Norsk
Gamereactor
anmeldelser
It Takes Two

It Takes Two

Hazelight er tilbake med enda et samarbeidsfokusert eventyr.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Mange ganger før har spill blitt designet med co-op i tankene. Ofte innebærer dette å hjelpe hverandre med å nå høye avsatser eller at en spiller skyter mens den andre kjører bil. Imidlertid har spillregissør Josef Fares og hans studio Hazelight tenkt mye lenger enn det, og jeg tør påstå at It Takes Two rett og slett er en gylden standard for hva co-op-spill kan være.

Spillet starter med å introdusere to foreldre: Cody og May, hvis kjærlighet dessverre har falmet, noe som har ført til småkrangler om de mest unødvendige tingene. Og slikt er alltid ekstra vanskelig når det er barn involvert, for de pleier som regel å stå imellom. Dette får Cody og Mays datter til å gråte i familiens uthus, og ønske at de ville slutte å slåss og skvære opp i stedet. Etter dette blir de to foreldrene på magisk vis forvandlet til små dukker i en fantasiversjon av den virkelige verden, der leker har fått liv og dyr har blitt intelligente.

En bok og karakter (boken og karakteren er faktisk én person) kalt Dr. Hakim er den eneste som ser ut til å vite hva som egentlig skjer, og fungerer som et slags lim for historien, som egentlig er rimelig velskrevet situasjonskomedie. De to foreldrene må takle feil de har gjort tidligere, og blir tvunget til å hjelpe hverandre med å prøve å komme seg fra uthuset til hjemmet for å få kontakt med datteren.

Hvis denne reisen, som foregår i et vanlig hus, hadde vært enkel, ville det ikke vært mye til spill, men som du kan forestille deg, viser det seg at ting er veldig vanskelig for de som er omtrent like små som en vanlig tommel. It Takes Two er virkelig designet med tanke på underholdning, og hvis du leter etter realisme, bør du lete andre steder. I løpet av eventyret får du gjøre ting som å oppleve rafting, utforske verdensrommet og hjelpe terroristekorn ved eller rundt en helt normal families hus.

Jeg er bevisst vag for å la deg oppdage det meste selv, men det faktum at hele eventyret foregår på en enkel eiendom betyr på ingen måte at det mangler variasjon verken når det gjelder miljø eller spill. Likevel er det først og fremst aspektene ved samarbeidet som gjør dette spillet så storslått.

Hvis du har spilt Hazelights forrige spill, A Way Out, vil du til en viss grad gjenkjenne spillets oppsett og gameplay. Nesten alt av eventyret vises på delt skjerm, enten du spiller lokalt eller online. Du må kunne se hva medspilleren din gjør for å fungere optimalt selv. Men dette er mer avansert her enn i deres forrige tittel.

Utfordringene inkluderer gåter, action, plattforming, hukommelsestester, koordineringsøvelser, bosskamper og mye, mye mer. I løpet av spillet ble jeg virkelig overrasket over den enorme kreativiteten som ble vist når det gjelder utfordringene to mennesker må løse ved å samarbeide og kommunisere. Det er ingen enkelt spiller, og spillet blir ganske umulig dersom du og din samarbeidspartner ikke kommuniserer med hverandre.

It Takes Two

I noen tilfeller er det bare enklere ting som å skyte hverandre ut av en kanon der den ene skyter og den andre sikter, eller kjøretøy der den ene skal svinge og den andre justerer hastigheten. Vi har sett det før, men i de fleste andre tilfeller er det briljante ting som jeg simpelthen aldri har sett før i spill, sprø ideer på nivå med hva Nintendo vanligvis tilbyr. I tillegg får du noen ganger tilgang til verktøy eller dingser som hjelper til med å variere gameplayet, og det føles aldri som om It Takes Two stagnerer eller slutter å overraske.

I tillegg er det også minispill overalt der dere får muligheten til å spille mot hverandre. Oppsettet er ofte enkelt og intuitivt, men dypt nok til å underholde uansett. For eksempel er det et tank-minispill, hesteracing og presisjonskasting for å nevne noen få. Disse minispillene er også tilgjengelige via spillets meny hvis du vil spille dem uavhengig av hovedeventyret.

Men ikke alt er bare fryd og gammen, for det er et par feil til stede. Det første problemet kommer fra kontrollene. Når det er så mye du kan gjøre, er det selvfølgelig vanskelig å få alt til å fungere perfekt. Kontrollene er ikke så responsive som jeg hadde ønsket, og jeg tror utviklerne selv vet dette. Dette har blitt løst av en lav vanskelighetsgrad der du alltid kan komme tilbake så lenge den andre spilleren er i live, samt ekstremt generøse kontrollpunkter, selv under bosskamper.

Bosskamper er ofte høydepunktene i spill, men i It Takes Two synes jeg ofte de er blant de svakeste elementene. På den ene siden gjør spillet noen endringer og blir mer handlingsfokusert, noe som ikke passer bra med de slurvete kontrollene, og på den andre siden er det ikke alltid opplagt hva du skal gjøre for å skade bossen. Å måtte finne løsninger uten unødvendig hjelp er faktisk et av høydepunktene i spillet, men under bosskampene dør jeg hvis jeg hvis jeg bommer og dermed blir løsningen mer "prøv og feil"-fokusert.

Til tross for disse svakhetene er It Takes Two fremdeles utviklsomt et godt utformet spill. I tillegg til å tilby co-op som langt overgår alt jeg har sett før, er også stemmeskuespillet bra, musikken velskrevet og grafikken veldig fancy. Historien vil sannsynligvis ikke få noen litteraturpriser, men det romcom-liknende oppsettet fungerer bra, og Cody og Mays reise er fortsatt noe du kommer til å ville se slutten på.

Alt i alt gjør It Takes Two seg fortjent til en høy vurdering. Spill gjerne gjennom dette med noen du liker, enten det er en god venn eller en partner. Samarbeidet innebærer at vennskapet deres blir testet, men også potensielt forbedret når problemer løses sammen. Takket være det faktum at du kan dele spillet med en annen person over nettet, bør det ikke være noen problemer med å finne noen å spille med. Sørg for å gjøre det, for med It Takes Two er det satt en ny standard for samarbeid i spill, som alle andre liknende titler vil bli bedømt etter i ganske lang tid framover.

It Takes Two
It Takes Two
It Takes Two
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Co-op-gameplayet er friskt og spennende. God romcom-følelse, Genuint morsomt. Koselig design. Stemmeskuespillet er bra og musikken er velskrevet.
-
Kontrollene er ikke så stramme som de kunne ha vært. Bosskampene er veldig "prøv og feil"-fokusert.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

It Takes TwoScore

It Takes Two

ANMELDELSE. Skrevet av Jonas Mäki

Hazelight er tilbake med enda et samarbeidsfokusert eventyr.



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.