Jeff Bridges' fem beste prestasjoner

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Epost *

Navn *

Det er ikke mangel på sterke og minneverdige skuespillerprestasjoner når man ser tilbake på Jeff Bridges' karriere. Han er en skuespiller som har bevist at han er i stand til hva som helst, og han har jobbet med noen av vår tids største regissører, fra Francis Ford Coppola til Ethan og Joel Coen. I mer enn seks tiår har vi kunnet følge ham og hans evne til å forsvinne inn i og legemliggjøre ulike karakterer med sin intense, men samtidig naturlig avslappede tilnærming. Et arbeid han også har blitt belønnet med en Oscar for, og nå lister vi opp det vi anser som hans fem beste prestasjoner, så følg med.

(5) Thunderbolt and Lightfoot (1974)

Oscar-vinnende regissør Michael Cimino ga Bridges en tidlig start på karrieren da han ga liv til den unge tyven Lightfoot sammen med Clint Eastwood. Han er en sjarmerende og leken karakter som legemliggjør ungdommens uskyld og ofte naive syn på tilværelsen, kjepphøy og selvsikker, men likevel følelsesmessig skjør. Bridges fanger perfekt hans lengsel etter å høre til og å finne mening i alt. En bekymringsløs og sympatisk troverdig, utrolig minneverdig prestasjon, full av indre rikdom og lengsel som fyller hver eneste scene med kraft, men som også gir oss en tidlig pekepinn på hvilken makeløs skuespiller Bridges er og skulle bli. Lightfoot er ikke bare en av hans mest komplette og engasjerende, men også en av hans mest oversette prestasjoner, noe som etter vår mening gjør det desto viktigere å fremheve den på vår liste over de beste skuespillerprestasjonene.

(4) Starman (1984)

En av John Carpenters mer merkelige, men også mest følelsesladede filmer er utvilsomt Starman fra 1984, der vi også fikk gleden av å se Jeff Bridges i en av hans beste roller. Med en nesten bemerkelsesverdig dyktighet klarer Bridges å balansere og portrettere både den utenomjordiske og den menneskelige siden av Scott Hayden, eller Star Man om du vil. Romvesenet som kler seg i menneskelig form etter å ha funnet gullskiven om bord på Voyager 2. Bridges tilfører rollen en utrolig troverdighet gjennom måten han portretterer karakterens romvesenperspektiv på, både gjennom kroppsspråket og måten han snakker på, noe som virkelig selger hans utenomjordiske opprinnelse. En makeløs prestasjon som er både dypt rørende og emosjonelt ladet.

(3) The Big Lebowski (1998)

Avslappet og dypt uortodoks med en unik og særegen nonchalanse til livet, det er The Dude i et nøtteskall. En rolle som for de fleste har blitt synonymt med Jeff Bridges og har gitt ham umiddelbar kultstatus. Hans komiske timing og evne til å formidle karakterens absurde filosofier gjennom subtile uttrykk gjør prestasjonen uforglemmelig, og det er vanskelig å ikke føle en viss respekt og forståelse for ham når han spiller så tilsynelatende ekte. Et fantastisk portrett av en usannsynlig karakter som også er en av de beste i Bridges karriere, og som dermed også gjør seg fortjent til en solid plass på vår liste over topprestasjoner.

(2) True Grit (2010)

Jeff Bridges' forvandling til den tøffe, men nyanserte Rooster Cogburn er virkelig noe utenom det vanlige. Hans barske stemme, slitt og forblåst, ga karakteren en tung tilstedeværelse som inngød en unik respekt med et snev av erfaring og et underliggende indre mørke. En kompleks, men menneskelig karakter som, til tross for sitt utrolig tøffe ytre, hele tiden (om enn subtilt) demonstrerer sin underliggende menneskelige sårbarhet, noe som ble ytterligere forsterket av det utrolige samspillet med Mattie Ross. Det avslører hjertet bak den tøffe fasaden og gir Cogburn enda flere nyanser når han uventet tvinges inn i noe som nesten kan beskrives som en faderrolle. Helt uforlignelig skuespill fra Jeff Bridges i det som mer eller mindre forankrer hele filmen, og en av hans mest mesterlige prestasjoner så langt.

JEFF BRIDGES' BESTE PRESTASJON:

(1) Crazy Heart (2009)

Jeff Bridges' rolle som den avdøde countrymusikeren Bad Blake regnes ofte som hans beste, og det med god grunn. Bridges leverer en dypt nyansert og emosjonelt tung prestasjon som fanger essensen av en mann som kjempet mot sine personlige demoner i mange år. Blake er like tragisk som han er karismatisk, med sine feil og mangler, men likevel med et underliggende talent og sjarm. Egenskaper som Bridges fanger så fenomenalt i denne rollen, noe som gjør karakteren uvanlig levende og mangefasettert.

Kampen mot flasken, tvilen og den tunge bagasjen han stadig drar med seg, er hjerteskjærende. Det er også noe som i feil hender har ført til dramatisk overspill, et minefelt Bridges så subtilt klarer å navigere i gjennom sitt nyanserte spill, der Blake får liv gjennom små subtile grep, fra slitne gester til den underliggende sårbarheten i stemmen hans. Mange ting som bidrar til bildet av Blakes tapte drømmer og forspilte sjanser. Det er en emosjonell reise for livet og Jeff Bridges' desidert mest minneverdige prestasjon i moderne filmhistorie.