Jumanji: Wild Adventures

Når man tenker litt over det, er Jumanji et ganske merkelig produkt i dag. Det er først og fremst en filmfranchise, men basert på ideen om at folk blir transportert inn i et videospill, virker det nesten som om det fungerer baklengs. Heldigvis gjør dette den ganske perfekt for en videospilladaptasjon. Outright Games har tidligere laget Jumanji: The Video Game, et tredjepersonseventyr med feller, ville dyr og mye mer.

Jumanji: Wild Adventures Jumanji: The Video Game er i stor grad likt Jumanji: The Video Game, bortsett fra at vi denne gangen ser mer av et ovenfra-og-ned-perspektiv, med fokus på beat-em-up-action der du tar på deg en av de fire hovedkarakterene fra filmene, hver med sitt eget moveset og unike power-ups. Denne sjangeren passer mye bedre til Jumanji-IP-en, synes jeg, og det gir også rom for noen morsomme plattformseksjoner i tillegg til å banke opp bavianer, leiesoldater og annet.

I co-op er dette spillet veldig morsomt. Perfekt for familien å samles rundt, og enkelt nok til at hvem som helst kan plukke det opp. Opplæringen kaster deg rett inn i kampen mot en gigantisk blekksprut og lar deg lære deg kontrollene under sjefskampen. Deretter kan du ta deg rundt på verdenskartet i din egen 4x4, som lar deg kjøre fra nivå til nivå i spillets varierte miljøer. Det er stor variasjon i nivåene og spillingen her. I det ene øyeblikket kjemper du for livet mot en tiger, og i det neste må du løpe gjennom et tempel fullt av feller så raskt som mulig. Det oppfordres sterkt til å spille hvert nivå om igjen, slik at du kan klare utfordringene og få tre stjerner, noe som igjen gir spillet en ekstra dybde. Spillet er som sagt enkelt, men det gjør det enda morsommere, og det betyr at nesten hvem som helst kan prøve seg.

Men hvis du ønsker å spille gjennom dette alene, kan det føles litt repetitivt. Det er mye kjedeligere når du løper gjennom jungelen alene, og det er som forventet i et co-op-spill. Du blir ikke hindret av å gå alene eller noe sånt, det føles bare ikke på langt nær like morsomt som å dra på eventyr sammen med en venn eller noen familiemedlemmer. Hver av de fire spillbare karakterene er veldig morsomme og passer definitivt til sine motstykker i filmen, både når det gjelder opptredener og hvordan de spiller. Dr. Smoulder Bravestone, for eksempel, er alltid den stoiske, muskuløse helten, og kan plukke opp et massivt totem som en power-up, mens Shelly ofte fokuserer på å holde fiender unna seg, og får insektspray som en evne.

Når vi først er inne på karakterene, synes jeg dialogen deres var ganske god. Spesielt i mellomsekvensene er det mange morsomme replikker og vitser som holder deg underholdt mellom kampene, og selv om ikke alle vitsene treffer, og noen replikker ikke er like bra som andre, er det ingenting som føles helt malplassert. Historien er også ganske enkel, klassiske Jumanji-greier hvis du har sett de siste filmene, men igjen, vi er ikke ute etter krig og fred her, og jeg var mer enn fornøyd med å gå gjennom nivåene uten en nødvendigvis gripende handling.

Utenom spillets baner vil du stort sett bare kjøre fra det ene oppdraget til det neste i bilen din. Du kan riktignok utforske litt, men det er ikke særlig givende, og det føles ofte som om det beste du kan gjøre er å følge den lineære stien spillet tilbyr. Noen ganger føles det som om det hadde vært enklere å bare kjøre fra en kartsone til den neste på en naturlig måte ved å gå gjennom nivåene, ettersom bilen ofte kan være litt ustabil og lett setter seg fast.

Grafisk sett gjør Jumanji: Wild Adventures igjen jobben sin. Karakterdesignet er morsomt og tegneserieaktig, og verdenen er et greit nok bakteppe for eventyret. Det som ikke helt treffer blink, er spillets ytelse, som blir tregere på tilfeldige punkter, spesielt når du sitter i bilen. Jeg la også merke til noen bugs, spesielt i kampene, der jeg av og til kunne bli sittende fast på en fiende, uten å kunne unnslippe eller hoppe unna og bli tvunget til å ta deres neste angrep. Det er også menyene, som føles ganske mangelfulle, både når det gjelder presentasjon og hva de tilbyr spillerne. Med tanke på at dette er ment å være et spill for absolutt alle, ble jeg overrasket over at det ikke er mange alternativer som lar deg tilpasse tilgjengeligheten. Ting som undertekster er tilgjengelig som standard, men jeg hadde forventet litt mer med tanke på presedensen for tilgjengelighet de siste årene.

Jumanji: Wild Adventures er en morsom opplevelse for noen få venner eller en familie. Det er utrolig enkelt å plukke opp og spille med unike figurer og varierte nivåer, og det er mye å like, men det er noen få områder der det snubler. Bilen føles som et unødvendig tillegg, tilgjengelighetsinnstillingene er mangelfulle, og det er ikke den beste opplevelsen alene, men hvis du er ute etter et co-op-eventyr som er tro mot filmene og samtidig er et morsomt spill på egen hånd, så er det en god idé.