Helldivers II

Helldivers II kan oppsummeres på en ganske enkel måte; du lander på en planet, utfører en rekke oppgaver og skyter masse insekter eller roboter, som noen ganger er hovedoppgaven, og så drar du tilbake til skipet ditt. Helldivers II er ganske enkelt i bunn og grunn, men du kan selvfølgelig oppsummere nesten alle spill på en så enkel måte. Grunnen til at jeg valgte å gjøre dette, var imidlertid at jeg var litt redd for at alt Helldivers II hadde å by på skulle føles veldig enkelt og repetitivt, og de første hoppene ned til de ugjestmilde planetene ga meg ikke noe særlig inntrykk av noe annet. Du lander, du må komme deg til et punkt, du skyter og du utfører oppgaven og du kommer deg tilbake til skipet ditt. Dette gjentas om og om igjen og etter noen gjennomspillinger følte jeg meg nesten litt mett, samtidig var det noe underholdende der i all sin enkelhet og er du forberedt på hva du får her og aksepterer denne enkelheten, kanskje til og med synes det er nok, lykkes Helldivers II veldig godt med å være underholdende.

Etter en kort briefing der du lærer det grunnleggende, blir du med i hæren for å redde jorden fra trusselen. Det som skiller seg mest ut i den innledende briefingen, er det faktum at ting som ny ammunisjon, våpen og til og med ildstøtte kan tilkalles ved å taste inn en kort kombinasjon med det digitale kontrollpanelet. Hvis du for eksempel vil at ilden skal regne ned over fiendene dine, er det bare å trykke på en enkel liten kombinasjon, noe som minner om den klassiske Konami-koden, men heldigvis mye kortere.

Mitt første hopp var altså solo, før jeg var så heldig å innse hvor mye morsommere det var med andre, men i løpet av mitt første solooppdrag klarte jeg å gjøre det jeg skulle. Det første hoppet ditt er imidlertid på en veldig enkel, forhåndsinnstilt vanskelighetsgrad, og den eneste gangen jeg klarte å dø var da jeg forlot flyet og skipet som hentet meg landet på hodet mitt. Et annet morsomt scenario var da min første død inntraff noen oppdrag senere, da jeg var så heldig at tre andre spillere dukket opp på skipet mitt. I tillegg til den enkle erkjennelsen av at det faktisk er slik det skal oppleves, innså jeg også hvordan oppdragene får en helt annen følelse. Etter hvert som du fullfører de første oppdragene, låser du også opp nye vanskelighetsgrader, og vi hoppet ned til en planet dekket av snø for å drepe litt. Etter et vellykket oppdrag, på vei tilbake, dukket det opp et stort insekt litt foran meg og jeg trykket vilt på avtrekkeren, bare for å se hvordan en av mine stakkars følgesvenner som løp foran meg ble skutt i filler. Her er det vennskapelig harme, så det gjelder å holde siktet på riktig mål. Heldigvis tok han det bra og uten hevn.

Etter hvert fullført oppdrag går du opp i nivå, og når du må tilbake til skipet ditt, er det bare for å gjøre deg klar til neste oppdrag. Via et kart velger du hvilken planet du vil besøke, det viser også hvor nærme seieren du er, noe som er en gruppeinnsats av alle spillerne i Helldivers II. Utvalget av planeter her ved utgivelsen er litt for lite, selv om de er ganske varierte og tilbyr noen forskjellige oppdrag. I ett av dem kjempet jeg for eksempel mot roboter, og med vanskelighetsgraden skrudd opp var det mye mer spenning der enn under de første kampene med fiendene. Her ble hvert eneste skudd og hver eneste granat viktig, og siden både ammunisjon, granater og stim-pakker er begrenset i antall, er det viktig å bruke det du har til du finner pusterom til å trykke på sekvensen for å hente nye forsyninger.

Disse ordinansene du kan kalle ned brukes ganske ofte, og selv om de har en kort "cool down" før de kan brukes igjen, hadde jeg foretrukket at de var litt begrenset. Luftangrepene blir litt hektiske når du er i en tropp på fire. Effekten er imidlertid veldig kul med virkelig kraftige eksplosjoner og lys, noe som leder oss til den visuelle delen, og her synes jeg Helldivers II fungerer veldig bra på mange måter. Grafikken er ikke den mest teknisk avanserte, langt ifra, men alt fra bildet og de nevnte lyseffektene er veldig fine. Det er også en fin sprut av insekter når de blir skutt, men litt mer variasjon hadde ikke skadet. Det er også noen områder der det ikke helt når opp til det visuelle nivået vi er ganske bortskjemte med i dag, men siden det flyter så fint når man løper rundt på planetene, har jeg ikke vært så kritisk til dette totalt sett. Jeg liker også detaljer som at man ser skip i det fjerne skyte ned mot planeten, noe som gir en illusjon av at krigen pågår på alle fronter. Men det er først og fremst de jevne animasjonene og de fine lyskildene jeg liker best visuelt. Lydsporet tilfører en god atmosfære, og lydeffektene har et godt tempo. Alt i alt er det ikke verdensklasse på den tekniske siden, men det er definitivt bra.

En sammenligning, eller rettere sagt inspirasjon, som definitivt er merkbar, og som jeg bevisst ikke har nevnt så langt, er Paul Verhoevens kultfilm fra 1997. Jeg snakker selvfølgelig om Starship Troopers. I alt fra den innledende lille propagandafilmen til designet og selvfølgelig insektsvermene du kjemper mot, er det et tydelig nikk til filmen. Og selv om jeg setter pris på at Helldivers II er alt det er, uten dikkedarer, føler jeg at det kunne vært utdypet litt mer. Skipet du kommer tilbake til føles ganske ubrukt, spillets historie er ganske tynn, og selv om jeg ikke krever at du fyller det til randen med aktiviteter og annet, kunne du ha forsterket følelsen av at det pågår en fullskala krig. Noen ekstra rom på skipet ditt, noen NPC-er med dialog som endrer seg avhengig av progresjonen din. Det hadde ikke vært så mye som skulle til for å gjøre Helldivers II mer innholdsrikt. Jeg liker heller ikke det enkle faktum at du må være online hele tiden, selv om du har tenkt å reise alene. Før jeg avsluttet denne teksten, hadde jeg tenkt å gå inn og se på noen små detaljer, men serverne var nede hele kvelden, noe som gjorde det rett og slett umulig siden du ikke engang kommer forbi tittelskjermen når dette skjer.

Noe som virkelig taler for Helldivers II er det faktum at det kommer til å utvikle seg og nye ting vil bli lagt til. Utviklerne har allerede lovet mye, men selv om det vil bli forbedret og få mindre innhold, vurderer jeg det vi har nå. Men det som vil bli lagt til i fremtiden, tyder på at dette er noe som vil vokse og forhåpentligvis bli enda bedre. Jeg kan for eksempel tenke meg at serverproblemene som tidvis har hindret meg i å spille, er en slik ting som vil bli enormt mye bedre. Som det er nå, er det et underholdende actionspektakel som definitivt er best når man spiller sammen med andre. Til tross for gjentagelsene har jeg hatt mye moro med det, og jeg ser frem til å dykke inn i nye planeter for å redde menneskeheten, for å sitere avdøde Toby Keith: "Jeg er her ute i frontlinjen. Sov i fred i natt." Så du kan bare sove rolig, eller enda bedre - bli med i krigen. Det er faktisk ganske morsomt.