Just Dance 2024

Jeg må si at det er et imponerende antall Just Dance -titler som Ubisoft har lansert siden det første spillet ble utgitt i 2009. Med 14 installasjoner og flere spinoffs vil jeg si at det er en av de mer utholdende seriene som får en årlig utgivelse. Det faktum at det er minimale oppgraderinger som introduseres for hver ny del i serien, som like gjerne kunne vært utvidelser, er også noe vi har måttet venne oss til med denne typen spill, selv om jeg definitivt har hevet øyenbrynene over dette når jeg har danset bort i Just Dance 2024 de siste dagene.

For selv om jeg ikke har vært en flittig tilhenger av serien, slår det meg allerede når jeg er i ferd med å jamme ut til min første låt at dette egentlig kunne vært en hvilken som helst del av Just Dance -serien og absolutt ikke nødvendigvis den nyeste installasjonen. Joda, musikkbiblioteket er fullt av splitter nye poplåter, men å legge til nytt innhold som ikke krever ny teknologi, kunne vært gjort uten å få forbrukerne til å betale 49 pund for et helt nytt spill. Jeg reagerer også på at en stor del av musikken er innelåst bak abonnementet Just Dance+, noe som krever at de som ønsker å ta del i hele opplevelsen, må ut med ekstra penger. Hele opplegget lukter mistenkelig, og det virker som om Ubisoft skamløst har gitt ut et gratis live service-spill til full pris.

Så til selve saken: dansingen! For når du først har lagt ut penger for Just Dance 2024 og brukt litt ekstra for å få tilgang til hele spillet (helt til abonnementet må fornyes, selvsagt), kan du riste løs til et ganske solid utvalg av musikk. Jeg finner både klassikere som Holding Out For a Hero av Bonnie Tyler og en rekke gamle Queen -hits samt et knippe mer moderne sanger som Loreens Euphoria og Flowers av Miley Cyrus ved raskt å skanne menyene. Jeg skal innrømme at det er veldig mye musikk på Just Dance 2024 som jeg ikke aner hva er, men det viser bare at det finnes sanger for mange forskjellige målgrupper å bevege hoftene til.

Jeg ble raskt overrasket over at Ubisoft har valgt å fjerne alle muligheter for spillkontroller (bortsett fra Joy-Cons til Nintendo Switch) og i stedet fokusere på å gjøre spillerens smarttelefon til det viktigste verktøyet for dans. Så etter å ha lastet ned den kompatible appen var jeg klar for min første dans, og ble umiddelbart kastet inn i den velkjente Just Dance -verdenen der alle regnbuens farger møtes i en visuell opplevelse som på en merkelig måte minner meg om hvordan det ville sett ut hvis Wii Fit møtte Summer of Love i en parallell dansedimensjon.

For de som ikke er kjent med Just Dance, handler det i bunn og grunn om å følge bevegelsene til "treneren" din på skjermen og samle poeng ved å utføre designede dansetrinn så godt som mulig. Det blir imidlertid raskt klart hvor utilstrekkelig systemet er, for allerede før musikken starter, får jeg beskjed om at jeg bare kan samle poeng med bevegelser fra høyre arm, siden det er der jeg forventes å holde telefonen. Jeg kan selvfølgelig danse så mye jeg vil for moro skyld, men det begynner snart å føles litt meningsløst at ikke alle de grasiøse bevegelsene mine teller med i poengberegningen.

Jeg synes også at jeg blir belønnet litt for rikelig de gangene jeg åpenbart danser så dårlig at ingen fornuftig person kan kalle det jeg gjør for dans, noe som fikk meg til å teste teorien om hvor stor innvirkning bevegelsene mine faktisk har. I et par sanger valgte jeg rett og slett å ignorere alle instruksjonene fra TV-en og i stedet sprette og snurre rundt etter min egen fantasi, og ikke overraskende la jeg merke til at jeg fikk omtrent like mange "Perfekt!"- og "Super!"-vurderinger som da jeg fulgte instruksjonene. Da jeg tok det et skritt videre og satte meg i sofaen og ristet formålsløst på telefonen under Zara Larssons Can't Tame Her, var resultatet imidlertid ikke like vellykket, selv om jeg likevel klarte å få solide to av fem stjerner. Det overrasker meg egentlig ikke at en smarttelefon-app ikke kan kartlegge bevegelsene mine i særlig grad, men i et spill som utelukkende dreier seg om dans, hadde jeg håpet på mer.

Jeg innså også at den store Nokia-skjermen min ville bli et problem så snart jeg ble informert om kontrollopplegget, og jeg tok meg selv i å holde den desperat under alle danserutinene mine i frykt for at den skulle fly ut av hånden min. Kall meg gjerne gammeldags, men å hoppe og snurre rundt med mobiltelefonen i hånden er ikke noe jeg noen gang vil anse som en god idé, og jeg kan bare forestille meg hvor mange foreldre som kommer til å bli vitne til at barnas nyinnkjøpte iPhones suser gjennom luften og krasjer inn i stue-TV-en, etterfulgt av et sjokkert "oops". Jeg har sjelden noe godt å si om Switchs Joy-Cons, men kontrollene kan i det minste spennes rundt håndleddene og blir derfor sjelden luftbårne. Selv spilte jeg dessverre Just Dance 2024 på PlayStation 5 og fikk ikke den samme luksusen og kan derfor virkelig anbefale deg å velge Nintendos alternativ, hvis du vil kaste deg ut i Ubisofts danseverden.

For meg er imidlertid de siste dagene jeg har tilbrakt med Just Dance 2024 nok til å innse at det ikke er et spill for meg. Ikke fordi jeg ikke liker å danse, men rett og slett på grunn av måten Ubisoft har lagt opp spillet på. Å bruke massevis av penger (pluss litt ekstra for den fulle opplevelsen) på en oppfølger som er nesten identisk med forgjengeren, sender i utgangspunktet ingen gode signaler. At jeg da skal risikere hele stuens og mobiltelefonens overlevelse fordi det ikke finnes noen fornuftig måte å lese av bevegelsene mine på, annet enn den tilhørende appen hvis evner kan sammenlignes med en halvblind gymlærer som gir poeng uansett hva jeg gjør eller ikke gjør, gjør at jeg heller foretrekker å danse uten spillet. For det kan gjøres. Alt du trenger er litt musikk, og du kan danse så mye du vil! Du trenger ikke Just Dance 2024 for det.