Norsk
Gamereactor
artikler
Day of the Tentacle: Remastered

Gode Gamlereactor: Day of the Tentacle

Hva får man når man legger sammen en nerd, en roadie, en sykepleierstudent, en gal professor, en mutert tentakkel og en tidsreisende utedo? Klassikeren Day of the Tentacle, selvfølgelig!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Gode Gamlereactor er artikkelserien vår om retrospill. Noen ganger går vi tilbake til gamle klassikere fra barndommen, mens andre ganger skriver vi om gamle spill vi tester for første gang.

Forrige gang kunne du lese om en noe blandet opplevelse med Super Mario RPG: Legend of the Seven Stars. Denne gangen har Ingar brynt seg på gåteløsning på tvers av 400 år i LucasArts-klassikeren Day of the Tentacle.

En gang for lenge siden var pek-og-klikkspillene kongen på spillhaugen. Sjangeren kom som en videreutvikling av teksteventyrspillene på 70-tallet, og det var særlig de ulike Quest-seriene fra Sierra On-Line som førte til et gjennombrudd på 80-tallet. Selskapet som derimot tok pek-og-klikk til nye høyder på slutten av 80-tallet og utover 90-tallet var LucasArts.

Da selskapet (som i starten het Lucasfilm Games) ga ut Maniac Mansion i 1987 skapte de ikke bare et nytt pek-og-klikkspill. I forbindelse med spillutviklingen hadde nemlig spillskaperen Ron Gilbert og programmereren Chip «UnXman» Morningstar utviklet spillmotoren Script Creation Utility for Maniac Mansion, bedre kjent som SCUMM, for å forenkle utviklingsprosessen. Motoren viste seg å være et såpass utmerket verktøy for å skape pek-og-klikkspill generelt at selskapet i løpet av det neste tiåret brukte SCUMM til å utvikle en rekke klassikere, deriblant tre Monkey Island-spill, Loom, Indiana Jones and the Fate of Atlantis, Full Throttle og Sam & Max Hit the Road.

Dette er en annonse:

Selv om jeg har kost meg med flere av disse titlene opp gjennom årene har jeg ennå til gode å teste spillet som ga oss SCUMM-motoren, Maniac Mansion. I skrivende stund har jeg ... vel, det er fortsatt en opplevelse jeg har til gode. Selv om jeg er glad i retrospill og har relativt høyt toleransenivå for gammelt spilldesign synes jeg det er vanskelig å gå tilbake til pek-og-klikkspill fra 80-tallet. Heldigvis finnes det en nyere måte å bli kjent med dette spilluniverset på, for seks år senere fikk Maniac Mansion en oppfølger som den dag i dag ofte trekkes frem når nostalgikere snakker om sine favorittspill fra LucasArts. Så da retrospillgruppen min før sommerferien foreslo at vi skulle spille gjennom Day of the Tentacle, et LucasArts-spill jeg ikke hadde spilt før, var jeg ikke vanskelig å be.

Day of the Tentacle: Remastered

Å gå tilbake til et pek-og-klikkspill fra 1993 er ikke nødvendigvis en enkel sak. Datamaskinene har kommet langt siden den gang med alt det medfører av nye formater og kompatibilitetsproblemer, og det å få gamle spill til å kjøre på en moderne PC krever fort et kunnskapsnivå og en researchmengde som burde belønnet deg med en bachelorgrad. Alt dette forutsetter dessuten at en faktisk får tak i spillet man er på jakt etter. Lenge var dette et problem for gamle LucasArts-spill, men heldigvis har både LucasArts og Double Fine (selskapet som veteranen Tim Schafer etablerte i 2000 etter å ha forlatt LucasArts) gjort en iherdig innsats det siste tiåret med å bringe gamle klassikere til moderne plattformer. Dette betyr at man nå slipper å betale latterlige summer på eBay for å få tak i et eksemplar av Grim Fandango, Full Throttle eller Day of the Tentacle, ettersom disse spillene nå finnes i utmerkede nyversjoner på de fleste moderne plattformer for en skarve hundrelapp. Ikke bare det, men flere av disse utgavene lar deg veksle mellom den gamle originale grafikken og en nyere frisk stil, en trend LucasArts begynte med da de ga oss spesialutgaven av The Secret of Monkey Island i 2009. Dermed kan både nostalgikere og nymotens spillere få det som de vil.

Day of the Tentacle er en direkte oppfølger til Maniac Mansion, men heldigvis behøver man ikke å kjenne til det første spillet for å kose seg her. Vi følger en gruppe bestående av nerden Bernard, roadien Hoagie og sykepleierstudenten Laverne. En dag får gjengen et brev fra Bernards gamle venn Green Tentacle, som Bernard hjalp under hendelsene i Maniac Mansion fem år tidligere. Den gale vitenskapsmannen Fred Edison (eieren av herskapshuset der handlingen i Maniac Mansion finner sted) har av en eller annen grunn en grønn og en lilla tentakel som sine labassistenter, og en dag kommer Purple Tentacle i kontakt med en giftig gugge som doktor Edison tømmer ufiltrert ut i elva. Purple Tentacle muteres, blir stormannsgal og bestemmer seg for å ta over hele verden, og den eneste løsningen er at trioen reise tilbake til gårsdagen for å stenge utslippene og dermed forhindre dagens hendelser. Selvfølgelig går ting skeis når Bernard, Hoagie og Laverne skal reise tilbake i tid i tidsmaskinen Chron-o-John (som navnet tilsier er dette en tidsreisende utedo), og de tre ender opp i hver sin tidsepoke. Hoagie ender opp i fortiden hvor de amerikanske landsfedrene er samlet for å formulere den amerikanske grunnloven, Bernard forblir i nåtid og må håndtere alt fra den eksentriske Edison-familien til skattemyndighetsagenter, mens Laverne havner i fremtiden hvor tentaklene har tatt over verden og holder menneskene som kjæledyr.

Dette er en annonse:
Day of the Tentacle: Remastered

Når man fyrer opp et pek-og-klikkspill fra LucasArts er det én ting som bør forventes, og det er utmerket skrivekunst som gir lattermusklene en solid treningsøkt. Mange spill har levert gode historier opp gjennom årene, men få andre spill har mestret humor i samme grad som klassiske LucasArts-titler. Heldigvis er det åpenbart allerede i åpningssekvensen at Day of the Tentacle vil leve opp til disse forventningene. Fra en åpningsscene som glir over fra vakker natur til forurensende fabrikkpiper som får fugler til å falle hostende ned fra himmelen, etterfulgt av en lang animert snutt under åpningsrulleteksten, er det tydelig at humor står i høysetet. Har man først spilt gjennom spillet en gang er det også lurt å skru på kommentatorsporet som er lagt til i nyversjonen, hvor flere av spillets skapere som Dave Grossman, Tim Schafer, Peter Chan med flere kommer med festlige observasjoner underveis - inkludert om den nevnte åpningsanimasjonen, hvor vi får vite at hele sekvensen ble animert av en lærling (kommentatorene blir plutselig usikre på om lærlingen fikk betalt for jobben eller ikke).

Heldigvis er det ikke bare i starten vi får den festlige skrivingen som LucasArts er kjent for. Hele spillet er krydret med eksentriske rollefigurer og bisarre situasjoner, noe som fort skaper den ene komiske sekvensen etter den andre. Dette benyttes heldigvis ikke bare til komisk effekt, men også med tanke på oppgaveløsning. For å ta et eksempel møter Hoagie på flere av de amerikanske landsfedrene i fortiden, inkludert George Washington. Det sies at Washington er flink til å hogge ned trær, men Washington nekter å demonstrere dette ettersom han er fast bestemt på at han kun kan hogge ned kirsebærtrær. Treet som George ser på gjennom vinduet er et såkalt kumquat-tre der fruktene er oransje i stedet for røde, så hva man kan gjøre for å overbevise landsfaderen om å demonstrere sine evner? Jo, da er det bare å male frukten rød med maling, selvfølgelig. Godeste George stusser ikke et sekund på at fruktene plutselig har endret farge, og vipps så har han hugget ned treet med ett enkelt slag med øksa han tydeligvis alltid går rundt med i innerlomma.

Day of the Tentacle: Remastered

Dette leder oss videre til den andre tingen som ofte forbindes med LucasArts-spill: de kreative gåtene. Pek-og-klikkspill har som regel en indre logikk for hvordan ulike oppgaver skal løses, og for en stakkars spiller som ikke lenger lever på 80- eller 90-tallet er det ikke alltid like lett å dekode denne. LucasArts-spill er heldigvis flinkere på å lage gode og forståelige gåter enn andre fra samme periode, men det er ikke alltid løsningen er like åpenbar i spill som The Secret of Monkey Island heller. I Day of the Tentacle støter man heldigvis sjelden på dette problemet. Her føles gåteløsningen langt mer intuitiv og lettfattelig, med stadig noen hint om hva som skal gjøres for å komme videre i spillet. Noe av årsaken til dette er ikke bare at gåtene er bedre utformet eller at hintene er bedre, men fordi spillet har tre ulike rollefigurer fordelt over tre forskjellige tider. Står man fast med den ene rollefiguren i den ene tidsepoken er det bare å veksle over til en av de to andre rollefigurene og romstere litt rundt i deres tid, og før du vet ordet av det har du funnet en ny oppgave å løse eller løsningen på et gammelt problem.

Det er i denne problemløsningen vi finner den største genistreken til Day of the Tentacle. Bernard, Hoagie og Laverne sitter fast i hver sin tidsalder helt til de får ladet opp igjen strømmen i tidsmaskinen, men tidsutedoen har nok strøm til at man kan spyle ned ikke-organiske gjenstander og sende dem frem og tilbake i tid. Dette betyr at ting i fortiden kan sendes til nåtiden og fremtiden, slik at de kan brukes der for å løse oppgaver. Ikke bare det, men objekter som sendes frem og tilbake i tid kan også endre konsistens og substans, som at ukokt pasta blir til våt spagetti fordi den kommer i kontakt med vann når man skyller den ned i do. Noen gjenstander må sendes frem i tid på andre måter, ettersom de av ulike grunner ikke kan skylles ned i en Chron-o-John, og løsningene for dette er til tider minst like hysteriske som resten av spillkonseptet. Gåteløsningen på tvers av tid fungerer ikke bare ekstremt godt, men den er full av fantastiske a-ha-øyeblikk som både får deg til å le av den kreative skrivingen og rive deg i håret over at du ikke tenkte på det før. Det hadde tross alt ikke vært et LucasArts-spill uten noen tilfeller av det siste ...

Et tips som kan være lurt å nevne mens vi snakker om gåteløsning og transport av gjenstander: Hvis du i likhet meg plukker opp spillet for første gang, er det greit å vite at du kan overføre gjenstander mellom rollefigurene ved hjelp av drag-and-drop i selve utstyrsmenyen. Man behøver dermed ikke gå fysisk til tidsmaskinen hver gang en ting skal sende frem eller tilbake i tid. Progresjonen i spillet gikk vesentlig raskere da jeg endelig skjønte dette.

Day of the Tentacle: Remastered

For å sørge for en ekstra god spillopplevelse finner vi tre minneverdige hovedrollefigurer, en drøss med eksentriske birollefigurer og et utmerket stemmeskuespill over hele linja. De tre hovedrolleinnehaverne er såpass forskjellige av natur at noen av dem vil ikke falle like godt i smak hos alle, men personlig synes jeg alle tre har noe festlig for seg. Hoagie har en tilbakelent og chill holdning som bare en ekte rocker kan ha, Bernards saklighet er så helhetlig og gjennomført at den skaper en herlig kontrast til de helsprø omgivelsene han befinner seg i, og Lavernes bisarre ansiktsuttrykk og sløve stemme får meg til å flire hver eneste gang. På musikkfronten er spillet litt sløvere, men dette skyldes at spillet får knivskarp konkurranse fra andre titler med ekstremt god musikk som LucasArts og Double Fine har laget gjennom årene.

Da jeg spilte Super Mario RPG som mitt forrige Gode Gamlereactor-prosjekt, satt jeg igjen med en følelse av at dette var en langdryg og seig opplevelse som var vanskelig å anbefale for et moderne publikum. Heldigvis trenger jeg ikke si det samme om Day of the Tentacle. Tvert imot har spillet vært en fornøyelse å krysse ut av «gamle perler jeg bør sjekke ut»-lista, og nyversjonen fra 2016 leverer en bunnsolid opplevelse som virkelig understreker at klassikerstempelet er velfortjent. Hvis du liker spillet ekstra godt og får lyst å sjekke ut forgjengeren også har spillet akkurat det du trenger, for hele Maniac Mansion er faktisk mulig å spille internt i Day of the Tentacle på en datamaskin i Edison-huset. Dette var første gang i spillhistorien vi fikk et «spill i spillet», noe som var temmelig vilt da Day of the Tentacle kom ut i 1993, og det å få to titler til prisen av én må kalles en god handel både i fortid, nåtid og fremtid.

Relaterte tekster

4
Day of the Tentacle: RemasteredScore

Day of the Tentacle: Remastered

ANMELDELSE. Skrevet av Rasmus Lund-Hansen

Rasmus får nesten tårer i øynene når han tenker tilbake på denne klassikeren. Derfor var han en selvskreven kandidat til å anmelde nyversjonen...

2
Gode Gamlereactor: Day of the Tentacle

Gode Gamlereactor: Day of the Tentacle

ARTIKKEL. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Hva får man når man legger sammen en nerd, en roadie, en sykepleierstudent, en gal professor, en mutert tentakkel og en tidsreisende utedo? Klassikeren Day of the Tentacle, selvfølgelig!

2
Day of the Tentacle: Remastered får dato

Day of the Tentacle: Remastered får dato

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Hvis du har sett frem til å spille den nye versjonen av Lucasarts klassiske eventyrperle, Day of the Tentacle, så trenger du ikke å vente så mye lenger. Double Fine...



Loading next content