Grid Legends: Deluxe Edition

Grid Legends ble lansert allerede i 2022 for de mer avanserte konsollene, og Nintendo Switch ble holdt utenfor - men nå, fire år senere, er det på tide at spillet sklir over på Switch 2. Til alles glede er det denne gangen en utgivelse som inkluderer alt ekstrainnholdet som er utgitt til dags dato. Utvikleren Feral Interactive, som har håndtert porteringen, lover også en tur som ikke forringer racingopplevelsen på Nintendos nyeste maskinvare, teknisk sett, og det er først og fremst disse aspektene jeg har valgt å fokusere på i løpet av min tid med spillet. For en mer detaljert og dyptgående analyse henviser jeg derfor til vår forrige anmeldelse, da det på mange måter er den samme grunnleggende opplevelsen, om enn med noen forbedringer og justeringer som er gjort siden den gang for denne utgaven.

Historiedelen "Driven to Glory" presenteres her ved hjelp av ekte skuespillere og dreier seg om det fiktive Seneca Racing-teamet i deres søken etter å erobre pallen og bli de beste i motorsportverdenen. Det er en reise fylt med drama og mindre vellykkede førere - og det er her du kommer inn i bildet, som en rookie som skal lede teamet til suksess i en rekke nivåer som blander ulike spillmoduser som eliminering og vanlig baneracing rundt om i verden. Historien i seg selv er grei, men blir aldri spesielt spennende, selv om den prøver å ta seg selv på alvor. Det er imidlertid vanskelig å ignorere det som ofte grenser til en TV-produksjon når det klippes mellom forferdelige live-action-skuespillere og pre-renderte in-engine-sekvenser. Det er en triviell historie som skal knytte sammen en rekke ulike racingarrangementer i forskjellige kjøretøyklasser - og det gjør den ganske bra.

I stedet ligger fokuset naturlig nok på racing, som er en krysning mellom lett simulering og en mer lettbeint arkadestil som ikke stiller urimelige krav til spilleren eller krever noen tidligere erfaring i sjangeren. Personlig setter jeg pris på "simkadespill" der jeg aldri blir tvunget til å fikle med hver minste detalj på bilen for å komme i mål - men det er mulig å justere flere parametere som påvirker alt fra akselerasjon til fjæring, tyngdepunkt og veigrep, samt en garasje der du kan gjøre store oppgraderinger for pengene du tjener og kjøpe nye biler.

Kjøretøyene som er representert her (145 i alt) oppfører seg også som forventet når det gjelder veigrep, toppfart og svingegenskaper, enten det er snakk om hyperbilen Koenigsegg Jesko, den asfaltglatte Formula X-karten, den tyngre amerikanske Dodge Challenger SRT Demon, den bakhjulsdrevne BMW M6 GT3 - eller vår svenske arbeidshest, Volvo 850 kombikupé. Det bør imidlertid understrekes at hovedfokuset ligger på kjøreglede og ikke laserskåret detaljarbeid i de respektive kjøretøyenes drivverk, ettersom Grid Legends som nevnt ikke etterstreber ultrarealisme, men i stedet fokuserer på tilgjengelighet - noe det lykkes med. Jeg foreslår imidlertid at du spiller på en litt høyere vanskelighetsgrad fra starten av, enten det er historien eller karrieremodusen med sine utallige arrangementer og utfordringer, for å få verdig motstand på noen av de mer enn 130 forskjellige banene, hvorav flere er hentet fra virkeligheten.

Deluxe-utgaven, som nevnt, kommer Switch 2-utgaven fullpakket med alle utvidelsene og tilleggene som har blitt utgitt, noe som betyr flere nye enspillerhistorier, konkurransetyper, baner og et utvidet kjøretøygalleri. Dette resulterer naturligvis i en utrolig omfattende og innholdsrik utgave, der grunnspillet allerede byr på hundrevis av racingøyeblikk fordelt på ulike serier og klasser. For racingentusiaster på hybridkonsollen har det så langt vært et magert utvalg for de som søker en noenlunde "realistisk" kjøreopplevelse, og her mener jeg at Grid Legends: Deluxe Edition fyller et tomrom som har stått tomt. Dessuten krever det ikke full pris, noe som er prisverdig med tanke på hvor innholdsrikt og utvidet det er.

Klarte Feral Interactive å oversette et PlayStation 5- og Xbox Series X-spill til Switch 2 som lovet? Kanskje ikke i skala 1:1 - det ville vært urimelig - men til tross for dette ble jeg fryktelig imponert over hva Switch 2 viste foran meg. Som vanlig er det flere ulike grafikkmoduser å velge mellom, i tillegg til HDR. Når du er forankret, kan du spille med Graphics eller Performance, noe som betyr 30 bilder i sekundet med høyere grafikkvalitet, eller 60 bilder i sekundet med litt lavere troskap. Når du spiller på farten, er det fire moduser tilgjengelig. I tillegg til de to som er nevnt ovenfor, er det også Balanced-modus, som er en hybridmodus mellom grafikk og ytelse med en bildefrekvens som varierer mellom 30 og 60. Den siste modusen kalles Battery og er ment å tilby lengre håndholdte økter - jeg har imidlertid ikke evaluert nøyaktig hvordan denne modusen fungerer eller er strukturert.

Så hvor ender jeg opp etter å ha brent gummi rundt om i verden i denne utgaven? Det er et bra spill - på mange måter bedre i dag enn det var da, med mye innhold og en racingkurve som alle kan takle, enten de akkurat har begynt å lære seg å kjøre eller driver til daglig. Mangelen på en skikkelig onlinemodus der du kan spille med eller mot andre, er imidlertid en savnet mulighet. I stedet må du kjempe på ledertavler som inviterer til rivalisering. De AI-kontrollerte motstanderne har en tendens til å oppføre seg merkelig aggressivt til tider, med skikkelige PIT-manøvrer som får deg til å spinne, noe som selvfølgelig ikke hører hjemme her. Jeg føler også at noen av de lavere og lettere kjøretøyene kunne ha trengt litt mer vekt for å unngå at de flyr i luften som papirfly når de kolliderer. Prisen er eksemplarisk for denne typen eldre titler, og totalt sett velger jeg å heve karakteren ett poeng fra den eldre basisutgaven.