stykker innenfra, og hele eksperimentet endte med at byen kollapset. Jeg lærte av dette og forsøkte å varme menneskeheten igjen. Det er noe jeg synes du også bør gjøre, for dette er verdt tiden din.