Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
artikler

Ingars guide til Studio Ghibli

I februar slippes de første Studio Ghibli-filmene på Netflix. Men hvilke filmer er de beste? Her er Ingars rangering av alle 23 filmene.

Mandag fikk vi den glade nyheten om at filmene til det kjente og kjære animasjonsstudioet Ghibli skal bli tilgjengelige på Netflix de neste månedene. Det japanske studioet, etablert i 1985 av regissør Hayao Miyazaki og hans nærmeste medarbeidere, deriblant Isao Takahata, har gjennom årenes løp laget animasjonsfilmer for filmglade mennesker i alle aldersgrupper over hele verden.

Siden etableringen på 80-tallet har Studio Ghibli-filmene blitt stadig mer anerkjente og populære. De har vunnet en rekke anerkjente filmpriser, de er blant de største kassasuksessene i Japan, og i skrivende stund er seks av studioets filmer å finne på IMDbs topp 250-liste. Filmene har vunnet både Oscar-priser og Gullbjørnen i Berlin, og er dermed anerkjente filmer både blant publikum og filmkritikere. Dermed er det lett å forstå entusiasmen når filmene nå blir tilgjengelige for enda flere på Netflix (siden alle tydeligvis ikke har en komplett samling av filmene på blu-ray, *kremt kremt*).

Karakteristisk for nærmest alle Ghibli-filmer er tydelige definerte rollefigurer, sjarm og alvor i skjønn forening, samt unge og sterke kvinnelige rollefigurer. Miyazaki selv har også alltid vært svært opptatt av flymaskiner og naturvern, og mannen er notorisk kjent som en skeptiker til modernisering og teknologi. Dette setter også et sterkt preg på flere av filmene hans, hvor samspillet mellom mennesket og natur står sentralt. Dermed får man animasjonsfilmer som tør å gå veier som er både annerledes og tyngre i forhold til Disney, noe som kanskje også er med på å sikre at filmene har et såpass bredt nedslagsfelt. Mest av alt er det likevel den kunstneriske og estetiske stilarten som kjennetegner filmene, og det er sjelden vanskelig å se at en animasjonsfilm kommer fra Ghibli. I en alder hvor digital tegning og dataanimert grafikk blir stadig med vanlig ivaretar Ghibli strenge regler for å holde på en håndtegnet tradisjon, og studioets filmer skal angivelig aldri inneholde mer enn 10% dataanimasjon.

Nå som de aller fleste av studioets filmer blir tilgjengelige på Netflix, melder spørsmålet seg: Hvor skal man begynne? Hvilke Studio Ghibli-filmer er de beste? Det er selvfølgelig ikke et spørsmål med et fasitsvar og dermed ikke lett å svare på, men som en som har vokst opp med filmene og har et nært forhold til dem tenkte jeg det ville være moro å prøve på en rangering.

Som kriterier for en slik subjektiv rangering som må stå på min egen regning har jeg fokusert på animasjonskvalitet, underholdningsverdi, tematikk, musikk, estetikk, historie og rollefigurer. I den grad filmene baserer seg på en bok eller annet kildemateriale er også tolkningen av dette tatt med i vurderingen. I denne listen har jeg også valgt å inkludere filmene Nausicaä of the Valley of the Wind (1984) og Castle of Cagliostro (1979). Begge filmene er produsert før Studio Ghibli ble etablert, men regnes ofte likevel som de facto Ghibli-filmer ettersom de er regissert av Miyazaki (Castle of Cagliostro ligger dessuten allerede på Netflix). Animasjonsfilmen The Red Turtle (2016) er derimot ikke inkludert, da den i hovedsak regnes som en fransk film hvor Ghibli kun bidro i arbeidet.

Ingars guide til Studio Ghibli
Photo: IMDb

23. Ocean Waves (1993)

Dette var den siste av Ghibli-filmene som fikk en vestlig blu-raylansering, og når man først har sett filmen er det lett å forstå hvorfor. Filmen ble utviklet som et direkte-til-TV-film, og bare det er et faresignal i seg selv. Filmen er forholdsvis langt unna den sedvanlige Ghibli-kvaliteten, med et sært ungdomsdrama som ikke har eldes særlig godt. Animasjonskvaliteten er også svak, og man merker at studioets B-lag har blitt satt til å jobbe med denne. Da jeg vet en tilfeldighet valgte denne som første Ghibli-film å vise til en venn, holdt han på å gi opp hele greia. Heldigvis fikk Ghibli-filmene flere sjanser senere, men historien bør være en indikator på at dette er en av de siste filmene man velger å gå for.

Ingars guide til Studio Ghibli

22. Tales from Earthsea (2006)

Spørsmålet om hvem som skal bli Ghiblis lederstjerne etter Hayao Miyazaki har alltid vært et stort usikkerhetsmoment for studioet (kanskje det er derfor mannen har kommet tilbake fra pensjonisttilværelsen for tredje gang for å jobbe med en ny film). Mange rettet blikket mot sønnen Goro Miyazaki, men Goro holdt på å kludre det hele til da han regisserte sin første film basert på Jordsjø-krønikene skrevet av Ursula K. Le Guin. Tales from Earthsea er et slags sammendrag av flere av bøkene, pluss noen elementer fra en tegneserie av Miyazaki senior. Resultatet er en film som ser vakker ut, men hvor plott, rollefigurer og dialog ikke alltid henger helt på greip. Den norske teksten i den originale DVD-utgaven var dessuten helt tullete, så dersom Netflix benytter denne tekstingen er det bare å styre unna.

Ingars guide til Studio Ghibli

21. The Cat Returns (2002)

Ingen Ghibli-filmer er per definisjon dårlige (selv ikke de to foregående), og det føles litt vondt å plassere en så koselig film som The Cat Returns såpass langt nede på lista. Det er en fin film om ei ung jente som havner i de intelligente kattenes verden, og er en fin inngangsport til Ghibli for særlig den litt yngre garde. Filmen er en slags oppfølger til Whisper of the Heart og gir enda bedre mening når man har sett forgjengeren, men The Cat Returns står likevel fint på egne bein. Når alt komme til alt er det likevel ikke den beste filmen fra studioet, og i likhet med Ocean Waves merker man at filmen ikke holder like høy animasjonskvalitet som andre filmer på lista. Historien blir etter hvert også noe forglemmelig, men koselig er den i hvert fall

Ingars guide til Studio Ghibli

20. My Neighbors the Yamadas (1999)

Denne filmen er definitivt ikke den man begynner med, og er nok langt på vei den mest «japanske» av alle filmene på lista. Ikke at det er noe galt med noe av dette, men det gjør også filmen hakket smalere enn resten. Her følger man en rimelig vanlig japansk familie på fem (foreldre, to barn og ei bestemor) i nokså vanlige situasjoner, men hvor fantasien av og til løper litt løpsk. Stilarten ser nokså enkel ut, men er på tross av dette både god og gjennomført. Musikken er noe forglemmelig og en del av de kulturelle fenomenene vanskelige å komme inn i for utenforstående, men dersom man kjenner litt til japansk kultur er dette en veldig lun og trivelig film om en litt merkelig men hyggelig familie.

Ingars guide til Studio Ghibli

19. The Wind Rises (2013)

Per dags dato er dette den siste filmen Hayao Miyazaki har regissert, og i filmen ville han hylle en av sine egne inspirasjonskilder med en semi-biografisk film. Resultatet er The Wind Rises, en film som forteller om Jiro Horikoshi, mannen som designet det elegante Zero-flyet som Japan brukte under 2. verdenskrig. Miyazakis forkjærlighet for flykonstruksjoner skinner gjennom filmen, samtidig som han ikke er redd for å ta opp kontroversielle spørsmål knyttet til forholdet mellom designer og det designede produktets bruksområde i krig. Filmens hovedperson og tema skapte naturlig nok reaksjoner i Asia, hvor Japans rolle under krigen aldri slutter å være et hett tema, men Miyazaki klarer balansegangen mellom respekt og alvor rimelig bra. Filmens hovedproblem er at den er for lang og at hovedpersonen i bunn og grunn er nokså kjedelig, men som en siste hyllest fra en stor mann til en annen er filmen et fascinerende studium.

Ingars guide til Studio Ghibli

18. Pom Poko (1994)

My Neighbors the Yamadas er ikke den eneste erkejapanske filmen på denne lista. Pom Poko har nok av kulturelle elementer i seg som kan oppleves veldig merkelige, men fordelen er at filmen omhandler en gjeng med snakkende vaskebjørner. I japansk folklore er vaskebjørner gjerne sett på som skøyere med evne til å forvandle seg, og i denne filmen kombineres disse elementene med en historie om vaskebjørner som får stadig trangere levevilkår på grunn av byutvikling. Det gjentakende Ghibli-temaet om naturvern er synlig i denne filmen, men den blandes også med sær humor. Høydepunktet er vaskebjørn-fallskjermjegerne som bruker sine skrotum som fallskjermer og slegger. Du har ikke sett alt her i verden før du har sett ballesekk-fallskjermer i en anime!

Ingars guide til Studio Ghibli

17. Ponyo (2008)

Er du i stemning for en koselig film for hele familien med god animasjonskvalitet, ei jente som elsker skinke og hvor historien er en fortolkning av Den lille havfruen? Da er Ponyo filmen du er på jakt etter! Denne koselige filmen er litt enkel i historien, og slutten lander ikke filmen helt der den skulle, men animasjonskvaliteten er svært god. Dessuten er så å si alle rollefigurene i denne filmen utrolig koselige, inkludert den litt klønete «skurken» som egentlig bare vil det beste for lille Ponyo. Miyazakis naturvernskamp står ikke like sterkt i denne filmen som i noen av hans tidligere verker, men filmen veier opp for det med koselig musikk og en avslutningssang du bare er nødt å synge med på.

Ingars guide til Studio Ghibli

16. Arrietty (2010)

Denne tolkningen av boka Lånerne (The Borrowers) av Mary Norton er debutfilmen til Hiromasa Yonebayashi, som gjør en særdeles god jobb med å lede arbeidet. Dette er en av de mest naturskjønne og vakreste filmene til Ghibli, med detaljerte tegninger av hagevekster, insekter og et litt gammelt hus i utkanten av bykjernen. Hovedpersonen Arrietty og hennes familie er ikke større enn en vanlig pekefinger, og for å overleve må de låne (les: stjele) ting fra de store menneskene som bor i huset de har slått seg ned i. Det er en film med flotte rollefigurer, en spennende historie og en tone som passer for hele familien. Filmen kan også skimte med den beste musikken i en Ghibli-film hvor huskomponist Joe Hisaishi ikke er komponisten (den stemningsfulle filmmusikken i Arrietty er komponert av Cécile Corbel). Fun fact: Tom Holland, bedre kjent som Spider-Man i de nyeste Marvel-filmene, hadde sin debut i den engelske dubbingen av denne filmen.

Ingars guide til Studio Ghibli

15. When Marnie Was There (2014)

Den andre filmen regissert av Hiromasa Yonebayashi er enda bedre enn den første, hvor vi følger hovedpersonen Anna under hennes litt uvanlige sommer hos sin onkel og tante. Som en introvert 12-åring og fosterbarn er Anna ei jente med mange problemer i hverdagen, men under sommeroppholdet blir hun blant annet kjent med den mystiske jenta Marnie, som holder til i det flotte herskapshuset i landsbyen. Forholdet mellom Marnie og Anna er en vakker historie som til syvende og sist handler om identitet, selvbilde og verdien av vennskap og familie. Dette er også den nyeste Ghibli-filmen til nå, ettersom studioet varslet at de trengte en omorganiseringspause etter at Hayao Miyazaki gikk ut av med pensjon (løsningen ble at han kom tilbake til studioet i 2016, noe som trolig bare utsatte den vanskelige omstruktureringsjobben Ghibli en dag må foreta).

Ingars guide til Studio Ghibli

14. Howl's Moving Castle (2004)

Howl's Moving Castle var den første filmen Miyazaki regisserte etter at Spirited Away hadde høstet enorm suksess internasjonalt. Lista lå med andre ord høyt, og det er kanskje ikke så rart at Howl's Moving Castle dermed ikke nådde helt opp til forventningene. Det må likevel presiseres at dette slettes ikke er en dårlig film, selv om den ikke helt klarer å lande avslutningen. Det er en film med en klar og distinkt animasjonsstil som oser Ghibli, og rollefigurene er både varierte og komplekse. Det levende slottet som nevnes i tittelen er dessuten en fantastisk kreasjon, og flere av områdene hovedpersonene besøker i filmen er svært vakre og detaljerte.

Ingars guide til Studio Ghibli

13. Porco Rosso (1992)

«En gris som ikke flyr er bare en vanlig gris,» er et sitat fra hovedpersonen i filmen som er temmelig illustrerende for tema og rollefigurgalleri i Porco Rosso. Her får vi den blandingen av eventyrfølelse, fascinasjonen for flymaskiner og herlige rollefigurer som Hayao Miyazaki er så kjent for. Den italienske settingen anno 1930-tallet er fortreffelig, og rollefigurene oser av sjarm og humor. Samtidig er det en film som åpner for tolkning av faktiske historiske hendelser og ideologier, ettersom settingen ikke bare er ren fantasi, noe sitatet «Jeg vil mye heller være en gris enn en fascist» understreker. Fun fact: Akio Ótsuka, som har den japanske stemmen til Snake i Metal Gear Solid-spillene, har stemmen til Donald Curtis, Porco Rossos rival.

Ingars guide til Studio Ghibli

12. From Up on Poppy Hill (2011)

Goro Miyazaki lyktes ikke godt med sin første film, men han fikk likevel muligheten til å prøve seg igjen med From Up on Poppy Hill i 2011. Denne gangen ble resultatet adskillig bedre, og denne vakre ungdomsfortellingen satt til havnebyen Yokohama på 60-tallet er et spennende innblikk i etterkrigstidens Japan. Det er en vakker og lun ungdomsfortelling med både humor og alvor, med fine hovedpersoner og flotte tema om vennskap og kameraderi, men det mest fascinerende med denne filmen er nok likevel hvor tro den er mot settingen og tidsepoken. Eldre mennesker som jobbet i japanske havneområder på 50- og 60-tallet kaller denne filmen et svært nøyaktig portrett av datidens havnekultur, noe som selvsagt gjør den til et spennende vindu mot fortiden for oss yngre seere.

Ingars guide til Studio Ghibli

11. Kiki's Delivery Service (1989)

Kiki er ei ung heks som nå nærmer seg myndighetsalder, og for å vise at hun er voksen nok til å jobbe som autorisert heks må hun reise hjemmefra og klare seg på egenhånd. Dette er en koselig film om overgangen fra barn til voksen med en touch av det magiske. Her får tema om det å finne sin plass i samfunnet, lære seg selv å kjenne og bli trygg på sine egne talenter utforsket med sjarm og glede. De håndtegnede animasjonene stråler av høyt produksjonsnivå, og musikken til Joe Hisaishi passer stemningen som hånd i hanske. Dessuten kan filmen skimte med Jiji, verdens beste snakkende katt siden Cheshire.

Ingars guide til Studio Ghibli

10. Nausicaä of the Valley of the Wind (1984)

Denne filmen er selve prototypen til Studio Ghibli, ettersom den ble lansert året før Ghibli faktisk ble etablert. Likevel har den flere av kjennetegnene til studioet. Den har Miyazakis fascinasjon for naturvern og flymaskiner, en sterk kvinnelig hovedrollefigur, en vakker animasjonsteknikk med en distinkt stil, musikk av Joe Hisaishi og fokus på historiefortelling. Det er en dystopisk postapokalyptisk verden vi møter, og Miyazakis skepsis til teknologisk nyskapning på bekostning av naturen skinner klart gjennom i filmen, men det er samtidig også en fortelling om kamp og håp.

Ingars guide til Studio Ghibli

9. Only Yesterday (1991)

Denne skjulte klassikeren regissert av Isao Takahata var lenge vanskelig å få tak i her til lands, og er derfor en av de mindre kjente Ghibli-filmene. Det er likevel en film som fortjener oppmerksomhet, for det er en svært koselig film om hvordan fortid og oppvekst preger oss i det voksne livet og retningsvalgene for veien videre. Filmen veksler fint mellom hovedpersonens fortid og nåtid, og gjennom filmen får hovedpersonen en anelse om de virkelig viktige tingene i livet. Pluss i boka for rollefigurer som får bollekinn hver gang de smiler, noe man sjelden ser i animasjonsfilmer og som viser seg å være superkoselig. Fun fact: Daisy Ridley, bedre kjent som Rey fra Star Wars, har hovedrollen i den engelske dubbingen.

Ingars guide til Studio Ghibli

8. Whisper of the Heart (1995)

På 90-tallet begynte Studio Ghibli å se for seg hvem som kunne bli lederstjernen i studioet etter Hayao Miyazaki og Isao Takahata. Ett navn som utmerket seg var Yoshifumi Kondo, men Kondo skulle bare rekke å regissere én film før han plutselig døde i 1998. Det er virkelig synd, for Whisper of the Heart er en svært god Ghibli-film som får deg til å lure på hvilke andre historier Kondo kunne ha fortalt. Denne vakre fortellingen om ei bokglad jente og hennes uventede vennskap med en fiolinmaker er en flott fortelling hvor vennskap, musikk, overgangen til voksenlivet og fortellingens kraft er sentrale bærebjelker gjennom filmen. En fin film som passer for alle.

Ingars guide til Studio Ghibli

7. Castle of Cagliostro (1979)

Dette er en film som ikke alltid dukker opp på slike Ghibli-lister, ettersom den ble regissert av Hayao Miyazaki flere år før Studio Ghibli ble etablert. Den tar også utgangspunkt i en allerede eksisterende serie, Lupin the 3rd, og rollefigurene er dermed ikke originale for Ghibli. Til tross for dette og filmens alder er dette likevel en film som fortjener en høy plass på lista. Den har et fantastisk lydspor, en eminent setting, rollefigurene er veldig likandes til tross for at de er skurker, og ikke minst er eventyrlysten på plass fra første stund i filmen. Historien om Lupin, Jigen og resten av gjengen som reiser til det lille fyrstedømmet Cagliostro på jakt etter et legendarisk falskmyntneri er en skjult perle flere burde oppdage. Dessuten er filmen utrolig slitesterk, og jeg sier alltid ja til å se den når noen spør.

Ingars guide til Studio Ghibli

6. The Tale of Princess Kaguya (2013)

Denne filmen baserer seg på en av de mest kjente folkeeventyrene i Japan om en bambuskutter som finner en liten baby inni en bambus, og som siden vokser opp til å bli en fornem frøken i storbyen som alle mennene vil gifte seg med. Det er et trist eventyr, men interessant nok får man sjelden innblikk i hovedpersonens perspektiv på det hele, til tross for at det er henne eventyret er kalt opp etter. Derfor er det interessant at The Tale of Princess Kaguya er en film hvor regissør Isao Takahata nettopp fokuserer på eventyret fra hovedpersonen Kaguyas perspektiv. Med en utsøkt animasjonsstil, en melankolsk stemning som sitter gjennom hele filmen og et fantastisk lydspor er dette en sterk og gripende film som bør stå høyt på prioriteringslista.

Ingars guide til Studio Ghibli

5. Spirited Away (2001)

Før Spirited Away ble lansert internasjonalt var Studio Ghibli og anime noe som var forbeholdt de spesielt interesserte. Denne filmen skulle endre landskapet for alltid. Spirited Away ble introduksjonen til Ghibli og anime for mange kinogjengere over hele verden, og forståelig nok ble de så begeistret at filmen fikk alt fra Oscarpris til Gullbjørnen i Berlin. Fortellingen om ti år gamle Chihiro som må jobbe i badehuset til heksa Yubaba for å redde foreldrene sine er en av Miyazakis aller beste kreasjoner, med fantastiske animasjoner, et utrolig levende univers og et vell av elskverdige rollefigurer. Filmen har også et av de aller beste lydsporene fra komponist Joe Hisaishi, og åpningstonene i åpningsscenen er alene nok til å gi gåsehud.

Ingars guide til Studio Ghibli

4. My Neighbor Totoro (1988)

Studioets mest ikoniske filme er uten tvil My Neighbor Totoro, og Totoro selv har for lenge siden etablert seg som maskoten til studioet. Den lodne krabaten er å finne i logoen til studioet, og i Japan er Totoro en rollefigur alle vet hvem er. Selve filmen er satt til 50-tallet i det landlige Japan, hvor vi følger søstrene Satsuki og Mei i deres nye hverdag. Det er en film med fantastiske og troverdige rollefigurer, en herlig blanding av det fantastiske og det hverdagslige, og ikke minst er det en av de koseligste filmene noensinne laget. Animasjonen er utsøkt, musikken er klassisk, og tematikken er interessant. Personlig har jeg aldri møtt noen som ikke liker filmen, og skal du ha et trygt valg når du introduserer vennene dine for Studio Ghibli kan det ikke slå feil med My Neighbor Totoro.

Ingars guide til Studio Ghibli
Photo: IMDb

3. Grave of the Fireflies (1988)

Dette er den eneste av Ghibli-filmene som ikke står oppført på Netflix' lanseringsplan. Det er en skam! Ikke bare er dette den beste og ypperste filmen av Isao Takahata, medskaperen av Ghibli, det er kanskje også den beste krigsfilmen noensinne regissert uavhengig av tidsepoke og sjanger. Når en animasjonsfilm begynner med ordene «21. september var dagen jeg døde,» vet du allerede fra starten av hvor det hele går. Ingenting klarer likevel å forberede deg på hvor trist denne krigshistorien om to søsken fra Kobe under 2. verdenskrig faktisk kommer til å bli. Det er en av de verste Ghibli-filmene på grunnlag av hvor nitrist historien er, men det er likevel en fantastisk gripende film med en viktig påminnelse om hvor elendig krig faktisk er. Takahata baserte filmen delvis på egne opplevelser under krigen, og den gir derfor et viktig innblikk i krigens grusomhet fra en som opplevde den selv.

Ingars guide til Studio Ghibli
Photo: IMDb

2. Castle in the Sky (1986)

En av de tidligste filmene til Ghibli er også blant deres aller beste, og dette var faktisk den første filmen som ble gitt ut under Ghibli-navnet. Castle in the Sky er en fantastisk eventyrfilm om ungjenta Sheeta og den unge gruvearbeideren Pazu, som takket være Sheetas mystiske medaljong utvikler et nært og varmt vennskap som snart får kjørt seg i møte med luftpirater og skumle menn i dress og solbriller. Felles for dem alle er at de er på jakt etter himmelslottet Laputa, som også omtales i Gullivers reiser av Jonathan Swift. Her får man en herlig blanding av eventyr, elskverdige rollefigurer, landskaper og arkitektur inspirert av mange ekte lokasjoner, og kreative fly og luftskip som bare Miyazakis herlige sinn kan finne på. Med Joe Hisaishis musikk på toppen av det hele er dette en film man sent vil glemme. Hvis filmen gir mersmak er det dessuten verdt å sjekke ut animeserien Future Boy Conan, som flere i Studio Ghibli jobbet med på 70-tallet og som deler flere likhetstrekk med filmen.

Ingars guide til Studio Ghibli
Photo: IMDb

1. Princess Mononoke (1997)

På mange måter er dette en av de filmene som står som det sterkeste vitnesbyrdet om Hayao Miyazaki som person. Her møter vi hans blikk for detaljer, fokus på sterke rollefigurer og da særlig blant kvinnene, en sammensatt historie hvor skillet mellom godt og vondt ikke er så enkelt, og ikke minst samspillet mellom natur og menneske. Princess Mononoke er en film hvor japansk naturreligiøsitet står sentralt i filmens verdensforståelse, uten at man er avhengig av å skjønne dette for å forstå filmen. Men en handling satt til fortidens Japan hvor guder og ånder fortsatt vandrer i de store skogene er dette en film hvor historie møter fantasyelementer, og resultatet er et mektig epos om kampen mellom naturkreftene og menneskenes trang til å overleve og vokse. Dette var den første Ghibli-filmen som tok i bruk dataanimasjon, men det er heldigvis ikke mer enn at den fremhever den skarpe og håndtegnede produksjonskvaliteten. Filmen har også det beste lydsporet til Joe Hisaishi. Totalt sett er denne monumentale filmen ikke bare den beste filmen fra Hayao Miyazaki, men også den beste Studio Ghibli-filmen.

Hvordan ser deres topplister over Ghibli-filmer ut? Fortell oss i kommentarfeltet!



Loading next content