Norsk
artikler
Pokémon Snap

Gode Gamlereactor: Pokémon Snap

I sommer ble New Pokémon Snap annonsert til Switch. Ingar fikk dermed en usigelig trang til å plukke opp igjen originalen fra 2000 og skrive om opplevelsen.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Gode Gamlereactor er en artikkelserie hvor vi tar opp igjen spill vi ikke har spilt på mange år, spiller dem på nytt, og ser på dem med et mer voksent og moderne blikk. Hvordan har de holdt seg? Hvordan har opplevelsen av dem forandret seg? Forrige gang skrev Ingar om sin frustrerende gjennomgang av Deadly Premonition. Denne gangen har han tatt kameraet fatt og fotografert Pokémon i Pokémon Snap.

Da Pokémon tok av for fullt på slutten av 90-tallet var ikke Nintendo vanskelige å be når det kom til å melke produktet for alt det var verdt, og en rekke kreative forsøk på å selge mer Pokémon ble utviklet og produsert. I etterkant får man inntrykk av at her var det fritt frem for å komme med kreative forslag, og Nintendo var ikke redde for å ta et par sjanser når det kom til å markedsføre lommemonstrene ytterligere til et stadig mer sultent publikum. Denne fritt-frem-for-alt-perioden resulterte i et par interessante titler på Nintendo 64. Det mest kjente spillet er nok Pokémon Stadium, hvor monsterkampene fra kjernespillene ble blåst opp i TV-format, men man fikk også mindre kjente titler som Tetris-klonen Pokémon Puzzle League.

En av mine personlige favoritter utenom hovedspillene i serien har derimot alltid vært Pokémon Snap, et Nintendo 64-spill som ble lansert her til lands i september 2000. Spillets konsept har alltid vært i det perfekte grenselandet mellom å være eksperimentelt samtidig som det føles som en helt naturlig del av Pokémons verden. Til tross for at det solgte relativt godt på Nintendo 64 i sin tid, særlig i Japan, har vi aldri fått servert en oppfølger som spinner videre på konseptet. Gleden var derfor stor tidligere i år da Nintendo og The Pokémon Company annonserte New Pokémon Snap til Switch, og jeg ser frem til hva utviklerne i Bandai Namco kan gjøre med konseptet 20 år etter originalen til dagens maskinvare.

Annonseringen av New Pokémon Snap ga meg dessuten en trang til å plukke opp igjen det originale spillet, for det var mye med spillet jeg ikke husket. Hvor stort var det egentlig? Hvor mange muligheter hadde man i spillet? Hvordan var musikken? Er konseptet i det hele tatt underholdende lenger? Slike spørsmål må besvares, og Gode Gamlereactor er artikkelserien som er skapt for å svare på nettopp slike problemstillinger.

Pokémon Snap

Før jeg kunne gå i gang med research måtte jeg imidlertid løse ett problem: Jeg har faktisk aldri eid Pokémon Snap tidligere. De gangene jeg spilte spillet som barn var enten på besøk hos venner som eide spillet, eller da jeg fikk tilbringe noen salige minutter på den lokale leketøysbutikken der de hadde spillet i en demokiosk (et vakkert minne fra en fjern fortid, for de av oss som er gamle nok til å huske demokiosker). Nå kunne jeg alltids kjøpt spillet digitalt på Wii Us Virtual Shop, men for opplevelsens skyld ville jeg spille spillet på en kasse-TV med en Nintendo 64-kontroll i neven. Heldigvis skulle det ikke mer til enn et par runder i sosiale medier før jeg fikk tak i et eksemplar av spillet. Nå virker kanskje dette som uhemmet skryt av retrofanatismen min, men mine tidligere opplevelser av spillet er likevel viktig å få frem med tanke på prosjektet. Jeg har åpenbart hatt et glorifisert forhold til Pokémon Snap, et lovende spill som alltid var utenfor min egen rekkevidde som barn. Vil det si at jeg husker spillet som bedre enn det faktisk var? Spent på å finne svarene skrudde jeg på min gamle Nintendo 64 og satte meg ned i flere timer med den minst ergonomiske håndkontrolleren i historien i hendene.

Pokémon Snap ble lansert i 1999 i Japan og i Europa året etter. I motsetning til hovedspillene i Pokémon-serien er spillet utviklet av HAL Laboratory, best kjent for serier som Kirby og Super Smash Bros, samt det mindre kjente studioet Pax Softnica. I Japan ble spillet faktisk lansert én måned før Pokémon Stadium, og Pokémon Snap var dermed det første 3D-spillet for mange av de kjente og kjære lommemonstrene (Pikachu hadde allerede dukket opp i 3D i spillet Hey You, Pikachu! som ble lansert i Japan i desember 1998). Du spiller som den unge fotografen Todd Snap, en figur som også dukket opp i den originale animeserien (utelukkende for å promotere spillet, tipper jeg). Todd blir kontaktet av Professor Oak, men denne gangen vil ikke professoren at du skal fange Pokémon. Det vil si, han vil at du skal fange dem på film, og det er her Todds yrke som fotograf kommer inn i bildet. Professoren gir Todd et selvkjørende fremkomstmiddel som han kan bruke i alle slags terreng på øya spillet er satt i, slik at Todd kan oppsøke Pokémon i deres naturlige habitat og ta bilder av dem. Ikke rart at spillets motto er «Gotta snap 'em all!»

Pokémon Snap er på mange måter et høyst uvanlig Pokémon-spill. Du spiller ikke som en trener, du skal ikke fange monstrene annet enn på film, du kjemper ikke mot monstrene, det er ingen mennesker eller turneringer i spillet, og det hele foregår i førstepersonsperspektiv. Rent teknisk sett fungerer spillet som en såkalt rail shooter: du kjører fremover i en bestemt bane, og din jobb som spiller er å «sikte og skyte», skjønt i dette tilfellet er det snakk om å rette kameralinsen mot Pokémon du kjører forbi og ta bilder av dem. Du får i løpet av spillet tilgang på seks forskjellige områder (pluss et bonusområde hvor du kun finner én Pokémon, Mew), hvor hvert område har sine egne Pokémon som venter på deg. Til å begynne med kan du ikke gjøre stort mer enn å observere og ta bilder, men etter hvert får du muligheten til å kaste både epler og gasskuler (såkalte Pester Balls) som kan både påvirke monstrene og lokke dem ut av skjulestedene sine.

Pokémon SnapPokémon Snap

Denne usedvanlige tonen gjennomsyrer hele spillet og gjør det til en ganske annerledes Pokémon-opplevelse. Dette gjør også at hovedinntrykket mitt av Pokémon Snap er det samme i dag som for 20 år siden: dette er et avslappende og koselig spill. Her er det bare å lene seg tilbake og sørge for å få de beste blinkskuddene. Pikachu på et surfebrett. En Koffing som jager en stakkars Jigglypuff, som senere takker deg i form av en minikonsert dersom du hjelper den (pass på så du ikke sovner). To Charmander som roper på vennene sine når du kaster mat til dem. En Slowpoke som fisker med halen sin, drar opp en Shellder og dermed utvikler seg til en Slowbro rett foran øynene på deg. Detaljene er mange, og selv om spillet ikke er spesielt stort er det nok av blinkskudd å ta her. At dette er første gang monstrene ble skildret i 3D i et spill skulle man nesten ikke tro, for flere av dem er ganske levende fremstilt med tanke på den begrensede maskinvaren som ligger til grunn.

Rent teknisk sett er det derimot ikke vanskelig å se at spillet absolutt hadde forbedringspotensial allerede for tjue år siden, noe som ikke gjør opplevelsen lettere å gå tilbake til i etterkant. Mange Nintendo 64-spill hadde et skrekkelig lavt bildetall per sekund, og i Pokémon Snap er jeg sikker på at vi befinner oss godt nede på 10-tallet opptil flere ganger, spesielt i den latterlig enkle og billige filmsekvensen man ser i starten dersom man lar spillet rulle og gå etter å ha skrudd på konsollen. Kontrollsystemet er heller ikke det mest responsive, og det er her jeg tenker at en oppfølger har det største potensialet til forbedringer. Her er det lov å håpe at New Pokémon Snap kan skimte med raskere responstid på kommandoene jeg trykker, flere kamerafunksjonaliteter som for eksempel zoom (at Todd drar på fotooppdrag uten telelinse burde egentlig diskvalifisere ham fra jobben) og ikke minst gyroskopsikte for å sikre den siste finjusteringen av posisjon før bildet blir tatt. Dette er selvfølgelig ikke ting jeg forventer av originalen når jeg går tilbake til spillet, men det er definitivt kvalitetsforbedringer som jeg håper at oppfølgeren skimter med når den lanseres. Jeg ser også frem til et spill som både låter og ser bedre ut enn dette, selv om Pokémon Snap stort sett har holdt seg godt grafisk sett til å være et spill fra årtusenskiftet. Musikken er derimot kjedelig, tam og anonym, og har langt ifra det fengende særpreget jeg har lært meg å forbinde med Pokémon-spill.

Det største forbedringspotensialet jeg ser med en oppfølger er imidlertid en større grad av variasjon. Pokémon Snap er et spill man lett kan gjøre det meste spillet har å by på i løpet av noen få timer, og etter det handler det mest om å finpusse på bildene eller ta bilder av Pokémon i spesielle situasjoner (Pikachu på surfebrett har allerede blitt nevnt). Utover det har spillet ganske lite innhold å by på, og jeg kjenner i etterpåklokskapens navn at jeg er glad for at jeg ikke brukte dyrebare sparepenger i barndommen på et spill med såpass kort varighet. Med tanke på at antallet kjente Pokémon har økt fra 151 til 896 er det nok av muligheter for flere fotosesjoner bare her, men konseptets store utfordring er at variasjonen må handle om noe mer enn bare nye områder og flere monstre. Jeg har ingen kreative forslag til hvordan Bandai Namco kan gå frem for å sikre dette, men så er jeg heller ingen spillutvikler...

Pokémon SnapPokémon Snap

Tekniske begrensninger og mangelen på variasjon til tross, må jeg si at det har vært en koselig opplevelse å gå tilbake til Pokémon Snap hele tjue år senere. De glorifiserte barndomsminnene har kanskje fått seg en aldri så liten virkelighetssjekk, men jeg mener fortsatt at konseptet med å reise rundt og ta bilder av Pokémon absolutt er en naturlig match for serien - man kan argumentere for at Pokémon GO er en slags forlengelse av konseptet som ble skapt i Pokémon Snap, noe som viser hvor godt konseptet fortsatt fungerer. Selv om bildehastigheten og kontrollsystemet ikke er noe å rope hurra for lenger, har store deler av spillet fortsatt en underholdningsverdi som bare kan beskrives som koselig og avslappende. I et år hvor det å reise på lange ferieturer har blitt et vagt minne fra en fjern fortid, kjenner jeg at en fotosafari med Pokémon var midt i blinken under regntunge høstdager, og jeg er absolutt klar for mer av dette når oppfølgeren plutselig lanseres.

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.