Gangs of Sherwood

Det er bare noen måneder siden Pinocchio fikk en ny versjon med Lies of P, og nå har en annen populær historie blitt gjort om til noe ganske langt fra det vi er vant til. I Gangs of Sherwood er Robin, Marian, Tuck og Lille John plassert i en verden som er en slags kombinasjon av fantasy og teknologi. Steder og karakterer er velkjente, i hvert fall navnene, og det er et eventyr som kan spilles både alene og sammen med tre andre, noe som absolutt er å foretrekke.

Eventyret føles, i hvert fall til å begynne med, litt billig og oppstyltet i utførelsen. Det har ganske mye genialitet i hvordan det ser ut, fungerer og føles, men byr på stygge karaktermodeller med halvdårlig leppesynkronisering som ikke umiddelbart gir et godt førsteinntrykk. Når jeg slippes løs i Sherwood-skogen og får kaste meg ut i actionkavalkaden, føles det imidlertid litt bedre. Miljøene er ganske fine og viser seg å være varierte gjennom hele eventyret. Alt flyter bra med tanke på bildeoppdateringen, selv om det er mye som skjer, og det er også ganske morsomt. Det visuelle lykkes ofte med å skape en god atmosfære som noen ganger gir litt Fable vibber, og selv om miksen er ganske bred, klarer alt å passe inn. Jeg skulle imidlertid gjerne sett at spillets områder bød på litt mer å utforske, for det hadde vært fint å ha noe å gå utenfor allfarvei for.

Kaos er først og fremst noe dette i stor grad handler om. Det er mye skrekk og gru fra forskjellige hoder i byen, og Nottingham og omegn ser ut til å være i konstant brann, og det er elendighet overalt hvor heltene går. Flaks da at Robin og gjengen hans rykker inn for å prøve å redde dagen som den muntre rebellgjengen de er og alltid har vært.

Hver runde starter med at du velger karakter, og den største forskjellen her er typen angrep de utfører, så det handler om å prøve ut hva som passer deg best. Hvis dere er flere, kan dere på demokratisk vis bestemme hvem som skal ta på seg hvilken oppgave. Robin har selvfølgelig sin trofaste bue, mens Marian kjemper med sverd. Broren Tuck svinger en stor stav som også kan vekke liv, og den ikke så lille John er gjengens kraftkilde.

Vi tilbys lineære nivåer som er enkle å komme seg gjennom. En avstikker kan føre til en skattekiste, men som regel handler det bare om å finne en avsats eller en skjult passasje. Ellers løper du stort sett lett fremover, men er også utstyrt med en bakre krok for å klatre opp avsatser. På klassisk designmessig vis er du ofte avhengig av å snike deg unna fiender når et mer åpent område dukker opp, og det hender også at du kan bruke omgivelsene til å gjøre skade på fiender i din vei.

Det er ingen umiddelbare overraskelser i spillet, selv om du prøver å skape litt oppdragsfølelse gjennom gjenstander i nærheten som må ødelegges, eller når du må frakte en vogn med eksplosiver til målet. Det er også noen valgfrie ting å samle inn i omgivelsene hvis du vil jakte på dette for å forlenge spilletiden litt.

Flyten i alle kampene er et av de absolutte høydepunktene. Du veksler mellom ulike typer angrep, der du enten går i nærkamp eller holder deg på avstand. Her finnes det også en rekke spesialangrep som raskt kan få ned fiendens helse. Marian har for eksempel et angrep der du kaster dolker, og så kan du bygge opp en kombo og deretter slippe den løs og på den måten ta ned en god del av fiendens liv. Heltenes angrep gjør i utgangspunktet det samme, men det føles likevel gøy å velge en ny og oppleve et nivå på en litt annen måte enn sist.

Etter hver kamp mot en haug med skurker evalueres innsatsen i et lite rangeringssystem, og man får belønning i form av gull før det er på tide å gå videre til slutten av nivået. Der venter en litt sterkere sjef som også byr på høydepunktet når det gjelder å være dyktig til å unnvike, lete etter åpninger og bruke alle evnene dine. Mellom alle disse oppdragene havner du i hovedkvarteret; en koselig liten kirke i Sherwood-skogen, og her kan du oppgradere og kjøpe nye evner før du fortsetter eventyret. Tempoet holdes hele tiden oppe, og det blir sjelden kjedelig for de som fremfor alt foretrekker et spill der høyt tempo og action står i fokus.

Selv om Gangs of Sherwood ser litt enkelt ut, eller rettere sagt ikke kan sammenlignes med de tekniske storspillene, synes jeg likevel at dette byr på noe som jeg tror en del spillere kan savne, og det er en mulighet til å ha det gøy sammen. I seg selv byr det selvfølgelig ikke på mye dybde, og nivåene er ganske raskt gjennomkjørt, og det er heller ikke veldig omfattende. Men jeg synes samarbeidsaspektet og all handlingen er bra nok til å gjøre det underholdende å spille. Det er enkelt å hoppe inn i en gruppe med andre, selv om det er synd at Gangs of Sherwood ikke støtter crossplay mellom de ulike konsollene.

Jeg synes utviklerne har kommet opp med et ganske bra konsept, selv om tolkningen av Robin Hood egentlig bare er en mal for ulike navn og steder. Eventyret kunne fungert like bra med noe du har designet selv, selv om striden om hva vi vet er litt morsom. Jeg setter også pris på mange av miljøene. Fremfor alt føles naturen betydelig mer visuelt fornøyelig enn byene og gruvene du besøker. Men mest av alt bør definitivt muligheten til å spille eventyret sammen med andre fremheves, og dette faktum alene gir faktisk et ekstra poeng i karakteren.

Avslutningsvis er det et spill der de litt grovhuggede overflatene måtte poleres i stor grad for at dette skulle heves til et høyere nivå. Fundamentet og ideene du har her er absolutt gode, men utførelsen er litt for enkel. Fremfor alt fyller det et tomrom når det gjelder denne typen samarbeidsspill, og hvis du føler at du har lett etter noe slikt, kan Gangs of Sherwood definitivt være verdt tiden din.