Glorious Model O 2 Mini Wireless

Glorious Glorious er et relativt nytt selskap innen PC-komponenter, som vi her i redaksjonen kjenner best fra tastaturene deres, spesielt "build it yourself"-serien. De lager også en rekke mus, og vi har tidligere prøvd et par modeller som vi ikke var spesielt imponert over. Derfor var vi litt skeptiske da vi tok en nærmere titt på Mini Wireless -versjonen av Model O2.

Som så mange andre mus er den en ultralett konstruksjon på 57 gram i en bikakestruktur. Glorious Å kalle O-serien "legendarisk" er kanskje litt av et markedsføringstriks, ettersom den bare har vært på markedet i mindre enn fem år og ikke akkurat har slått rekorder i salg eller bruk blant profesjonelle. Sistnevnte kan imidlertid være litt vanskelig å sammenligne, ettersom det ofte er flere sponsorer å ta hensyn til.

Sensoren inni er Glorious' egen BAMF 2.0, som jeg har hatt vanskelig for å finne ut hvor de får den laget. Det er ikke noe du bare gjør, proprietært eller ikke, og min beste gjetning er at det er en tilpasset kjøring av en PixArt PAW3395-sensor. Den har en oppløsning på 26 000 DPI, en sporingshastighet på 650 IPS - noe som sannsynligvis er mer relevant for profesjonelle - og den er mer strømeffektiv og kan håndtere 8 000 Hz polling kombinert med Motion Sync. Dette bør imidlertid slås av når man kjører over 4 000 Hz polling rate ifølge Glorious selv. Denne modellen er begrenset til 1 000 Hz polling rate, noe Glorious etter min mening forsøker å skjule ved ikke å nevne det direkte på produktnettstedet.

Sensoren fungerer bra nok, men den er inkonsekvent med forskjellige overflater. Jeg har en ganske fast musematte som ofte fikk markøren til å sprette, danse og stamme. Etter at jeg byttet til en musematte som var mer finmasket, men også med mindre motstand, fungerte alt bra igjen. På en tredje musematte var det galt igjen. Det er ikke mye til vitenskapelig analyse, men som sagt bør du være oppmerksom på at du kanskje bør bytte musematte, for min opplevelse var veldig enten-eller avhengig av underlaget. I teorien kunne jeg ha slått på en eller annen sprø innstilling, men jeg tviler på at det ville ha løst problemet, og jeg tror ikke jeg har opplevd noe så inkonsekvent før.

Bryterne i musen er også deres egne. De tåler 80 millioner klikk og er proprietære optiske brytere ... eller rettere sagt, de får dem laget hos Kailh. Det er Kailh GM 8.0, noe som er interessant fordi den vanlige O2-modellen bruker Omron, hvis jeg husker riktig. Vi lever virkelig i et postfaktuelt samfunn. De er, vel ... overbrukt, taktile, veldig responsive og gjør en god jobb med å hoppe tilbake til startpunktene sine i megahastighet, en egenskap som er øverst på prioriteringslisten min. Mushjulet er også ganske bra, da det er presist, føles taktilt og er behagelig å bruke. Jeg savner imidlertid trinnløsheten til mange modeller fra Logitech og Razer.

Programvaren er Glorious Core. Den prøver virkelig å gjøre det rimelig oversiktlig med et brukervennlig grensesnitt, men bruken av en kraftig gul kontrastfarge er ikke min kopp te. Den er tydeligvis laget med rimelig omhu, men kunne trengt en overhaling av en designer, da den ser litt rudimentær ut.

Musen koster 100 pund. Det er ikke billig, men det er ikke dyrt heller. Jeg vil imidlertid si at det er få produkter med disse spesifikasjonene, eller til og med i denne kategorien, som er betydelig billigere. Blant de kjente merkene finner vi... eh... Darmoshark. Poenget er at £100 for en lett trådløs mus rettet mot ambisiøse spillere kanskje ikke er så dyrt når alt kommer til alt. Det finnes noen billigere alternativer, for eksempel den vanlige Model O2 Wireless, og det finnes betydelig dyrere alternativer, opptil 2,5 ganger prisen også.

Batteritiden oppgis til å være godt over 200 timer, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Selv om musen i seg selv sporer med minimalt strømforbruk, er det 200+ timer på Bluetooth alene. Med 2,4 GHz og RGB aktivert - sistnevnte er det mest strømkrevende - er batterilevetiden faktisk mindre enn 50 timer. Spesielt hvis du, som meg, glemmer å slå av musen, for jeg forventer at det finnes en automatisk dvalefunksjon...

Dessverre har Glorious O2 Mini Wireless den ulempen at den føltes tung da jeg gikk tilbake til min vanlige mus. Jeg har faktisk alltid avskydd både lette og ultralette mus, men erkjennelsen kommer ofte senere. Selv om jeg ikke anser meg selv som en ultrahardcore PCMR-type, må jeg dessverre innse at jeg nok først og fremst kommer til å bruke lette mus i fremtiden. Den økte hastigheten og presisjonen i tandem har slått an hos meg - kanskje er det en slags minimal zeitgeist - men akkurat nå gir det mening for meg.

Jeg har tidligere vært hard mot Glorious på grunn av prisene og kvaliteten på produktene deres. Kanskje er det derfor jeg er villig til å applaudere når de leverer et godt produkt til en rimelig pris - selv om 100 pund for litt plast fortsatt er noe hjernen min har vanskelig for å akseptere. Men det er litt som med spesialutgaver av Ferrari og Lamborghini - det koster å gå ned i vekt.