Jake Gyllenhaals fem beste prestasjoner

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Epost *

Navn *

(5) Enemy (2013)

I Denis Villeneuves stilige thriller spiller Jake dobbeltrollen som både Adam og Anthony, to personer med nesten identisk utseende, men som skiller seg markant fra hverandre i personlighet. Her lykkes Jake på beste vis med å tilby to tolkninger som, uten troper eller overspill, skiller seg nok fra hverandre til at vi som publikum kan skille dem fra hverandre, men ikke så mye at noen av dem føles flate eller utroverdige. Det er en subtilitet i spillet hans her som gjør underverker for begge karakterene.

(4) Brokeback Mountain (2005)

Han har i ettertid fortalt at alle, inkludert agenten og manageren hans, frarådet ham å takke ja til rollen som Jack Twist i Ang Lees bemerkelsesverdige drama, men nesten 20 år senere vet vi med stor sikkerhet at det selvfølgelig var et himmelsk hell at han nektet å lytte. For her er Jake selvfølgelig briljant. Gyllenhaal portretterer Jack som en i utgangspunktet munter, nysgjerrig, spretten og idealistisk ung mann som sakte, men sikkert vokser inn i det mennesket han fordømte som ung. Sinne, anger og skuffelse fyller hans knuste hjerte i en forestilling som fortsatt fortryller etter alle disse årene.

(3) Donnie Darko (2001)

Å spille en søvndrukken tenåring uten ambisjoner, som ikke ønsker noe annet enn å gjøre opprør mens store deler av livet kollapser kort tid etter at en flymotor krasjer inn i huset der du bor, er selvsagt lettere enn å blande den tolkningen med en hypnotisert, morderisk ung mann som blir bedt om å utføre diverse voldshandlinger via et spøkelse i kaninkostyme i denne bemerkelsesverdige klassikeren. Gyllenhaals prestasjon i Donnie Darko vil for alltid være en av de gjennombruddsrollene som vi husker med glede og fascinasjon.

(2) Prisoners (2013)

Det er et iboende mørke i detektiven Loki i Denis Villeneuves magiske, mørke thriller, og mye av dette har å gjøre med Jakes skuespill. Han gir karakteren liv ved først å forsøke å undertrykke og kvele ønsket om sannhet og rettferdighet ved å påføre gjerningsmennene den samme smerten som ofrene deres har blitt tvunget til å utholde - for så å gi etter for disse primitive følelsene. Loke er en bifigur i en historie om en far som desperat leter etter sin kidnappede datter, men til tross for godt skuespill fra blant andre Hugh Jackman, er det likevel Loke jeg er mest nysgjerrig på lenge etter at rulleteksten er over.

JAKE GYLLENHAALS BESTE SKUESPILLERPRESTASJON:

(1) Nightcrawler (2014)

Det er noe smått absurd, nesten vanvittig, over at Gyllenhaal ikke vant en Oscar for sin rolle som Louis Bloom i Dan Gilroys magisk intense, mørke og dypt fascinerende karakterstudie, der Jake inntar rollen som manisk frilansfotograf. I Los Angeles' neonbelyste netter fotograferer han dødsulykker som om de var eiendomsannonser, og han går bokstavelig talt over lik for å få bildet, med en overbevisning og intensitet som er like severdig i dag som for ti år siden. Jake er virkelig rasende god i denne rollen, som han også har slanket seg betraktelig for, og han burde åpenbart ha vunnet Gullgutten for denne rollen.