Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
artikler

Gode musikalske innslag i spill (del 1)

Noen ganger kommer spill og musikk sammen for å skape minneverdige, vakre og/eller komiske øyeblikk. Her tar Ingar for seg ti av sine favoritter.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Musikk er et mektig verktøy som kan benyttes på mange måter for å vekke følelsene våre. Det kan være stimulerende og gjøre oss mer oppvakte, triste, redde eller emosjonelle. Dette er absolutt også tilfellet i spill, der god spillmusikk kan løfte en spillopplevelse fra helt grei til fantastisk.

Det finnes mange gode eksempler på vakker spillmusikk, og når man diskuterer spillmusikk dreier samtalen seg ofte om den generelle kvaliteten på musikken, fremførelsen og sjangervalg. Dette er diskusjoner jeg alltid kan sette pris på, da dette både åpner for å trekke frem personlige favoritter så vel som å bli introdusert for nye, skjulte perler i spillmusikkens hav.

Denne listen handler imidlertid ikke om vakker spillmusikk per se. Derimot skal denne todelte lista ta for seg eksempler der spill benytter musikk på en kreativ måte. Spill er et interaktivt medium, og dette åpner også opp for en interaktiv bruk av musikk på en måte som kan skape unike øyeblikk hvor spillets tematikk løftes frem og underbygges. Andre ganger skaper de bare morsomme øyeblikk eller fremstår som minneverdige kontraster til spillets øvrige tone. Fellesnevneren er at alle øyeblikkene er eksempler på hvordan spill brukes kreativt for å skape gode spillmusikalske øyeblikk.

I dag tar vi for oss de ti første eksemplene, før de neste ti kommer ved en senere anledning! Let's go!

Dette er en annonse:

NB: Alle YouTube-lenker er eksterne.

Gode musikalske innslag i spill (del 1)

1. A Pirate I Was Meant to Be (Curse of Monkey Island)

Vi kan like gjerne begynne med spillet som satte i gang ideen til denne lista i hodet mitt, nemlig Curse of Monkey Island. Monkey Island-serien er kjent for å være blant de beste eksemplene i spillbransjen når det kommer til god humor i spillformat, og Curse of Monkey Island er slettes intet unntak. Dette var det første spillet i serien som kom ut på CD-ROM, noe som åpnet et hav av mulighet for utviklerne. Dette ser man i form av spillets animasjonsstil, filmsekvenser, stemmeskuespill, og ikke minst sang og musikk.

Curse of Monkey Island inneholder nemlig et musikalsk nummer som er vanskelig å glemme når man først har spilt spillet. På et tidspunkt i spillets tredje del blir skattekartet til antihelten Guybrush Threepwood stjålet av kaptein Rottingham, og logikken tilsier at dere bør seile etter ham med det samme for å få tilbake kartet. Men hva gjør mannskapet til Guybrush? Jo, de bryter ut i sangen A Pirate I Was Meant to Be, og din jobb som Guybrush blir dermed å få dem til å slutte å synge. Problemet er bare at mannskapet er dyktige på å lage umulige rim på stående fot, og å komme med ordene som kan avslutte sangen viser seg å være litt av en nøtt. Med en catchy melodi og latterlig dansing blir det hele et minneverdig og komisk innslag som virkelig understreker Monkey Island-stemningen, og sekvensen står sammen med spillets banjo-duell (et annet interaktivt musikalsk innslag av den minneverdige sorten) som ett av de beste øyeblikkene fra spillet.

Dette er en annonse:

Du kan se sanginnslaget her.

2. The Great Mighty Poo (Conker's Bad Fur Day)

Dette er trolig ett av de mest kjente eksemplene på kreative og mildt sagt unike musikalske innslag i spillhistorien. Det er heller ikke så rart. Når alt kommer til stykket, hvor ofte møter man en boss i et spill som viser seg å være en operasyngende haug med bæsj?

Conker's Bad Fur Day er et merkelig spill, og mesteparten av spillets tone og humor bærer preg av å være et spill utviklet til familiekonsollen Nintendo 64 som er så drøyt og på kanten som mulig. Dette gjelder selvfølgelig også bossene, og ingenting sier vel mer at man er på kanten enn en solid dose bæsjehumor (ok, det er nok mye som er mer på kanten enn som så, men vanlig prosedyre er det i hvert fall ikke). Det som løfter scenen til å bli ekstra festlig er at den er gjennomført, med gravalvorlig sang og musikk til tross for sin absurde kontekst og tekst. At Ubisoft kopierte konseptet i Mario + Rabbids Kingdom Battle nesten tjue år senere sier noe om hvordan denne scenen har satt sitt preg. Bæsjehumor er sjelden morsomt i lengden, men denne sangen er fortsatt drittfestlig.

Du kan se sangen (og synge med takket være spillets tekstmarkør) her.

3. Musikkfestivalen (Super Mario Odyssey)

Mario-spillene har alltid levert når det kommer til musikk, og selv ikke-spillere verden over kjenner til hovedtemaet fra Super Mario Bros. hvis de hører det. I Super Mario Odyssey får man imidlertid et musikalsk øyeblikk som skiller seg ut og som inkluderer deg som spiller.

Når slemmingene er drevet ut av New Donk City er det på tide å sette i gang den store musikkfestivalen. Ordfører Pauline samler bandet og stiller seg foran mikrofonen, og dermed er det klart for den musikalske feiringen i storbyen. Det er her spillets hovedtema, Jump Up, Super Star spilles av for første gang i sin helhet i spillet. Heldigvis slipper du bare å høre på, for Mario er selvsagt invitert på festen. Dermed må du løpe gjennom diverse plattform-hinderløyper, inkludert en gjenskapelse av det første brettet i arkadeklassikeren Donkey Kong. Med det livlige og muntre orkesteret i bakgrunnen er dette intet mindre enn en feiring av alt som gjør Mario-spillene fantastiske, og det er nesten umulig å spille gjennom denne sekvensen uten å smile og synge med.

Du kan selv oppleve festivalen her.

Gode musikalske innslag i spill (del 1)

4. Gitaren (The Last of Us: Part II)

Det er risikabelt å skrive noe om The Last of Us: Part II uten å avsløre for mye, så de som vil være helt sikre på å unngå noen spoilere får hoppe ned til neste punkt.

Nytt og ferskt som The Last of Us: Part II er til tross, følte jeg at spillet hører naturlig med på denne lista takket være gitarens sentrale rolle i spillet. Gitaren til Ellie følger oss som et naturlig bindeledd i Ellies historie fra start til slutt, fra hun mottar gitaren fra Joel i spillets åpningsscene til den blir stående igjen i spillets siste øyeblikk.

Gitaren er imidlertid mer enn bare til pynt eller en rekvisitt brukt i historiefortellingen. Den er også et velfungerende instrument som du kan spille på. Ved hjelp av styrespakene og touch-panelet på PS4-kontrolleren kan du spille ekstremt detaljert på gitaren, såpass detaljert at det er fullt mulig å spille nærmest hvilken sang du vil på den. At animasjonene i spillet er så nøyaktige at de får med seg fingerspilling og grep ned til den minste detalj øker bare gleden over å leke med gitaren ytterligere.

Det beste gitarøyeblikket i spillet? Det er vanskelig å si, men øyeblikket når en viss norsk poplåt blir fremført er vanskelig å slå. Du kan høre scenen jeg tenker på her.

5. Konsertscenen (Alan Wake)

Det er merkelig å tro at Alan Wake allerede er ti år gammelt, men spillet har fortsatt et særpreg som bare finnene i Remedy kan koke sammen og som er vanskelig å slå. Dessuten har spillet ett av de beste interaktive metal-øyeblikkene i spillhistorien.

I Alan Wake må tittelrollefiguren bruke lys for å kjempe mot mørke, spøkelseslignende skapninger i en amerikansk småby. På et tidspunkt havner du på et jorde med en konsertscene som tilhører det lokale metalbandet Old Gods of Asgard (et band som for øvrig også refereres til i fjorårets tittel Control). Det går som det naturligvis må gå: de mørke skapningene flokker seg rundt deg, og du må opp på scenen og benytte alt som finnes for å få has på dem. Dette fører naturligvis til at ikke bare scenens lyskastere skrus på for fullt, men også lydanlegget. Dermed må du i flere minutter holde stand på scenen og kaste nødbluss og andre lyskilder mens metallåta Children of the Elder Gods drønner ut av høyttalerne. Det blir ikke fetere enn det.

Du kan selv (gjen)oppleve episkheten her.

6. A Red Apple Fell from the Sky (Gravity Rush 2)

Japan Studio har så langt levert to vakre Gravity Rush-spill, og lenge var det første spillet en god nok grunn alene for å skaffe seg PlayStation Vita (det behovet er nå borte ettersom spillet er å få til PlayStation 4 også). Ett av seriens sterkeste kort er musikken til Kohei Tanaka, mannen som kanskje er mest kjent for å stå bak den karakteristiske musikken til animeserien One Piece.

For det meste fungerer musikken i Gravity Rush 2 som normal bakgrunnsmusikk, men i én scene må du som spiller delta aktivt i den musikalske fremførelsen. På grunn av en misforståelse blir hovedpersonen Kat tatt for å være en sangerinne som skal opptre for en gruppe soldater, og før hun får protestert blir hun kledd opp og kastet ut på scenen. Situasjonen krever en solid dose improvisering, og det er her du som spiller må velge den rette ordkombinasjonen for å danne setningen A Red Apple Fell from the Sky. Dette er tydeligvis første setningen av en kjent sang i Gravity Rush-universet, for det er nok til at bandet begynner å spille med. Ikke den vanskeligste gåten i spillhistorien, akkurat, men sjarmerende er sekvensen likevel. At teksten er skrevet på spillets fiksjonelle språk (med tydelige elementer fra både japansk og fransk) styrker bare sjarmen.

Du kan nynne med på sangen her.

Gode musikalske innslag i spill (del 1)

7. Hagle, heis og heidundrande metal (Doom)

Alt ved Doom-spillene skriker metal, enten man snakker om det intense actionnivået, den brutale sløyingen av demoner eller den heftige musikken som alltid har preget spillene. At alle disse elementene sitter som et skudd er også grunnen til at Doom (2016) fungerte så bra som det gjorde, og komponist Mick Gordon skal ha mye av æren takket være den fantastiske metalmusikken han leverte til spillet.

Få steder koker dette tunge kaoset sammen til bedre perfeksjon enn i slutten av spillets åpningsscene. Etter å ha kjempet seg gjennom åpningsbrettet kommer vår godeste Doomguy til heisen som skal ta ham med til overflaten av Mars hvor demonene herjer. På høyttalerne begynner Gordons tolkning av det klassiske Doom-temaet E1M1 - At Doom's Gate å dundre. Doom-logoen kastes opp på skjermen med en blodrød bakgrunn. Det er da, idet musikken dundrer sine tre siste taktslag, at Doomguy tar opp haglen og pumper den i takt med musikken. Dette er et utsøkt eksempel på hvordan musikk og bilde kommer sammen for å underbygge hverandre, og understreker nøyaktig hvor badass du i rollen som Doomguy faktisk er.

Du kan headbange til den heftige beaten her.

8. Stigescenen (Metal Gear Solid 3: Snake Eater)

Metal Gear Solid-fansen kan diskutere i det vide og det brede hvilket spill som er det beste i serien, men Metal Gear Solid 3: Snake Eater trekkes ofte frem som en favoritt hos mange. Det er mange grunner til at spillet er en verdig kandidat om tittelen, hvor musikken i spillet er en av dem. Her kommer vi ikke utenom den fantastiske temalåten Snake Eater fremført av Cynthia Harrell, den beste Bond-låta som egentlig ikke er en Bond-låt (sammen med Spy Me at Noon av Boyzvoice, selvfølgelig).

Hver gang man starter opp spillet kan man lene seg tilbake og nyte den fantastiske sangen i sin helhet, men i spillet dukker den ikke opp før Snake skal håndtere sin største utfordring så langt i spillet: en 200 meter høy stige. Den lange stigeklatringssekvensen hadde vært totalt unødvendig og grusomt kjedelig, hadde det bare ikke vært for at det er her man får servert Snake Eater med sin klare, nydelige vokal. Plutselig går en nitrist og plagsom spillsekvens til å bli en av spillets mest minneverdige, ikke minst fordi den står i en melankolsk kontrast til spillets øvrige actionnivå.

Du kan klatre opp stigen sammen med Snake her. It's a thrill!

9. Velkommen til Mexico (Red Dead Redemption)

Musikken i Red Dead Redemption-spillene får sjelden nok ros for hvor stemningsskapende de er. Her skapes westernstemning av ypperste klasse som tar deg med til en svunnen tid hvor lovløse revolvermenn herjet, men hvor deres dager samtidig er talte. Musikken i det første spillet er muligens det som skiller seg mest ut for min egen del. Ikke bare gir den klare assosiasjoner til Ennio Morricones klassiske verk fra spaghettiwesternfilmenes storhetstid; samtlige låter er skrevet i 130 bpm i A-moll. Med tanke på at komponistene spilte inn mer enn fjorten timer med musikk til spillet er dette ekstremt imponerende.

Et øyeblikk som derimot skiller seg klart ut er øyeblikket hvor John Marston setter sin fot i Mexico for første gang i spillet, setter seg på hesten og rir mens Jose Gonzales begynner å synge Far Away. Øyeblikket markerer et sterkt skille i spillets historie, og skillet blir enda mer tydelig av Gonzales' vakre toner, som har et ganske annerledes preg enn resten av spillmusikken. I tillegg er teksten med på å understreke spillets overordnede tematikk om oppgjør, lengsel og forløsning. Det blir ikke vakrere enn det.

Du kan nyte den vakre westernstemningen her.

Gode musikalske innslag i spill (del 1)

10. Baka Mitai: Karaoke med Kiryu (Yakuza 0)

Få spillserier skriker mer av kontraster enn Segas Yakuza-serie. Her kastes man ut i emosjonelle drama blant Tokyos yrkeskriminelle, hvor alle menn er skikkelige mannemenn som samtidig ikke er redde for å skru følelsene opp til elleve og gi uttrykk for dem til enhver tid. Dermed kan spillene gå fra å gi intense scener hvor mannfolk brøler og skriker til hverandre mens de juler hverandre opp så busta fyker, før de går ned på kne og gråter i så strie strømmer at Niagarafossen blir grønn av misunnelse.

Kontrastene i Yakuza preger ikke bare historien, men også aktivitetene du kan bryne deg på i spillet. I det ene øyeblikket kan du i rollen som Kiryu jule opp et titalls medlemmer i en rivaliserende yakuza-klan midt på åpen gate, før du i det neste øyeblikket går innom nærmeste karaokebar og synger emosjonelle japanske enka-låter med titler som Baka Mitai (I've Been a Fool) med største innlevelse. Enda bedre blir disse øyeblikkene hvis man tar språket i betraktning: mens gjengmedlemmene i Yakuza snakker med en grov, røff og overmaskulin sosiolekt, er teksten til Baka Mitai skrevet med en følelsesladd og feminin variant av det japanske språket. Dermed blir kontrasten enda større, og humoren i situasjonen likeså.

Du kan synge Baka Mitai sammen med Kiryu her.

Bli ved videre neste gang, da vi tar en nærmere kikk på spill som Rayman Legends, Brütal Legend og Assassin's Creed IV: Black Flag, for å nevne noe.



Loading next content