House of the Dragon starter brutalt og nysgjerrigshetspirrende

Vi kan vel alle være enige om at Game of Thrones ikke bare var oppturer, men varierte veldig i kvalitet til tider. Starten vil jeg uansett si var ganske god siden den gjorde en flott jobb med å introdusere mange av de ulike personene samtidig som informasjon om det fascinerende universet og dramaet i det ble smurt inn. Derfor har jeg troen på at House of the Dragon blir en serie som setter meg i godstolen hver søndag fremover også.

Første episode av House of the Dragon er nemlig en meget god start for en som ikke har lest bøkene. På litt over en time blir det fullstendig klart at dette er en verden på kanten av en massiv konflikt, og at vi får være vitne til hvordan mange små og noen store avgjørelser utløser intrigene og blodbadet som mest sannsynlig venter. Det er deilig å nærmest starte med blanke ark i dette universet når første episode tar seg tid til å faktisk forklare oss ferskinger hvem, hva og hvor dette er i stedet for den forhastede slutten på Game of Thrones.

De stort sett talentfulle skuespillerne får dermed tid til å vise noen av nyansene til figurene sine, noe som gjør at spesielt Matt Smith, Emma D'Arcy og Rhys Ifans overrasker meg. Endelig forstår jeg hvorfor mange mener Smith er en av de beste Dr. Who-ene, for måten han blander kjepphøy kriger, kjærlig bror og utålmodig arving er et fascinerende skue allerede nå. Når Ifans samtidig viser at han kan være mer enn artig og karikaturaktig i Notting Hill, The Amazing Spider-Man og Harry Potter ved å spille en såret hersker som merker tyngden av sine plikter mens D'Arcy virker som en mer troverdig og mer rasjonell variant av Daenerys.

Til tross for nye skuespillere og omstendigheter er det likevel ingen tvil om at HBO ønsker å følge suksessoppskriften til Game of Thrones...på godt og vondt. Ikke at de prøver å skjule det når noe av det første du hører er melodier fra talentfulle Ramin Djawadi som mikser inn kjenninger fra Game of Thrones hver sjanse de får. Deretter kommer pupper, peniser og brutale kamper på rekke og rad uten at de nødvendigvis gjør scenene bedre. Bare for å ha det klart blir jeg ikke støtt eller noe av slikt, men det er bare skuffende at HBO fortsatt ikke har lært at det noen ganger er bedre å la oss bruke fantasien eller skuespillerne talentene sine for å indikere noe. I stedet serveres vi enkelte scener som mister noe av effekten sin på grunn av smådårlig regi og fokus.

Jeg vil altså til tross for dette si at første episode av House of the Dragon har gitt skikkelig mersmak. Det som virker å være den grunnleggende konflikten gjør meg nysgjerrig på hva som venter videre, hovedpersonene starter i alle fall interessante etter første møte og Game of Thrones' velkjente blanding av ekstravagante produksjonsverdier, brutalitet og dramatikk legger grunnmuren for noe med stort potensial. Nå får vi bare se om de neste episodene klarer å bygge videre på dette eller om vi atter en gang ender opp med rot og rart fokus.