Killer Frequency

Hvis du er litt eldre husker du kanskje TV-serien "A Voice in the Night" fra begynnelsen av 90-tallet, der en tidligere politimann etter en ulykke endte opp som talkshowvert på en radiostasjon i San Francisco. På en måte minner Killer Frequency meg litt om den TV-serien.

Killer Frequency er et førstepersons horror-eventyr som utspiller seg på 1980-tallet på den lille radiostasjonen KFAM i den søvnige byen Gallows Creek. Du spiller rollen som radio-DJ-en Forrest Nash, som har fått sparken fra radiojobben i storbyen og nå er DJ og programleder for talkshowet "The Scream" som går hver kveld i den lille byen midt ute i ødemarken.

Denne kvelden er det imidlertid en morder på frifot der, noe som fører til at Forrest får sitt villeste nattskift noen gang. Når byens sheriff dør på mystisk vis og ingen på politistasjonen tar telefonen, ringer morderens ofre inn til radioen for å få hjelp til å unnslippe The Whistling Man. Sammen med produsenten din må du nå finne ledetråder i samtalene og utforske den nesten mørklagte radiostasjonen for å finne ut hvordan du kan hjelpe de desperate innringerne.

Et eksempel fra tidlig i spillet kan være å finne ut hvordan man starter en bil uten nøkler, ettersom et offer har låst seg inne i en bil og morderen er på vei dit. Du finner ledetråder ved å gå til pulten der programlederne for radiostasjonens bilprogram sitter og gå gjennom papirene sine og tenke at de må vite hvilke ledninger som skal kortsluttes for å få en bil til å starte. Hvis du ber lytteren om å kutte feil ledninger, vil bilen begynne å tute høyt eller spille høy musikk og avsløre hvor de gjemmer seg.

Hele handlingen foregår via telefonsamtaler og dialoger med innringere. Det kan være alt fra ekte ofre, til den lokale pizzabudet som ser muligheten for gratis reklame, til lokale tenåringer som later som om de er The Whistling Man. Mellom samtalene må du holde liv i radioprogrammet ved å småprate med produsenten, spille musikk og kjøre reklame.

Det er et ganske annerledes konsept enn jeg hadde forestilt meg. Det er et veldig dialogtungt spill, for det ligger i spillets natur at det er mye snakk, så det må du være forberedt på. Oppgavene med å hjelpe ofrene er varierte nok, men noen ganger kan det være litt vanskelig å finne ut hvordan man skal hjelpe dem. Det gjelder å finne de riktige ledetrådene, ellers kan det bli veldig vanskelig.

Grafikken er ganske fin til å være et indiespill av denne typen, og lydsporet er veldig bra. Til å være et spill der dialog er så viktig, har de valgt noen ganske gode stemmeskuespillere som gjør en utmerket jobb, og platene du kan spille på radioen gir en kul 80-tallsstemning til det hele. PC-versjonen kan spilles i VR med Oculus Quest 2, mens PlayStation VR ikke støttes.

Alt i alt er Killer Frequency et fint lite eventyrspill som jeg stort sett spilte i korte perioder. Det er mye prat - litt for mye til tider, men så får du plutselig en telefon og må løse en oppgave på ganske kreative måter.

Hvis du liker eventyr- og pusselspill der du vil bruke de små grå litt, er Killer Frequency en fin og litt annerledes vri på et spill i den sjangeren. Men det er ikke et spill for alle.