High Fructose (Tidlig tilgang)

Fruktsalat er godt. Det er faktisk en av mine favorittsalater, vil jeg si. Men for at en salat som bare består av frukt skal fungere, må frukten være nøye utvalgt, fint oppskåret og ha akkurat passe mengde av både syre og sødme. En god fruktsalat er fantastisk - men High Fructose er ikke den salaten (ennå), den trenger noen flere runder på kjøkkenet før den kan bli en salat som er en ekte fruktkjenner verdig.

Salat ditt, salat datt - vi lar det ligge, for det har egentlig ingenting med spillet å gjøre. High Fructose er en bevegelsesbasert roguelite som leker med konseptet til det gode, gamle Fruit Ninja spillet. Her spiller vi, bokstavelig talt, som en fruktninja. Utstyrt med en fryktelig(hehe) skarp katana flyr reven Tsuyoi gjennom luften ved hjelp av dobbelthopp, vegghopp og streker i sakte film. Alt dette mens sinte jordbær, slangebananer, rullende kokosnøtter og flygende gresskar gjør sitt beste for å drepe reven.

I mellomtiden må du også fullføre oppskrifter, for eksempel "Strawberry Jam", som belønner deg med litt HP etter at du har hakket tre jordbærfiender til slam. Det finnes en mengde ulike oppskrifter med forskjellige buffs og belønninger. Det er imidlertid viktig å huske å bytte oppskrift i løpet av runden - ellers mister du bonusen, og det vil du ikke gjøre.

Morsomt konsept, absolutt. Det er fargerikt, spiller fint og ser bra ut. Musikken er også grei - selv om den blir litt slitsom og repetitiv etter hvert. High Fructose kan definitivt bli noe - for det har en ryggrad, en solid en, som kan bære det gjennom Early Access-stadiet og blomstre til et tre som faktisk bærer frukt. Men akkurat nå føles det mer som det epletreet du plantet i fjor vår, og som rådyrene har tygget i stykker til det ugjenkjennelige.

Stiene i High Fructose er generert prosessuelt. Det er absolutt en god idé, men når spillet er så avhengig av at du skal holde deg i bevegelse ved å løpe på vegger, skynde deg der og dobbelthoppe her, svikter det litt. Banene føles lite gjennomtenkte, ikke bare fordi de ikke er håndbygde, men også fordi de er så vertikale når 96 % av alle fiendene befinner seg nede på bakken. Et spill av denne typen ville hatt godt av en tydeligere struktur og design når det gjelder utformingen av banene, rett og slett.

Noe annet som er litt trist er at katanaen er det eneste våpenet du faktisk får gleden av å kontrollere. Resten av våpnene du låser opp, avfyres automatisk - enten via en robot som følger etter deg eller ved å være montert på siden av synsfeltet ditt. Jeg mistenker at utvikleren har sett litt på Vampire Hunters og hvordan det håndterte en uforholdsmessig stor mengde forskjellige våpen på en gang - men det føles ikke på langt nær like givende her. De andre våpnene er bare noe som er der, i periferien, og ikke noe du trenger å tenke på. Det er mange morsomme våpen, fra gode gamle AK-47-er til pandapistoler, men jeg skulle ønske at du hadde fått føle deg mer involvert i bruken av dem.

Jeg har også et lite problem med vanskelighetsgraden i dette spillet. Den føles... merkelig. Det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva det er som ikke fungerer, men jeg mistenker at det har å gjøre med mengden fiender som dukker opp i spillets senere baner. Å løpe rundt på bakken og faktisk prøve å drepe dem manuelt er bare forglemmelig - for før du rekker å si "fruktsalat" er du omringet og tar skade fra alle kanter. Den eneste vinneroppskriften er å holde seg unna, på avstand, og vente på at automatvåpnene skal gjøre jobben sin. Det er ikke særlig morsomt i det hele tatt. Når du i tillegg legger til at bakken er tykk av lava, er det klart at ninjaparkour er den eneste måten å lykkes på.

Nå skal vi definitivt huske på at dette er en Early Access-tittel, men spillet er litt for tomt for innhold. Det er bare én spillbar karakter og åtte baner å komme seg gjennom. Det kommer selvfølgelig mer, men i skrivende stund er det ikke noe jeg kan anbefale på grunn av en slags overbelastning på innholdsfronten.

Historien befinner seg et sted i denne ganske rotete fruktgaggen og involverer superheltdyr som tar opp kampen mot ondskapsfull frukt. Det fungerer, absolutt, men den kommer ikke til å vinne noen BAFTA for beste historiefortelling. Det trenger det heller ikke, men historieelementene i spillet føles som påtvunget utfylling, og jeg hadde heller sett at innsatsen som er lagt ned i det hadde gått til å utvikle et morsommere spill i stedet.

Når det er sagt, for ikke å nevne at dette er et spill som fortsatt er under utvikling. I sin nåværende tilstand kan jeg ikke anbefale High Fructose til noen, egentlig. Men gi utvikleren, Chazak Games, noen år til i verkstedet, og jeg tror de kan snu det rundt og gjøre High Fructose til noe veldig fint. For det har en tiltalende stil, et morsomt konsept og god bevegelse som bare skjemmes av at banene ikke helt holder mål. Det kunne vært bra, men nå? Det har litt for mange minuspoeng der de nevnte prosedyregenererte banene, den merkelige vanskelighetsgraden, den klønete våpenhåndteringen og det knappe innholdet trekker inntrykket for mye ned - dessverre.