Harold Halibut

Det er vanskelig å ikke bli imponert over Slow Bros.s håndlagde eventyr fra første stund. Modellene, miljøene og mye mer er møysommelig skapt i en stop-motion-stil som umiddelbart skiller Harold Halibut fra alt jeg har spilt før. Utvikleren og utgiveren Slow Bros. har jobbet med spillet i over ti år, og det merkes.

Før jeg går foran meg selv og skryter mer av det visuelle kan jeg fortelle at Harold Halibut er et nytt narrativt eventyrspill. Spillet utspiller seg i fremtiden, på et skip som har krasjlandet på en vannfylt planet, og du tar på deg rollen som Harold Halibut, en helt vanlig person som sliter med å finne sin plass på et skip der det virker som om alle har et formål som de utmerker seg på.

Som nevnt er det første som vil trekke deg til Harold Halibut utseendet. Alle modellene er laget for hånd og deretter skannet inn i spillet, noe som skaper en visuell stil som i begynnelsen virker merkelig, men jo mer den vokser på deg, jo mer behagelig og sjarmerende blir den. Det gjenspeiler omgivelsene på skipet (også kjent som Fedora) på en glimrende måte, for i begynnelsen kan du ikke helt forstå hvordan noen kan like å bo på dette kalde, metalliske fartøyet som er fanget dypt inne i det mørke dypet av en fremmed planet, men jo mer du blir kjent med menneskene på Fedora, jo mer vil du ikke ha noe imot en ferie til Fedora.

Harold Halibut henter inspirasjon fra en rekke ulike medier når det gjelder visuell stil, verdensbygging og historiefortelling. Du kan se likheter fra Lovecraft til Ghibli-filmer og Aardman, men likevel føles det ikke på noe tidspunkt som om dette er parasitter som står i fare for å ta over Harold Halibut. I stedet gjør Slow Bros. en formidabel jobb med å få historien og verdenen til å føles helt unik til enhver tid. Spesielt interessant er det å se hvordan romvesenene er designet, for de klarer å føles helt merkelige samtidig som de er fulle av personlighet og svært sympatiske.

Harold Halibut sin historie tar opp mange store temaer. Den handler først og fremst om vennskap, men også om ensomhet, hjemfølelse, familie, tap og mye mer. Til tross for dette blir den aldri for fastlåst, og takket være komikken og sjarmen som er vevd inn i teksten, er det hele tiden en lettere stemning. De fleste vil umiddelbart tenke på skrekkpotensialet i en setting som et fanget undervannsfartøy, men Slow Bros.s eventyr er så levende, med så mye hjerte, at selv i de få mørke øyeblikkene vet du at det snart kommer lys.

Historien har riktignok en viss treghet midtveis, for selv om du knytter deg til karakterene og engasjerer deg i de ulike sideoppdragene på kartet, kan det føles som om lite skjer. I begynnelsen kaster du deg ut i alle mysteriene som Fedora og menneskene på den fører med seg. Hvem er lysvokterne? Hvilke hemmeligheter skjuler det skumle All Water Corporation? Hvorfor ser Harold så vissen ut når han bare er i tjueårene? Mot slutten har du svarene du trenger, for Harold Halibut gjør seg klar for en heftig og hjertevarm finale, men mellom en veldig sterk start og avslutning kan det føles som om vi bare tråkker vannet.

Utenfor hovedhistorien har du heller ikke så mye å gjøre. På den ene siden er denne dristige troen Slow Bros. har på fortellingen prisverdig, men på den andre siden kan det hindre spilleren i å føle at han eller hun har noe å si for det som skjer. Det finnes minispill i skipets arkade, og i noen få seksjoner må du gjøre noe annet enn å gå og snakke, men ellers er historien alt du har. Harold Halibut er et spill du opplever, snarere enn et narrativt eventyr du bestemmer. Det er et spill som er svært avhengig av atmosfæren, og derfor er det desto viktigere at Slow Bros. gjør en så god jobb med å trekke deg inn i spillet og få deg til å leve deg inn i livet til disse stop motion-folkene med en gang.

Selv om den visuelle stilen skiller seg ut på Harold Halibut, synes jeg at den beste atmosfæren skapes gjennom musikken. Lydsporet kan være uhyggelig, tomt og vakkert på én gang. Det utnytter den merkelige verdenen i Harold Halibut på en god måte, og det svulmer perfekt i spillets beste øyeblikk. Det hjelper til med å dekke montasjene du ser i spillet, som uten den sjarmerende musikken kunne ha fungert som en påminnelse om at du ikke har mye å si i denne historien.

Harold Halibut er en herlig godbit av et spill. Det er kort, søtt, fullt av individualitet og fantastiske karakterer som blir enda mer elskverdige med imponerende stemmeprestasjoner, og det er et spill smidd av ren lidenskap. Det er en unik opplevelse som garantert vil sjarmere enhver fan av narrativt drevne eventyrspill, og som viser at Slow Bros. kan svømme med de største fiskene i sjangeren.