Her er våre første inntrykk av Nintendo Switch 2

Som du sikkert har sett andre steder, valgte Nintendo, på en relativt merkelig måte, å droppe en pressestrategi i forbindelse med lanseringen av Switch 2-konsollen. Det er merkelig fordi denne konsollen etter all sannsynlighet kommer til å bli en av de største noensinne, og publisitet fra verdenspressen i dagene før lanseringen kan bare ha bidratt til å øke den allerede høye spenningen ytterligere.

Men her er vi - vi hentet Switch 2-konsollen vår i går, har lekt med den i halvannen dag, og presenterer her de aller første kritiske inntrykkene av den endelige konsollplattformen, som vil bli supplert med en endelig dom på et senere tidspunkt. I samme slengen er jeg glad for å kunne presentere våre anmelderinntrykk av Mario Kart World og Welcome Tour, og nedenfor finner du gameplay fra førstnevnte, vår Quick Look-video og en unboxing av den endelige pakken.

Først og fremst, og dette er noe som vil gi gjenklang, er Switch 2 et sublimt stykke maskinvare, rent fra et nøkternt, fysisk perspektiv. De matt sorte materialene med den subtile fargekodingen oser av kvalitet, dimensjonene på 116x272x13,99 millimeter gjør at den føles svimlende tynn og lett i hendene, spesielt med tanke på størrelsen, og det nye magnetiske grepet i hver Joy-Con 2 er langt mer intuitivt og uendelig pålitelig. Den litt større størrelsen gjør den også langt mer behagelig å holde i for de av oss med litt større hender. Denne konsollen føles rett og slett ikke gammel, uambisiøs eller billig - den føles som en mer moden, mer voksen og raffinert versjon av en eksisterende idé.

Og det er i bunn og grunn det den er. Det som også er slående når du plukker opp en Switch 2 for første gang, er hvor mye dette føles som... vel, en Switch. En Switch på steroider, eller som sagt, bare en Switch som har blitt tatt tilbake til tegnebrettet, med hvert enkelt aspekt av bruken oppgradert, strømlinjeformet og forbedret. Noen fans vil kanskje beklage tapet av vanvittig innovasjon, men jeg er ikke en av dem. Nintendos Switch-idé fungerer - i sin kjerne.

Det er ekstremt vanskelig å si på lang sikt om Switch 2 har nok hestekrefter ut av porten. Jeg er ikke så bekymret for WIFI 6, eller Bluetooth-tilkoblingen til diverse tilbehør, og høyttalerne produserer heller ikke annet enn skarp lyd i håndholdt modus. UFS-plassen på 256 GB er heller ikke noe problem, ettersom du kan bruke microSD-kort på opptil 2 TB. Nei, vi snakker om Nvidias SoC-design og om det gir nok overhead til å nå den grafiske og ytelsesmessige utviklingen som vil få dette til å føles som en "Switch 2" - selv om tre år.

Så langt har vi stort sett bare fått Mario Kart World, ettersom det å ta eldre Switch-spill som Tears of the Kingdom og Scarlet/Violet og presentere dem i bedre oppløsning med en mer stabil bildefrekvens stort sett bare kan betraktes som forventet og det absolutte minimum. Det jeg kan si er at utviklerens vitnesbyrd og Mario Kart World i 4K/60 bilder per sekund gjør meg helt rolig med tanke på Switch 2-kraftpakken, og med tanke på hvor mye Nintendo og andre klarte å presse den eldgamle Tegra-brikken i den originale Switch, virker det som om de har funnet en god balanse.

Apropos oppløsning, jeg er en av dem som gjerne skulle sett at Nintendo hadde brukt et OLED-panel. Det er ikke det at dette 1080p HDR10-panelet ikke er imponerende, men ved å introdusere Switch OLED for en rekke år siden, er det en forventning som bør gjenspeiles her, siden det er en så spesifikasjonsfokusert oppgradering. Jeg synes også det er synd at det er en ganske åpenbar skjermkant på denne 7,9" 1080p LCD-skjermen. Det er ikke fornærmende, men på en håndholdt hadde det vært en fordel å utnytte all den fysiske plassen som er satt av til skjermen så mye som mulig.

Når det gjelder brukergrensesnittet, synes jeg fortsatt at det er helt sublimt. All navigasjon, alle menyer og hver eneste del av grensesnittdesignet balanserer på den fine linjen mellom barnslig lekenhet og mer raffinert funksjonsorientert bruk. De små UI-lydene er også tilbake, og de er fortsatt en utmerket detalj. De ekstra hestekreftene gjør bruken av eShop litt smidigere, og alle former for interaksjon mellom deg og konsollen er uendelig mye enklere å forstå. Men GameChat er mildt sagt en litt merkelig funksjon. Det medfølgende kameraet (som vi skal anmelde separat) er ikke spesielt bra, og selv om grensesnittet er ganske responsivt, er det verken spesielt innovativt eller spesielt engasjerende. Ja, det er fint at mikrofonen er i selve konsollen, slik at du ikke trenger mer utstyr enn nødvendig, men denne funksjonen er skjult bak et Switch Online + Expansion Pack-abonnement, noe som også er en litt merkelig avgjørelse ettersom dette er en av de mest rudimentære funksjonene som en forbruker har råd til å direkte forvente er inkludert i konsollens pris.

Når det er sagt, er det et ganske lite problem, alle konsoller lanseres med gimmicker, og det er fint å ha responsiv, god stemmechat, ettersom online infrastruktur ikke alltid har vært Nintendos styrke. GameChat fungerer fint, men det er omtrent alt jeg kan si om det.

Jeg har imidlertid bare gode ting å si om den andre viktige gimmicken, Mouse Mode, som etableres i det øyeblikket en av de to Joy-Con 2-kontrollerne plasseres med LED-stripen vendt nedover. Nei, det er ikke den mest ergonomiske måten å holde den på, men jeg ble overrasket over hvor intuitiv og presis kontrollen er, for å si det mildt. Og for å være ærlig er dette en langt mer organisk implementering av en utfordring som har plaget konsollprodusenter siden tidenes morgen. Kan vi se et hav av RTS-spill strømme til Switch 2? Basert på mine inntrykk er det veldig mulig, og om ikke annet er dette en langt mer responsiv måte å tilby denne inndataformen på enn for eksempel Valves haptiske plater på Steam Deck.

Batterilevetiden er litt dårligere enn OLED-modellen, den er heller ikke fantastisk, men alt i alt er dette bare en bunnsolid oppgradering som varsler et fornyet fokus på nettopp de aspektene ved Nintendo-økosystemet som så mange forbrukere over hele verden elsker. Det er mer av det samme, og det er til og med et skritt tilbake i noen henseender. Men samtidig er dette en spennende ny dag for de som liker Switch-konseptet i bunn og grunn, og jeg tilhører absolutt den gruppen. Vi venter spent på hvordan utviklere, store som små, reagerer på antall hestekrefter, og hvordan elementer som DLSS og Ray-Tracing påvirker ressursbudsjettet hvert studio har, men foreløpig er det helt sikkert at Nintendo har vært gjennomtenkte i måten de har satt sammen denne konsollen på.