Gothic Remake: Returen for et rollespill som gir perfekt mening

Forestill deg en verden i kaos, der magi og svik flettes sammen for å skape en ugjennomtrengelig magisk kuppel midt i en endeløs krig. Du er en fange som er kastet ned i gruvene i Khorinis, et land som er overveldet av horder av orker og bevoktet av den magiske kuppelen som er skapt av King Rhobar II.

Forestill deg at denne kuppelen ikke bare holder deg fanget i en enorm og farlig gruve, men også forhindrer enhver flukt fra det mørke fengselet. Trollmennene som var ansvarlige for å heve barrieren gjorde en kritisk feil, som fikk magien til å komme ut av kontroll og forvandle området til et vilt og fiendtlig land.

Forestill deg at fangene, som en gang var underkuet, har tatt kontrollen, og at gruvene nå styres av voldelige fraksjoner i konstant konflikt. King Rhobar II er tvunget til å forhandle med disse nye lederne, mens spenningen stiger mellom gruppene som kjemper om makten. Forestill deg alt dette. Fremfor alt, forestill deg det ingen hadde forventet. Forestill deg ankomsten av en ukjent fange. Forestill deg den fangen. Den fangen er deg. Og du kan være den som kan endre historiens gang.

Dette er scenariet som presenteres av nyversjonen av Gothic, et prosjekt utgitt av THQ Nordic som tar sikte på å male det gamle magiske lerretet av et klassisk RPG med nye farger. Under Gamescom 2024 hadde vi sjansen til å dykke inn i det fornyede universet til Gothic, og i dag dekker vi alle detaljene om spillet.

Vi beklager på forhånd hvis vi dykker dypere enn vanlig inn i spillets fortelling, men vi mener det er et avgjørende aspekt for å forstå nyinnspillingen fullt ut. Og hvis det er én ting å fremheve, så er det den. Det er historien. Det er sjansen til å spille et rollespill som gir perfekt mening.

Så hvor kom denne ideen fra? Under Gamescom 2024 spurte vi utviklerne, og de forklarte at skapelsen av den magiske kuppelen og fengselskolonien er inspirert av elementer fra popkultur og design fra tidligere spill. Barrieren, inspirert av filmen Escape from New York (1981), fungerer som en kreativ løsning for å begrense spillverdenen på en effektiv måte. Dette innovative konseptet gjorde det mulig for utviklerne å skape et lukket og dynamisk økosystem der spillerne kan utforske og møte unike utfordringer. Det minner meg om Stephen Kings Under The Dome, men uansett hva det minner deg om er det klart at det er et strålende konsept for et rollespill.

Et annet fremtredende trekk ved nyinnspillingen er grafikken. Utviklerne forklarte oss overgangen de måtte gjøre fra Unreal Engine 4 til Unreal Engine 5 og utfordringene som fulgte med det.

Resultatet er imponerende: realistisk lyssetting, detaljerte teksturer og oppslukende miljøer som forsterker den visuelle opplevelsen. I tillegg er de ikke avhengige av matte malerier, så resultatet er en virkelig oppslukende verden der alt er lagt til rette for at du kan samhandle med selv de minste detaljer.

Når det er sagt (som med alt annet i livet), er ikke alt bare en dans på roser. Selv om den avanserte teknologien er tydelig, kan noen spillere oppleve at den kunstneriske utformingen av nyinnspillingen sliter med å balansere modernisering og troskap til den opprinnelige visuelle stilen. Den overdrevne bruken av etterbehandlingseffekter kan få omgivelsene til å føles kunstige, noe som går på bekostning av klarhet og realisme.

Når det gjelder fortellingen er stemmeskuespillet utmerket, og vi fant ingen problemer da vi spilte spillet på Gamescom. Når vi først har kommet hjem, borte fra begivenhetens spenning, begynner imidlertid et problem å dukke opp. Etter hvert som du kommer deg gjennom spillet, begynner et ganske ubehagelig problem å komme til syne.

Nyinnspillingen introduserer en fortellingstilnærming som innebærer at hovedpersonen hele tiden kommenterer, noe som er et betydelig skifte fra originalspillets mer subtile tone. Dette undergraver fortellerteknikken "show, don't tell". Kort sagt: hovedpersonen slutter ikke å snakke.

Selv om førstepersonsfortellingen har som mål å øke innlevelsen, kan den noen ganger avbryte den og redusere hovedpersonens appell. Det opprinnelige spillet var kjent for sin oppslukende atmosfære og subtile historiefortelling, noe som bidro til en dyp og engasjerende opplevelse. Denne nye tilnærmingen kan utvanne atmosfæren og trekke spillerne bort fra den oppslukende opplevelsen som definerte det klassiske spillet.

Nyinnspillingens kampsystem har blitt modernisert og kan sammenlignes med spill som For Honor. Personlig likte jeg det jeg så. Fans av det originale spillet kan imidlertid finne det stivt og begrenset sammenlignet med den klassiske mekanikken. Selv om kampene byr på dybde og en rekke ulike våpen og magi, kan noen spillere oppleve dem som mindre fleksible enn de skulle ønske.

Et annet positivt aspekt ved nyinnspillingen er det realistiske miljøet, med NPC-er som følger daglige rutiner og en verden som reagerer dynamisk på spillerens handlinger. Dette lover en oppslukende og levende opplevelse.

I tillegg har spillet beholdt originalens karakteristiske frihet til å utforske, slik at spillerne kan undersøke verden og ta valg som påvirker historien. Muligheten til å utforske og ta viktige beslutninger er derfor fortsatt en av nyinnspillingens sterke sider.

Og det er alt for i dag: Vi har en nyinnspilling som bevarer kjernen i Gothic, samtidig som den introduserer innovative funksjoner som kan splitte fansen.

Hvis du er en fan av klassikeren fra 2001 og ønsker å nyte denne nyinnspillingen fullt ut, vil jeg anbefale å ha et åpent sinn og sette pris på de nye retningene spillet har tatt. De som er villige til å utforske denne nye tolkningen, vil finne nye og spennende elementer som feirer både arven fra originalen og den moderne utviklingen.

Personlig ble jeg revet med av historien, og til tross for noen aspekter som jeg mener bør forbedres (spesielt det faktum at fortelleren kommenterer det som skjer, selv når noen får en dolk stukket i brystet), ser jeg frem til utgivelsen og gleder meg til å tilbringe litt tid med et rollespill som gir perfekt mening.