Kjerneregelbok for rollespillet The Electric State

Da Free League Publishing annonserte The Electric State RPG, hadde fans av Simon Stålenhags stemningsfulle kunst og historiefortelling all grunn til å glede seg. The Electric State er mer enn bare et bordrollespill; det er en reise inn i et hjemsøkende vakkert, alternativt Amerika fra 1997, fylt av ødelagte roboter, truende monolitter og melankolien i en verden som går i oppløsning. Jeg har tilbrakt altfor mange kvelder med å studere Stålenhags originale kunstbok, og jeg kunne ikke vente med å få tak i denne grunnboken. Her er hvordan den holder mål.

Free League har alltid utmerket seg ved å lage bøker som er like mye kunstverk som de er spillmanualer, og The Electric State-kjerneregelboken er intet unntak. Hver side drypper av atmosfære, takket være Stålenhags kunst, som er vevd sammen med teksten på en måte som fremhever begge deler. Du finner vidstrakte, øde landskap med surrealistiske maskiner og falmede rester av menneskelig sivilisasjon. Tegningene slår ikke bare an tonen; de er en integrert del av historiefortellingen. Du kan bruke timevis på å bla gjennom boken bare for det visuelle, selv om du aldri har kastet en eneste terning.
Layouten er ren og funksjonell, med en retro-futuristisk estetikk som skriker sen 90-tallsnostalgi. Skrifttyper og grafiske elementer føles autentiske for epoken, noe som gir boken en følelse av innlevelse allerede før du begynner å lese.

Hvis du ikke er kjent med The Electric State, er premisset en unik Stålenhag-vri på postapokalypsen. Året er 1997, og USA har blitt uthulet av en blanding av krig, miljøforfall og fremveksten av nevral VR-teknologi som har gjort store deler av befolkningen inaktive. Enorme droner og livløse maskiner fyller landskapet, og spillerne må navigere i den uhyggelige tomheten i en verden som har mistet sin menneskelighet. Det er ikke Mad Max-kaoset som preger de fleste postapokalyptiske settinger; det er roligere, tristere og dypt introspektivt.
Regelboken gjør en utmerket jobb med å utdype settingen, samtidig som den gir rom for spillerens og spillederens tolkning. Det finnes detaljerte avsnitt om nevrale nettverk, formålet med de ruvende monolittene og de gåtefulle dronene, men mye av historien leveres på en bevisst fragmentert måte, noe som gjenspeiler den usammenhengende, ødelagte naturen i selve verdenen. Dette er en setting som trives med mystikk, og boken er smart nok til ikke å stave alt ut.

Spillet bruker en modifisert versjon av Free Leagues Year Zero Engine (YZE), som har blitt hyllet for sin enkelhet og sitt narrative fokus. Hvis du har spilt Tales from the Loop eller Mutant: Year Zero, vil du kjenne deg igjen i dette systemet, selv om det er skreddersydd for å passe den melankolske tonen i The Electric State.
Spillerne skaper karakterer ved hjelp av et sett med arketyper som Nomad, Scavenger eller Caretaker, som alle er knyttet til settingens temaer om overlevelse og tap. Attributter og ferdigheter kastes ved hjelp av en gruppe d6-er, og suksess avgjøres ved å kaste 6-er. Push-mekanikken - som tillater spillerne å kaste terninger på nytt med risiko for å pådra seg stresspoeng - skaper ekstra spenning, særlig i en verden der ressurser og stabilitet er mangelvare.

Det mest spennende tilskuddet er Memory-mekanikken. Mens spillerne utforsker verden, oppfordres de til å skape og gjenkalle minner, som gir mekaniske fordeler, men som også forankrer karakterene deres i historiens emosjonelle kjerne. Det er en subtil, men genial måte å knytte mekanikken til rollespillet på, og forsterker spillets fokus på personlige og kollektive tap.
Kampene er sparsomme og dødelige, noe som passer til settingen. Dette er ikke et spill som handler om å meie ned horder av fiender; det handler om overlevelse og om å ta vanskelige valg i en verden som allerede er i ferd med å falle fra hverandre. Systemets enkelhet gjør at fokuset ligger på fortellingen og atmosfæren i stedet for på knasende mekanikk, noe som føles helt riktig.

Spelledelsen i The Electric State har stor kreativ frihet, men boken gir gode verktøy for å veilede dem. Det er en solid seksjon om å skape den øde verdenen, fylt med instruksjoner, tilfeldige tabeller og råd om hvordan du kan skape den distinkte blandingen av undring og frykt. Spillet legger vekt på samarbeid, og oppfordrer spillerne til å bidra til verdensbyggingsprosessen, noe som kan gi øktene en mer oppslukende og personlig følelse.
Et av de mest iøynefallende trekkene er måten boken legger opp eventyrdesignet på. I stedet for tradisjonelle oppdrag oppfordres spillederne til å tenke i termer av reiser, møter og vignetter. Fokuset er ikke på å oppnå mål, men på å oppleve verden og gripe fatt i dens mysterier. Det er en forfriskende tilnærming som passer perfekt til spillets tone.

En av styrkene til The Electric State er tilgjengeligheten. Reglene er enkle, og boken gjør en god jobb med å veilede nye spillere og spilledere gjennom karakterskaping, mekanikk og forventningsavklaring. Hvis du kommer fra et tyngre system som Dungeons & Dragons, kan overgangen til YZEs strømlinjeformede tilnærming føles som et friskt pust. Når det er sagt, vil erfarne spillere sette pris på dybden som skjuler seg i spillets enkelhet, spesielt vektleggingen av narrativ og emosjonell historiefortelling.

Selv om jeg elsker denne boken, er den ikke uten feil. Den fragmenterte tilnærmingen til verdensbyggingen er tematisk passende, men kan frustrere spillere eller spilleledere som ønsker mer konkrete svar om settingen. Noen seksjoner føles litt underutviklet, og etterlater hull som kan kreve betydelig GM-improvisasjon.
Selv om spillets fokus på introspeksjon og atmosfære er en styrke, er det ikke sikkert at det appellerer til alle. Hvis gruppen din foretrekker action med høy innsats eller komplekse mekanikker, er dette ikke spillet for deg. The Electric State er et spill som brenner sakte, og de største fordelene kommer fra å lene seg inn i de roligere, emosjonelle øyeblikkene.

The Electric State RPG Core Rulebook er en triumf i tematisk design. Den fanger essensen av Simon Stålenhags kunst og historiefortelling, og oversetter den til en bordopplevelse som er like stemningsfull som den er engasjerende. Free League har nok en gang bevist hvorfor de er en av de beste i bransjen når det gjelder fortellingsfokuserte rollespill.
Hvis du er en fan av Stålenhags arbeid, postapokalyptiske settinger eller spill som prioriterer historie og følelser fremfor mekanikk, er dette et must-have. Det er ikke bare et spill; det er en invitasjon til å tre inn i en verden som føles både fremmed og hjerteskjærende kjent. Bare ikke forvent at det skal holde deg i hånden - akkurat som den verdenen det skildrer, handler The Electric State like mye om reisen som om målet.