Half-Life 2: The Orange Box

Jeg lukker øynene og drømmer meg bort. Bort til den hvite skogen, til Alyx og til City 17. En verden infestert med utenomjordiske uhyrer, død og ødeleggelse, men samtidig en verden så ulidelig tiltrekkende, innbydende og spennende. Jeg elsker den digitale kulissen Valve bygget til oss, jeg vil bo der. Bo i en stor toetasjers villa med Alyx, få oss noen barn og la Dog løpe rundt i bakgården.

Jeg har akkurat bevitnet sluttsekvensen i Half-Life 2: Episode Two, dette andre fortsettelseskapittelet til verdens beste spill, en fortsettelse som flere ganger har fått meg til å miste pusten. For mens Episode One var lite, merkelig, kortlivet og uengasjerende er Episode Two tvert om det motsatte. Valve har tatt fra øverste hylle denne gangen, og den åtte timer lange ferden fra utkanten av City 17 til den forheksende vakre White Forest er en opplevelse helt ulik alt annet i år. Ja, Halo 3 var makeløst bra og Bioshock fikk meg til å knise som en liten jente med en stor godtepose men ingenting, og da mener jeg ingenting, slår Half-Life når Half-Life er på sitt aller beste.

Husker du hvordan Episode One sluttet? Bortsett fra at den sluttet skuffende, mener jeg. Gordon og Alyx kastet seg på toget i fart og kom seg hurtig ut av en rasert, infestert og usikker City 17. Festningen var ødelagt og Combine vingeklippet. Episode Two begynner sekunder etter at toget har krasjet i et skogholt i fjellet. Gordon er fanget i en tilknyttet togvogn, og før Alyx begynner å få løs veggen i vogna med Gordons antigravitasjonsgevær, ser det noe mørkt ut for vår slitesterke helt. Vel ute av vognen og på vei mot en nærliggende togstasjon midt ute i ødemarken støter Gordon og Alyx på en patrulje av de nye fiendevesenene "hunters", og etter dette får du ikke trekke pusten igjen i jakten på Combine.

Half-Life 2: Episode Two er noe av det beste jeg har opplevd actionmessig, noensinne. Seriøst. Det er så mye mer enn en utvidelsespakke. Det er en definitiv og uhyggelig god fortsettelse på Valves enestående mesterverk. Og dette bør du for all del ikke gå glipp av. For når Valve spenner musklene får de en hel verden av konkurrenter til sammen nervøst å fnyse av misunnelse.

Half-Life 2: Episode Two inneholder fantastisk banedesign, nydelig tempovariasjon, ekstremt pen grafikk og karakterer som man virkelig, virkelig bryr seg om. Ja visst, spillets begynnelse, med de irriterende vanskelige underjordiske gangene (fylt til randen med spottende slabbedasker) er ikke noe særlig. Men så snart Gordon og Alyx når høydene som leder mot White Forest slutter jeg å forbanne min mangel på ammunisjon og synker ned i verdens mest behagelige posisjon for å nyte. Jeg nyter så mye at jeg nester svimer av der Dog slakter en Strider foran øynene mine, eller da Combine arrangerer et superstilig bakhold og tvinger meg og Alyx inn i en gigantisk villa ved hjelp av skandaløst stor ildkraft. De sterke øyeblikkene er mange, episke og utfordrende.

The Orange Box inneholder likevel ikke bare Half-Life 2: Episode Two, men også hovedspillet Half-Life 2, i oppusset form, sammen med Episode One, multiplayer-spillet Team Fortress 2 og Portal, et finurlig laget puzzlespill sett i førstepersons-perspektiv. Man får altså fem spill, mer enn 35 timer førsteklasses underholdning for en spiller, samt det etterlengtede og designmessig briljante Team Fortress 2 for samme pris vi vanligvis betaler for et spill til Xbox 360 eller Playstation 3.

Jeg snakker sjelden om verdi for pengene når det gjelder spill, men i tilfellet The Orange Box er det vanskelig å holde sluttboss-snakket borte når man tenker på hvor sinnssykt mye superb underholdning man får for pengene. Dette er årets hittil beste spill, og et must for alle som noensinne har nytt Gordons kongelige selskap. Ja, og dere som ennå ikke har møtt ham har ikke lenger noen unnskyldning for ikke å hilse på.