Jim Carreys fem beste prestasjoner

Jim Carrey er mannen som er mest kjent for sine prestasjoner i en rekke komedier, men han er mer enn det man kan se, og han har en bredde i sitt skuespill som jeg personlig alltid har satt pris på. Nå har han etter eget utsagn (på en måte) trukket seg tilbake, men vil likevel være med i den tredje Sonic the Hedgehog filmen. Selv om rollen som Dr. Robotnik neppe er den vi kommer til å huske ham best for, er det mange andre gode roller, og her er mine fem favoritter...

5. The Majestic (2001)

Femteplassen er definitivt den minst kjente av filmene som dukker opp på denne listen. Men jeg har alltid likt denne glemte perlen. Carrey spiller en mann som mister hukommelsen og uvitende og ubevisst antar en annen manns identitet. Det er en film der Carreys seriøse side skinner gjennom ved mange anledninger, og der hans dyktighet som skuespiller også kommer tydelig frem i mange scener. Det er en film som føyer seg inn i rekken av mer seriøse roller han spilte i samme periode. Etter å ha skjemt oss bort med en rekke komiske roller, viste Carrey at han mestret dem like godt.

4. Dumb & Dumber (1994)

Det er ikke lett å spille dum. Like mye som dette er Carreys film, er det også Jeff Daniels', og det er i scenene der de er sammen at den er på sitt beste. Men dette er tross alt Carreys liste, og i rollen som Lloyd briljerer han virkelig. Greia med å spille en karakter av den typen er at man må tro på de dumme tingene som blir gjort og sagt. Carrey får det til å fungere, og hans skuespill får mange av scenene til å skille seg ut. I bunn og grunn er det også et veldig morsomt manus her som Carrey tar til et nivå som plasserer denne prestasjonen på en fjerdeplass på listen.

3. Ace Ventura: Pet Detective (1994)

Den ikoniske rollen som gjorde Carrey berømt er selvfølgelig også en film og en rolle som må være med her. Visst kan det hevdes at karakteren og skuespillet er over alt, men jeg vil heller hevde at det fremfor alt er veldig enhetlig, noe som er veldig vanskelig å oppnå. Joda, det er ganske out there på mange måter, men Carrey gjør virkelig denne karakteren til sin egen og til noe unikt. Det viser seg i alt fra gangstilen hans, til mimikken og måten replikkene leveres på. Mange av de beste prestasjonene er når de balanserer på en slags grense mellom å føles improviserte, men likevel passer inn i filmens rammeverk. Carrey er kanskje på mange måter litt Ace i en rolle som var skreddersydd for ham. Men det gjør det ikke noe dårligere.

2. Eternal Sunshine of the Spotless Mind (2004)

Til tross for sine komiske roller, er det i de mer seriøse rollene at Carrey virkelig får vist seg frem. Jeg skal være ærlig og si at denne filmen ikke er noen favoritt, men jeg kan ikke la være å plassere den høyt på listen utelukkende på grunn av Carreys fantastiske prestasjon. For det er selvfølgelig noe spesielt i kontrasten mellom det vi er vant til å se ham i og dette. Alvoret, melankolien og tilbakeholdenheten. Carrey føles som en helt vanlig fyr, noe som er hele poenget med denne rollen, og selv om filmen ikke er en jeg personlig setter veldig stor pris på, så synes jeg Carrey er veldig, veldig god i den.

1. The Truman Show (1998)

En skuespillers beste prestasjon går ofte hånd i hånd med den filmen man synes er den beste. Den fantastiske The Truman Show er intet unntak, men mye av grunnen til at jeg synes det er Carreys beste film er også på grunn av hans prestasjon. Peter Weir har satt sammen en helt fantastisk historie om en person som uten å vite det deltar i et realityshow, der livet hans blir sendt 24/7 og det døde publikummet følger ham siden fødselen.

Carrey håndterer rollen som Truman Burbank perfekt. I denne filmen føles han både vanlig og unik, ofte behersket med noen scener der hans unike ansiktsuttrykk sniker seg gjennom. Men for det meste føles det ekte. Hver replikk, hver scene, og så den langsomme erkjennelsen av at alt ikke er som det skal - Carrey behersker alt dette perfekt. Jeg har sett denne filmen så mange ganger og blir alltid slått av hvordan Carrey kan skifte mellom følelser så sømløst, hvordan ansiktet hans forteller mer enn bare det som blir sagt, og hvordan historien blir både trist og håpefull takket være hans opptreden. En strålende film og en strålende prestasjon, og i mine øyne Jim Carreys aller beste.

Hva er din personlige topp fem-liste?