Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Halo: The Master Chief Collection

Halo: The Master Chief Collection

Master Chief Collection gjenskaper 10 år gammel magi. Til lykke for nostalgikerne, men uheldig for nye spillere.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er mange som gleder seg til Halo: The Master Chief Collection. Jeg vet at jeg gjorde det. Jeg har elsket serien helt siden jeg for første gang la hendene på Halo: Combat Evolved i 2002. Nå skal 343 Industries slippe en komplett pakke der Halo 2 er smørøyet.

De av dere som husker de gamle klassiske filmene Alien og Aliens, husker kanskje også forskjellen på dem. Både Ridley Scotts Alien og James Cameron Aliens er tidløse filmer med en utmerket historie der en gruppe mennesker blir satt på prøve i det ultimate marerittscenarioet, ensom og forsvarsløs i verdensrommet mens man blir jaktet. Mens Alien hviler mer på individets følelser, med ensomhet og frykten for noe ubeskrivelig ondt, er Aliens mer i retningen av en actionfest som viser det motsatte. Kan man slå det onde hvis man står sammen?

Halo: The Master Chief Collection
Ikke alle virket like friske etter Oslo Marathon.

De to første Halo-spillene er på denne måten svært lik Alien og Aliens. Halo: Combat Evolved gjør de samme grepene som Alien. Man er alene i en jungel av byggverk fra en sivilisasjon man ikke kjenner, og vegetasjonen lever uvanlig mye. Man beveger seg dypere og finner døde venner og fiender, men ingen tegn til liv fra noen av sidene. Til slutt blir man angrepet av flooden, en parasittisk organisme som kun er ute etter å ta over livet ditt. Etterpå handler spillet om å flykte fra det onde. Med Halo 2 tar serien skrittet fra Alien til Aliens. Nå handler det om å samle styrkene, forsvare jorden og slå tilbake mot det onde.

Dette er en annonse:

Halo 2 er min favoritt i serien. På samme måte som Aliens også er favoritten i Alien-kvadrilogien. Jeg setter pris på universet som ble formet og etablert i Combat Evolved, men det var virkelig Halo 2 som gjorde det til en underholdende seanse. Det var rett og slett en perfekt blanding fra alle retninger. Varierende brettdesign, en flott og spennende historie vevd sammen av mange lag, episke kampsekvenser og vandring med ubehagelig atmosfære, og sist men ikke minst et av tidenes beste lydspor som satte prikken over ien til enhver scene.

Halo: The Master Chief Collection
Halo-universet har inspirert både bøker, filmer og andre spill, og alt starten med utgangspunktet om en ringformet planet.

Dessuten hadde Halo 2 et av de mest omfattende flerspillerene, langt forut sin tid. Enspilleren i Halo er der for å levere en god hsitorie, men det er flerspilleren som virkelig holder spilleren fanget lenge etter man har fullført historiedelen. En av hovedgrunnene til flerspillerens suksess var rangeringssystemet «trueskill», som rangerte spillerene på en skala fra 1-50, der 50 var best. Kun de beste spillerene nådde 50, på samme måte som kun de beste spillerene er i Challenger i League of Legends i dag. Det var et gjennomført rangeringssystem som faktisk fungerte og som faktisk sa noe om ferdighetene til spilleren.

Derfor er det spennende å se Master Chief returnere ti år senere. Ikke bare pågrunn av den forbedrede grafikken og den komplette pakken med Halo-spill, men også fordi det er spennende å se om flerspilleren i Halo har tålt tidens tann. Om det nytter å gå tilbake til gamle trakter, og om 343 Industries klarer å bevise at Halo 2 hadde, og fortsatt har et av de beste systemene for rangering av spillere i dataspillenes historie. Min drøm ville være om fremtidens spill gikk tilbake det eller bygde videre på det.

Dette er en annonse:

Hvordan står det til med Halo 2 i dag? Med Halo: The Master Chief Collection har Halo 2 fått et teknisk løft for å kunne matche dagens standard. Det inkluderer mellomsekvenser, flerspillerkart og lydspor. Det gikk opp for meg at det nesten er ti år siden sist jeg fullførte historiedelen i Halo 2. Først når jeg spilte den nå igjen innså jeg hvor mye inkonsistens det er i historien. Jeg innså at selv om Halo er bygd rundt et spennende univers, så er dialogen svært lite tydelig i å formidle historien. I tillegg svarer ikke flere av handlingene til persongalleriet med hva slags verdier de har. At Arbiter for eksempel hjelper til med å finne nøkkelen til Delta Halo er helt ulogisk når han minutter før sa at det ville være kjetteri mot The Great Journey.

Halo: The Master Chief Collection
Mellomsekvensene er de peneste jeg har sett i et spill. Noensinne.

Det mest imponerende med den oppussede versjonen er lydsporet og mellomsekvensene. 343 Industries reklamerer stort sett med mellomsekvensene i trailerene til spillet, og det er for en grunn. Både fordi de er helt latterlig pene, men også fordi grafikken i spillet er såpass langt unna og lite imponerende at den blekner i forhold. Bak mellomsekvensene står Blur Studio, som blant annet har jobbet med de vakre cinematics-filmene til League of Legends, samt bidratt til James Camerons Avatar. Til lydsporet har de hyret inn den legendariske gitaristen Steve Vai, som sammen med Martin O'Donnell og Michael Salvatori gjenskaper den episke og mystiske fortidsmusikken i Halo. Musikken har blitt tydeliggjort, den er klarere og har høyere lydkvalitet. Flyvescenen med bansheer på banen The Arbiter har blant annet fått en heftig oppløftning med gitarsoloer og progga metall.

Det som er synd er at hverken det oppgraderte lydsporet eller mellomsekvensene svarer til den oppdaterte grafikken som ligger et stykke bak dagens standard. Den visuelle stilen er fargerik, men kjedelig. Spesielt etter å ha sett bruken av lyseffekter i Halo 4 blir Halo 2: Anniversary rimelig flatt. Jeg mistenker at den denne svake grafikken er en konsekvens av at spillet kjører både den gamle spillmotoren og den nye simultant slik at man har muligheten til å hoppe frem og tilbake mellom grafikken i det gamle og det nye spillet. Det fungerer helt sømløst og det skjer umiddelbart i det man trykker på knappen som aktiverer det, men jeg føler at det er en funksjon som er helt unødvendig hvis det går såpass mye på bekostning av grafikk og bildeoppdatering. For ja, selv om Halo 2: Anniversary har kjip grafikk, så sliter spillet likevel med å holde bildefrekvensen oppe til tider. Det er som at den enkelte ganger holder seg konstant nede på 15-20 fps, og det er helt ærlig merkelig når alle spillene i pakken skal kjøre 60 fps, og det er helt ærlig enda merkeligere at de droppe såpass når spillene er fra forrige generasjon.

Dette er en annonse:
Halo: The Master Chief CollectionHalo: The Master Chief Collection
Grafikken i flerspilleren til Halo 2 er mye penere enn i historiedelen.

Flerspilleren til Master Chief Collection er det mange vil påstå er utdatert etter dagens standard. Trenden i dagens skytespill er at gameplayet skal være raskt og at det ikke er lønnsomt å være god i et spill. Det startet med sprinting i Call of Duty før Battlefield og Halo: Reach slang seg på. I dag skal man kunne sprinte, dobbelthoppe og bruke jetpacks for å komme seg rundt, det er ikke lenger de trege, men stabile bevegelsene som var i den første Halo-trilogien. Derfor blir det vanskelig for Master Chief Collection å hente nye fans, fordi gameplayet i disse spillene er motsatt av veien trendene i dag beveger seg. Man kommer derfor ikke uten at Master Chief Collection er en pakke for nostalgikerne. Det er en spillpakke for de som spilte Halo 3 for syv år siden, Halo 2 for ti år siden, og Combat Evolved for 12 år siden. I dette lykkes Master Chief Collection vel og godt. Spillene knytes sømløst sammen, de kommuniserer godt med hverandre og det å hoppe fra et spill til et annet fungerer uten knirking.

Halo er motsatt av dagens utvikleres ambisjoner om å tilgjengeliggjøre spillene sine for alle ved å gjøre de tilbakelente, enkle opplevelser. Halo er ikke dette. I Halo har man alltid blitt belønnet av å kunne tiden på våpenspawns, vite nøyaktig hvor mange kuler som skal til for å ta en fiende, samt å lære seg flyten og mestre run-and-gun-stilen som er i Halo. I dag blir mindre gode spillere holdt i hånden for å kunne ha en sjanse mot bedre spillere, eksempelvis gjennom lav-anstrengte spillmekanikker i Call of Duty, superkrefter i Destiny, eller kraftige roboter i Titanfall. Ting som generelt sett gjør at ikke alle har likt utgangspunkt, eller at kraftige våpen og krefter faller ned i fanget på alle spillerene, uten at de må streve for å oppnå det. Her er Halo den arena-baserte polariseringen, og det er godt å se at de i dag fremdeles holder på de verdiene.

Halo: The Master Chief Collection
I flerpsilleren handler alt om kontroll. Posisjonering, våpenspawn, liv. Kontroll over egen tålmodighet

Flerspilleren er en pakke som samler alt fra alle spillene på et sted. Her har du kartene fra både PC-versjonene og Xbox-versjonene til Halo: CE og Halo 2, samt fullstendig multiplayer fra Halo 3 og Halo 4. I tillegg returnerer den velkjente forge-modusen sammen med theater som gjør at du kan spille inn og dele klipp. Custom games forener alle spillene under en fane, og i matchmaking-systemet finner vi dedikerte spillelister til alle fire spillene, i tillegg til spillelister som blander alle spillene. For å toppe det hele har vi rankingsystemet fra Halo 2 som rangerer fra 1 til 50 innenfor flere av spillelistene.

Master Chief Collection er en komplett pakke for Master Chief-sagaen, og inklduerer dermed ikke Halo Wars, Halo 3: ODST eller Halo: Reach. Selv jeg som er en rendyrket Halo-spiller som har hengt med fra starten av, føler jeg at gameplayet er litt utdatert nå som jeg kommer fra en generasjon der alt skal foregå på sekundet. Det er en fin samlepakke som fungerer som ventemat til Halo 5: Guardians kommer ut, og samlingen inkluderer også betaen til den lovende oppfølgeren i Master Chiefs nye trilogi. Jeg synes i hvert fall det var en hyggelig opplevelse å dykke tilbake i Bungies arv og fanebærer, som det komplette universet Halo er.

Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
Halo: The Master Chief Collection
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Heftig oppdatering av lyd, med et nydelig soundtrack, rangeringssystemet fra Halo 2 er tilbake, fantastisk pene mellomsekvenser, sømløst samspill mellom spillene, god og fyldig statistikk av både flerspiller og historiedelen.
-
Skuffende grafikkløft, noen framerate-problemer her og der, lite nytt innhold, noen server- og stabiliseringsproblemer. Noen valgmuligheter fra tidligere spill mangler.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
Halo: Reach (PC)Score

Halo: Reach (PC)

ANMELDELSE. Skrevet av Claus Larsen

Master Chief Collection kommer nå på PC-plattformen, ett spill om gangen, og vi starter med Reach.



Loading next content