Harold Halibut-inntrykk: Dagens fangst

Etter å ha forlatt jorden mens en kald krig truer med å bli varm, befinner menneskeheten seg om bord på et gigantisk skip kjent som Fedora. Det har holdt menneskene om bord trygge i 250 år, men det er det eneste hjemmet disse romfarerne har kjent til, for planeten de har landet på, består utelukkende av vann. Her begynner Harold Halibut sin reise, og han gjør en fantastisk oppdagelse som vil endre menneskehetens historie.

Harold Halibut er først og fremst et fortellende spill. Vi får ikke så mange valgmuligheter når det gjelder gameplay, men det er helt greit, for det er historien som skal trekke deg inn i spillet, og det gjør den også. Men noe annet som trekker blikket mot Harold Halibut fra det øyeblikket du starter spillet, er den unike visuelle stilen som Slow Bros. har valgt. Hver eneste modell i Harold Halibut er håndlaget. Nei, det betyr ikke at noen har laget disse modellene digitalt. De er ekte, som vi fikk se da vi satte oss ned for å spille på Gamescom. Ekte leiremodeller er lagt inn i spillet digitalt, noe som gir deg følelsen av å spille gjennom en Laika- eller Aardman-film.

Også designene er unike, og selv den beskjedne Harold har nok ved seg til å skille seg ut. Fedora og de andre miljøene du utforsker, er fulle av morsomme, sære og noen ganger rett og slett merkelige figurer. Vi antar at det er det som skjer når mennesker sitter fast på et sunket skip i hundrevis av år. Alle særhetene er en del av personligheten når du går inn i en tittel som Harold Halibut, og de gjør at spillet beholder en unik sjarm.

Uten å røpe for mye, er historien i Harold Halibut interessant. Den dreier seg om Harolds oppdagelse tidlig i spillet (som for øvrig er et romvesen), og vi får se hvordan hovedpersonen vår og verden rundt ham forandrer seg når hemmeligheten er avslørt. Dette fører også til at Harold havner på dypt vann, og han sliter med å forstå det nye samfunnet han har møtt. I tillegg til å fullføre hovedmålene er det sideoppdrag å engasjere seg i, og vi brukte faktisk mesteparten av tiden vår på dem, da de var en fin måte å møte nye ansikter og forstå mer om verden på.

For de som er interessert i å fortape seg i en finurlig, men gjenkjennelig historie og en verden som føles langt unna, men likevel litt lik vår egen, ser Harold Halibut ut til å være et spill å følge med på. Det er imidlertid én ting å utsette på spillet i sin nåværende form, og det er dialogen. Dette er en liten detalj å trekke frem, men noen ganger kan det føles som om samtalene ikke flyter naturlig. Hvis dette er den tiltenkte retningen, fungerer det, men ellers kan det gjøre at enkelte samtaler føles flate. Humoren - som var ganske sterk - kan også få seg en knekk på grunn av denne dialogen. Det føles ikke som om det er to personer som snakker sammen, og i stedet kan man se for seg at det er forfattere som finner på dette, og det er ikke den stemningen man ønsker å skape hvis man ønsker å få spillerne til å leve seg inn i spillet.

Ellers er det anker unna for Harold Halibut, som klarer å rulle inn en spennende verden, virkelig unike karakterdesign og en historie som er verdt å følge på en gang. Det tar litt lang tid å få med seg alle, men hvis du er tilhenger av disse historiespillene som bare lar deg fortape deg i en fortelling en stund, bør du holde utkikk etter dette spillet.