Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Godfall

Godfall

Ikle deg lysets rustning og kjemp ansikt til ansikt mot formidable fiender i Counterplay Games' loot slasher.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Et svevende, snakkende robotansikt kalt The Sanctum svever rundt i et slags neonblått lys. Det forteller meg hvordan jeg må smi meg en Valorplate ved navn Archon of Rebirth for rollefiguren min, Orin, slik at jeg kan forvandle meg til Phoenix og angripe et nytt rike basert på de fire elementene. Til å begynne med er Orin en mektig mann i skinnende rustning, men bare etter en time med Godfall-spilling blir han om til en kvinne, til tross for at stemmen hans forblir frodig guttural, nesten som om den er på lån fra Optimus Prime. Enda en time senere er jeg tilbake som den originale Orin, og The Sanctum har nå blitt min egen personlige Cortana, en hjelper som veileder meg gjennom noen av de mest lineære nivåene jeg har spilt de siste årene.

Godfall er et salig rot, mytologisk sett. For det meste forstår jeg ikke noe som helst, og mengden av navn, gjenstander, typer, raser og grupper som listes opp bare de første timene virker som et tappert forsøk på å distrahere meg bort fra hvor monotont spillet egentlig er. Noen ganger vil jeg dessuten si at utviklerne i Counterplay Games faktisk lykkes med dette.

GodfallGodfall

Helt siden det ble vist for første gang har Godfall blitt markedsført som et såkalt "loot slasher", noe som selvsagt bare er tåpelig. La oss kalle en spade for en spade, eller hva? Godfall er i praksis en sammenblanding av Monster Hunter og Diablo. Boom! Du løper rundt i ultralineære korridorer og slår angripende fiender i hodet med en øks eller et enormt sverd, før du samler kuler og andre gjenstander de etterlater seg. Du kan deretter bruke dette til å oppgradere Orin og våpnene hans slik at du til slutt kan nå det endelige målet: å styrte hans onde storebror Macros, som er i ferd med å oppnå gudestatus og ødelegge hele kongeriket.

Counterplay Games er et team på 75 personer i nordre California. Ved hjelp av støtte fra Borderlands-studioet Gearbox har de fått muligheten til å lage sitt «drømmespill» basert på Unreal Engine 4. I staben har Counterplay Games gamle utviklere fra Blizzard og Destiny-spillene, og det er tydelig at de har forsøkt å skape et produkt her hvor stilen og rutinen i disse spillene blir benyttet på best mulig måte. Nivåene forsøker å være Diablo III mens designet oser av Destiny 2, noe som også gjelder svevende AI-hjelpere og rustningstypen som Bungie har benyttet fra begynnelsen av.

Kampene er utrolig enkle. Orin slår ved å pumpe R1-knappen, veksler over til tunge angrep med R2, og unngår fiendens slag med X eller ved hjelp av skjoldet på L1. Kampene føles alltid tunge, og det er nok vellykket fysikk her til at belønningssystemet hvor man får plusspoeng for å knerte fienden med et velplassert tungt slag faktisk fungerer. I løpet av spillets korte historiedel får man også muligheten til å tilpasse både utstyr og egenskaper.

GodfallGodfall

Tempoet er også ganske godt. Du kan selvfølgelig spurte, du kan ikke hoppe (noe som er vanlig i denne undersjangeren, men som fortsatt er begrensende og rart), og Orin beveger seg ganske grasiøst til å være så stor (i hvert fall om du spiller som den mannlige utgaven). Problemet er at Godfall aldri føles som noe annet enn en spradende grafikkdemo. Verdenen som Counterplay jobber så hardt med å forankre deg i føles syltynn og kjedelig, og rollefigurene er vanskelige å like og umulige å relatere seg til. Fiendene er også monotont dumme. Orin kan drepe den samme mørkeblå Macro-ridderen med den samme plasmariflen omtrent 670.000 ganger, og bossene er forutsigbare og uoppfinnsomme.

Designet er en vill blanding mellom Arena of Valor og Destiny. Selv om det første tempelet er nydelig med de overdådige gullkorridorene og enorme mengder ray-tracing, er det likevel lett å se at stilig design ikke betyr noe hvis verdensbyggingen, mytologien og alt i den ikke føles levende eller interessant. Godfall lykkes ikke med noe av dette. Tvert imot feiler Counterplay totalt med å få meg til å bry meg om noe annet enn å spille gjennom det hele så fort som mulig slik at jeg aldri behøver tilbringe tid med Orin igjen noensinne.

Jeg nevner sjelden pris når jeg anmelder spill. På mange måter føles det alltid merkelig, og vi gjør det veldig sjelden i Gamereactor i det hele tatt. I Godfalls tilfelle må jeg imidlertid gjøre et unntak fra regelen, for Gearbox krever 800 kr for dette, og det føles som en dårlig spøk i min verden. Det er pent, ja visst, skjønt Demon's Souls er penere. Det er nok av lyseffekter, 4K-teksturer og refleksjoner her til at man stopper opp og stirrer litt før man løper videre til neste dumme, generiske fiende. Godfall minner på den måten ikke rent lite om Ryse: Son of Rome til Xbox One. Det er vakkert men samtidig monotont og uten sjel, og for å være ærlig er det vanskelig å se på det som stort mer enn et lanseringsspill ingen vil huske om tre måneder.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser
GodfallGodfallGodfall
05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Storslagent design, Tunge kampmekanikker, Nydelige lyseffekter.
-
Plagsomme fiender, Spillmekanikk uten dybde, Kjedelig loot-system, Mangler variasjon, Mytologien er ren nonsens.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.