Good One

India Donaldsons Good One portretterer 17 år gamle Sam når hun drar på en tredagers campingferie med faren og hans eldste venn. Det er omtrent så mye jeg kan si uten å spoile filmen, for selv sammendraget mener jeg går for dypt inn i Good One.

Det er mer beskrivende, og handler om Catskills (som er et fjellbelte i staten New York) så vel som om mennenes broderlige forhold, og et øyeblikk som gir filmen en helt annen kontekst. Det skal jeg imidlertid ikke antyde, for Good One oppleves best i blinde. Donaldson utnytter alle de en time og tretti minuttene av debuten sin utrolig godt, og til tross for at filmen av og til føles som om den kretser rundt ett nøkkelpunkt, er det best å unngå det hvis man vil se den.

Og det er en film jeg vil anbefale deg å se, særlig hvis du liker å føle at du virkelig får et innblikk i et menneskes liv. Donaldson gjør en vakker jobb med å fange essensen av det menneskelige i karakterene som skildres. Sams far Chris føles som en mann vi alle kjenner, selv om han ikke akkurat er vår egen far, og bestevennen Matts dialog virker til tider så ekte at det kan føles som om du ser mer på en dokumentar enn på et drama. Hvis du er en av dem som trenger at ting skal skje i filmene dine, vil du kanskje ha det mindre gøy, men bruken av denne jordnære, ekte følelsen gjennom skuespillerne og dialogen gjør at vi får en følelse av å være på familieferie med Sam.

Dette gjør det mulig for Donaldson å leke med spenningen gjennom hele filmen. Vi vet at vi ikke er her for en gratis tur, og derfor blir du sittende og stille spørsmål ved hver eneste lille hendelse, hvert eneste øyeblikk der ting kan gå galt. Jeg skal ikke late som om jeg satt på kanten av stolen eller noe sånt. Filmen er ikke så hjemsøkende eller bitende som noen andre anmeldelser har kalt den, men den er virkningsfull, og er en film jeg fortsetter å tenke på i dagene etter at jeg har sett den.

Good Ones beste arbeid er i å skape karakteren Sam. Lily Collias' prestasjon og Donaldsons manus gjør henne til en gjennomgående engasjerende hovedkarakter, som føles unik og moderne. Telefonen er hennes flukt, en måte å holde kontakt med venner på og fjerne seg fra situasjonen rundt seg. Selv om mennene på turen kommenterer hennes modenhet, bidrar det til å vise at hun i høyeste grad tilhører internettgenerasjonen. Hun kan være så klok hun vil, men hun er fortsatt i en tidlig fase av livet.

Det er noen nydelige bilder i denne filmen. Flotte, vidstrakte landskap som minner meg om den gangen en venn kommenterte at amerikanerne bor i Edens hage, men bare ønsker å bygge leilighetskomplekser på den. Jeg er ikke sikker på hvor sant den siste delen av utsagnet er, men noen ganger er villmarken på Good One nok til å ta deg bort fra de smålige kranglene mellom Chris og Matt.

For å kritisere Good One, om jeg må, så føltes slutten litt forhastet, og hvis du vet litt om hva filmens twist/emosjonelle høydepunkt er, kommer du sannsynligvis til å bruke seertiden din på å vente på det ene øyeblikket. Men alt i alt synes jeg Good One er en glimrende spilt, skrevet og regissert film. En oppvekstskildring som dekker så mye på så kort tid uten å gi deg whiplash.